Killerinstinktet mangler
Nok en kamp uten tre poeng og kanskje mer oppsiktsvekkende; tredje kamp på rad uten nettkjenning!
Ønsket mitt ble til en viss grad oppfylt med intenst press og stort ballinnehav, men man fikk dessverre også mer av det samme i form av få store sjanser og total mangel på kliniske avslutninger.
Oppgjøret mot United føyer seg bare inn i rekken av kamper den siste tiden. Første 20 minuttene så vi litt av det presset og spillet som kjennetegner Liverpool når de er på sitt beste. Motstander får rett og slett ikke være med på leken. Man har full kontroll, det er et fantastisk gjenvinningsspill, og Liverpool vasker fram noen gode sjanser, først og fremst fordi man vinner ballen når United er i ubalanse, og man stresser dem i en slik grad ar de har mer enn nok med å rense unna i startfasen.
Problemet er avslutningene, for det skorter jo ikke på mulighetene. Innleggene og den siste pasningen er ikke helt som før, men likevel. Man må kunne forvente mer av den berømte fronttrioen!
Spesielt Firmino gjør seg igjen skyldig når det kommer til tafatte og veike avslutninger. For et par sesonger siden hadde den sympatiske og fikse brassen scoret på mulighetene han fikk i 1.omgang, for det er store sjanser! Han kunne også spilt til bedre plasserte medspillere som hadde stått for nær blank kasse. Istedenfor ender det altså med noen altfor svake og jeg vil nesten si uinspirerte skuddforsøk. Nå har det vært en debatt om Firminos avslutteregenskaper en stund, og det er det en grunn til.
Det begynner å bli lenge siden han var en skikkelig scoringstrussel, og det går også lenger tid mellom assists og involveringer som ender i scoringer for de helrøde. Jeg har alltid likt og liker fortsatt Bobby, han har vært en briljant spiller og en viktig brikke i Liverpools suksess under Jürgen Klopp, men nå syns jeg ikke han bidrar nok til at Liverpool kan slå seg til ro med situasjonen.
Det er ingen tvil om at Klopp har vært i forkant da han adresserte den manglende uttellingen i angrep i siste del av mesterskapssesongen med å signere Diogo Jota. Det ble en umiddelbar suksess, og portugiseren skal ha sin del av æren for at Liverpool fortsatt er en del av tittelkampen, med intelligent angrepsspill og ditto avslutninger, før også han dessverre fikk en alvorlig kneskade mot Midtylland.
Noe sier meg at Jota kunne vært en avgjørende faktor for Liverpool i perioden vi har vært inne i, og at den smarte angrepsspilleren hadde utnyttet noen av mulighetene som bød seg den første halvtimen i kampen mot Manchester United. Det blir selvsagt spekulasjoner, men det er ingen tvil om at fronttrioen vår er helt ute av flytsonen, og det har ikke vært tilfelle før. Det har alltid vært en eller to som har gravd fram scoringer. Mané var f eks den spilleren i flere kamper ifjor, når Firmino og Salah var ute av form. Salah kom igang igjen, men det har altså ikke Firmino gjort på veldig lenge.
Mangler trusselen
Sammenligner man dette oppgjøret med fjorårets, er det egentlig ikke så mye som skiller. Dominansen til hjemmelaget er stor, man misbruker gode sjanser i starten av begge omganger, og bortelaget har noen sporadiske tilløp og et par målsjanser på kontringer og dødballer. Forskjellen er at Liverpool er sårbare på defensive dødballer grunnet lavere gjennomsnittshøyde, og ditto mangler trusler på offensive dødballer.
Heldigvis gjorde vår sisteskanse for en gangs skyld noen gode redninger mot United. Nå har jeg muligens selektiv hukommelse, men jeg kan ikke huske sist en Liverpool-keeper har stått fram og hatt avgjørende betydning i våre innbyrdes oppgjør mot erkerivalen i øst de siste 10-15 årene. Jeg kan derimot huske opp til flere nordvest-derbys hvor en David De Gea har vært både høyt og lavt med flere fantastiske opptredener mot Liverpool.
Dødballer og innlegg var flere ganger redningen i mesterskapssesongen. En forløsende heading fra Matip, Mané, Firmino eller Van Dijk på et presist slått innlegg eller corner fra Trent Alexander Arnold. Det ble avgjørende i fjorårets oppgjør da Van Dijk steg til værs og headet ballen i mål på en corner.
Den trusselen er ikke like stor nå og når fronttrioen ikke leverer varene, går vi gjennom en svært frustrerende periode!
Det er bare å krysse fingrene for at noen finner scoringsformen igjen, marginene går vår vei og at Diogo Jota blir skadefri og tilgjengelig for spill så raskt som mulig! Med Alisson i mål, Thiago på midtbanen og de kvalitetene i grunnspillet man tross alt fortsatt viser, må det vel snart være et tidsspørsmål før dette snur.
Det må skje ganske raskt, hvis ikke risikerer man å bli hektet av gullkampen i løpet av kort tid. Topp fire og Champions League er heller ikke noe man skal ta for gitt om ikke scoringsproblemet snart løser seg .
Hvis Liverpool får igang Matip og Jota i nærmeste framtid, tror jeg imidlertid vi går en hyggelig vårsesong i møte, men da må det bli slutt på sløsingen og killerinstinktet vekkes til liv igjen!