Rivalisering

Vi har intern rivalisering på jobben.

Meninger om LFC? Send oss et leserbrev

Alle medlemmer kan sende oss Leserbrev. Send ditt innlegg til [email protected] og redaksjonen gjør fortløpende vurderinger av publisering i forhold til kvalitet og nyhetsbildet. Alle blogger står fullt og helt for innsenders regning. Dette er ikke meningen til Supporterklubben eller liverpool.no.

Jeg må slite med to ivrige United-supportere hver dag. På søndag måtte jeg melde et forslag om våpenhvile en uke. «Vi har ingenting å snakke om denne uken noen av oss», meldte jeg. «Enig» var det korte svaret.

At Ole Gunnar Feilskjær skulle få bank av Tottenham på hjemmebane var så sin sak, men at vi skulle toppe det med det pinligste og mest uforklarlige stortap jeg har vært med på, kom som en bombe. Det var vanskelig å tro at det jeg så var sant. Aston Villa, en dumpekandidat i fjor, ikke bare slår oss, men spiller skjorta av oss! Det er realitetene.

De siste årene har vært en stor og lang fest for alle Liverpool-fans. På søndag fikk vi en på kjeften. Og det har vært merkbart langt ut i uken. Skulle så gjerne hatt en ny kamp litt raskt for å se om dette var et reint arbeidsuhell.

Min reisekamerat gjennom mange år til balløya er dessverre Spurs-fan. Vi har ikke kunnet snakke skikkelig sammen siden finalen i Champions League. I hvert fall ikke om finalen og et tap for Tottenham som aldri kan hevnes. Han var selvfølgelig den første som ringte meg på mandag. Så langt det er mulig ble denne søndagen et slags vendepunkt i våre 50 år med fotballdialog. Nå var han skikkelig oppesen igjen og det er jo forståelig.

Det var vel ikke mulig å komme mer ned på jorda enn det vi opplevde søndag kveld. Nå står altså Ancelottis menn klare på Goodison til å fortsette ydmykelsen. Eller kanskje Mané og Shaqiri kunne ta en tur til Goodison å hilse på den blå gjengen i løpet av et par dager.