Et lite stykke menneskelighet

I en finale der sjansesløseriet aldri så ut til å ende, og der VAR grep inn de gangene ballen havnet i nota, måtte det bli straffespark-konkurranse til slutt. I ordinær spilletid virket spillerne på begge lag vaksinert mot å score mål. I straffespark-konkurransen var de vaksinert mot å bomme. Til slutt måtte keeperne i aksjon. Caoimhin Kelleher sa han bare konsentrerte seg om å treffe ballen, det ble et nydelig mål. Da Kepa Arrizabalaga blåste ballen himmelhøyt over mål kunne vi i rødt nok en gang slippe jubelen løs.  

Selv har jeg aldri jublet så høyt for å vinne den cupen som har blitt kalt både melke-cupen og Coca-Cola-cupen. Noe spesielt lå bak denne gangen: En spinkel ire som egentlig ligner mer på en kontorist enn en profesjonell fotballspiller og en menneskelig tysk trener.

• Har vært de mest pålitelige på vei til sitt første trofé med Liverpool

Askeladden ble matchvinner

Caoimhin Kelleher kommer fra Cork i irland. Liverpool kjøpte han fra den ukjente klubben Ringmahon da han var 16 år, etter at Manchester United hadde veid Kelleher og funnet ham både for lett og lav. I går kunne Kelleher, spissen som bestemte seg for å stå i mål da han var 14 år, heve Carabao-trofeet over hodet på den store verdensscenen, Askeladden ble mot alle odds matchvinner og vant prinsessen og halve kongeriket.

Det var mange som hevet øyenbrynene da lagoppstillingen ble kjent. En av de mest markante kritikerne av Klopps valg kom fra egne rekker. Jamie Carragher kunne ikke forstå hvorfor Liverpool ikke gjorde det samme som Chelsea. Kepa Arrizabalalga hadde som Kelleher for Liverpool stått for Chelsea i utslagsrundene. Nå var det finale, førstekeeper Mendy skulle stå. Toppfotball handler om å vinne mente Carragher, og i en finale skal de beste spille, keeperplassen var intet unntak.

I Liverpool sitter imidlertid en helt spesiell herremann ved roret. «Livet må være rettferdig, i hvert fall noen ganger, selv i profesjonell fotball bør det være rom for sentimentalitet. Caoimhin Kelleher er en ung gutt som har spilt hele veien i turneringen, hva gjør jeg? Jeg er to ting, en profesjonell fotballtrener og et menneske og mennesket i meg vant», sa Jurgen Klopp da han skulle begrunne valget sitt.

Klopps budskap er som balsam for sjelen, det er som et beger med vann i den brennhete ørkenen. Menneskeligheten får nemlig trangere og trangere kår i den internasjonale fotballen. I denne verden er sentimentalitet et stadig mer fremmed begrep.

• Thiagos skade er ikke alvorlig

Chelsea falt for eget grep

Chelsea byttet ut Mendy 3 minutter før straffesparkkonkurranse til tross for at afrikaneren kanskje hadde stått sin livs kamp, Mendys akilleshæl var at han bare hadde reddet 2 av de siste 32 straffesparkene. Kepa, som hadde stått mellom stengene hele turneringen, hadde en langt bedre statistikk. Verdens kanskje beste keeper, Allison Becker, ble sittende på benken gjennom hele kampen. Denne gangen var det en ukjent ires tur. Kelleher scoret det avgjørende straffesparket, Kepa brente sitt. Menneskeligheten opp mot toppfotballens kanskje mektigste verdi: Å maksimere vinnersjanser; og vant! Chelsea falt for eget grep. Caoimhin Kelleher ble beviset på at det «human factor» fortsatt spiller en rolle i den internasjonale toppfotballen.

Gjennom den høydramatiske kampen spilte det fremste uttrykket for umenneskeliggjøringen av fotballen igjen en sentral rolle. Vi hoppet og danset da Matip stanget inn 1-0. Vi burde visst bedre, men vi glemte oss helt av i øyeblikket. Video assistant referee hadde funnet noe igjen. Det enkle spillet som vi elsker er i ferd med å bli så komplisert at selv spillerne er forvirret. Aldri før i i fotballens historie har man hatt større fokus på avgjørelser. Man kunne ikke lenger overlate kampledelse til vanlige mennesker. Det stod for mye på spill. Resultatet er umyndiggjorte dommere med tunge flagg og rasende midtstoppere som må løpe mye mer, mens de venter på flagget som aldri kommer.

Da vi så Kelleher løpe mot fansen kunne vi kjenne på en gjenklang innerst i sjelen. Et lys av menneskelighet midt i umenneskeligheten. «Jeg var en idiot», sa Carragher etter kampen. I en tid som denne er det ikke bare toppfotballen som sårt trenger et lite stykke menneskelighet og en erkjennelse av at man har vært en idiot.

• – Vi snakker ikke mer om finalen