Leserbrev: Kortslutning til høyre!

Poengmessig langt unna normalen i Klopps regjeringstid på Anfield i Premier League-sammenheng, men spillemessig har ikke sesongstarten nødvendigvis vært så prekært dårlig som mange skal ha det til, med ett eller to unntak i Napoli og 1.omgang mot Brighton.

Nå er det selvsagt sammensatte årsaker til Liverpools uvanlig svake poengfangst i Premiee League, men én skadet spiller har fått lite oppmerksomhet i så måte. Uansett mener jeg altså at det spillemessig ikke har vært helsvart. Selv om det er mager trøst og kanskje på grensen til patetisk, har jeg likevel tatt et lite tilbakeblikk på poengtapene i sesongstarten.

Hvis man tar for seg Liverpools fire uavgjort-kamper mot Fulham, Palace, Everton og Brighton kunne alle disse endt med sier om man hadde hatt fru fortuna og noen flere dommeravgjørelser på sin side. Etter den glimrende generalprøven mot City, var det selvsagt en spillemessig nedtur mot et heltent Fulham i London, men man skapte likevel mer enn nok til å vinne. Man husker også to tvilsomme dommeravgjørelser som gikk i Liverpools disfavør i forkant av begge scoringene til hjemmelaget.

Mot Crystal Palace spiller man en god kamp, men blir som vanlig straffet hardt og liggende under etter et av motstanders første angrep i kampen. Darwin blir også utvist, men man greier likevel nesten å snu kampen med 10 mann. Stang ut og forspilte sjanser i bøtter og spann ga uansett dårlig betalt og uavgjort til slutt.

Lokaloppgjøret mot Everton på Goodison Park var som lokaloppgjør pleier å være - sjelden en spillemessig høydare, men en kamp hvor innsats og spill på kanten til det lovlige dominerer med sjanser begge veier. Man slipper igjen til noen store, men skaper enda flere rett vei og med normal uttelling hadde Liverpool også vunnet her.

Brighton på Anfield er unntaket. Etter en fryktelig 1.omgang, snur Liverpool kampen i en god 2.omgang, men gir på tampen bort en scoring slik at det blir nok et uavgjort resultat. Her var poengtapet tross alt helt fortjent, men på en annen dag med normal defensiv trygghet, kunne dette også endt med 3 poeng.

De to tapene i tradisjonelt vriene bortekamper mot Man.Utd og Arsenal kunne også endt annerledes utifra spill, sjanser og VAR. På Old Trafford gjør Klopp en sjelden tabbe i laguttaket og mønstrer en midtbane bestående av Hederson, Milner og Elliot. En unødvendig gavepakke til et desillusjonert United som ser sitt snitt til å gå i strupen på erkerivalen. De blir umiddelbart forært en kjempesjanse og scoring etter sedvanlig svake defensive involveringer fra flere på Liverpools høyreside. Etter at United får en sjelden kontringsmulighet i begynnelsen av 2.omgang, står det plutselig 2-0. Liverpool jobber seg inn i kampen, har et ballinnehav på 70-30 og kunne med litt marginer også fått med seg et poeng her, men det ble med Salahs ene redusering.

Arsenal på Emirates er litt av det samme. Etter åpningsminuttene ligger Liverpool selvsagt under, men kommer sterkt utover i omgangen og utligner helt fortjent mot ligalederen. Så glipper konsentrasjonen igjen og vips 2-1 til vertene, før Liverpool og Firmino utligner etter et glimrende angrep. Så virker dette å være sesongen hvor man heller ikke får noe gratis av de sortkledde, og hvor skadene florerer på viktige spillere. Det går an å argumentere for at Liverpool blir snytt for straffespark i 1.omgang og at straffen som Arsenal får og som avgjør kampen, er av den meget tvilsomme sorten.

Spillemessig var det imidlertid ikke så ille mot laget som topper tabellen heller. På samme måte som at lag som er i flytsonen har marginer og dommeravgjørelser med seg, vil ofte lag som sliter få disse mot seg. Man erindrer fra tidligere sesongstarter under Klopp hvor spillet til tider på ingen måte har vært brilliant, men hvor man likevel gravde fram resultater etter sene scoringer og marginer som gikk de rødes vei. På samme vis har skadene en tendens til å oppstå hyppigere hos lag som sliter med formen.

Så er det selvsagt ingen tvil om at noen av Liverpools bærebjelker har levert langt under pari. Salah, Van Dijk, Fabinho og ikke minst Alexander-Arnold har ofte vært negativt involvert i forbindelse med baklengsmålene. Det har kanskje ikke blitt snakket så mye om, men jeg tror skaden på Konaté har vært ulykksalig for Liverpool og synliggjørende for Trents åpenbare defensive svakheter. Joel Matip har lenge vært en av mine favoritter, men heller ikke han blir raskere med årene, og trenger avlastning for å prestere og unngå slitasjeskader. Kameruneren har ikke lenger fysikken og farten til å dekke de store rommene Trent etterlater seg, og når Joe Gomez har hatt en alle tiders mulighet til å spille seg inn i midtforsvaret, har engelskmannen rett og slett mislyktes med det. En restituert Konaté i spann med Van Dijk vil gjøre forsvaret mer robust, og han vil ikke minst bidra til å gi bedre dekning til høyre i forsvaret med sin store fart og enorme fysikk.

Dette har isolert sett vært Liverpools største problem denne sesongen; en høyreside som har "kortsluttet" både defensivt og offensivt. I første rekke handler dette om samhandlingen mellom Salah og Alexander-Arnold som ikke har fungert slik vi har blitt bortskjemt med, men også om en midtbane og et midtforsvar som ikke i like stor grad som tidligere sesonger har vært i stand til å kamuflere svakhetene og formduppen til to av lagets giftigste offensive bidragsytere, ved at gegenpress og intensitet ikke har vært av vanlig standard. Det samme skjedde i korona-sesongen hvor skader og formdupp på sentrale spille gjorde at Liverpool bare med et nødskrik kom seg inn blant topp 4.