Dårlige tider
Det er dårlige tider for kritisk journalistikk hva Liverpool angår.
Det er dårlige tider for kritisk journalistikk hva Liverpool angår. Det begynte litt famlende i år og det gav oss spaltister i det minste en mulighet til å kommentere noen mulige svakheter. Toget kom etter hvert opp i marsjfart og selvtilliten i laget gir utslag i form av overbevisende spill og gjennomførte solide seire.
Vi må tilbake til glanstidene på 70- og 80 tallet for å finne noe som ligner på dagens imponerende forestillinger. VI har tilsynelatende flere gir å velge mellom. Vi henter frem et utrolig press når vi må og maler jevnt og trutt svakere lag i kne. Vi er kort og godt det beste laget i Europa for tiden. Og det er nesten for godt til å være sant!
Det er litt nifst at vår angrepstrio er helt unik. Uerstattelig. Origi er ikke av samme klasse, men han tilfører noe nytt når han kommer inn. Han er uforutsigbar. Av og til keitete og uvenn med ballen og av og til briljant. Jeg skulle helst ha sett at vi hadde enda et alternativ helt fremme - skader kan komme!
Fabinho er blitt en sentral brikke i laget. Han får sine lange ben bort i det meste. Alle lag skulle nok gjerne sett han i stallen. En grovarbeider og ryddegutt som gir enda bedre plass for våre stjerner.
Adrian har vært uhyre viktig for oss. Han er nok ikke av samme kaliber som Allison, men han har hjerte for klubben og ingen kunne gjort det bedre i vikartimene enn han.
Nå venter Chelsea etter at vi har spilt mot Napoli. Det blir to vriene nøtter. Hvis vi vinner begge de to kampene ser jeg for meg en pause som blogger- da vil jeg bare sole meg i glansen en periode.