Jeg ville startet med samme lag som mot Spartak, mot Newcastle, men Sturridge, Wijnaldum og Gomez inn for Firmino, Can og Alexander-Arnold var nyanser. Da snakker jeg om utespillere. Noe godt tiltak for stabiliteten var det ikke fra Jürgen Klopp, og ingen av de tre som kom inn la inn noen god søknad for uttak neste gang.

Med Joe Gomez rett inn på høyrebacken, kan vi da tolke det som at Gomez, Matip, Lovren og Moreno er den nå foretrukne bakre fireren til Jürgen? Ikke veldig betryggende, men etter en halvtime falt jeg uansett for fristelsen til å tenke at det var da himmelvid til forskjell på et lag midt på tabellen på hjemmebane, og et lag som er på halen av topp seks.

Liverpool hadde kanskje ikke vasset i sjanser, men likevel flere enn forventet etter at jeg hørte vår manager før kampen påpeke at Rafa hadde skapt et Newcastle oppe i nordøst som tillot motstanderen få muligheter. De var mange og store nok til å gi følelsen av at fulltrefferen fra Philippe Coutinho var det minste som de røde fortjente.

I neste sekund tillot jeg meg å kikke på tabellen. 4.plass med dårligere målforskjell enn Tottenham, med de to poengene pr. kamp som nesten alltid gir topp fire, og et lite hestehode foran Chelsea og Arsenal. Det hadde vært helt alright.

Billig baklengsmål

Jeg pleier ikke å «jinxe» slik, men fratar meg alt ansvar denne gangen, for at Liverpool slapp inn et mål bare noen få minutter senere. En kamerat tekstet meg at sa han som 46-årig midtstopper ville vært flau over det baklengsmålet.

Måten målet kom på var typisk for den sårbarheten som «Klopp-fotballen» gir, ifølge ekspertene. Med backene høyt oppe står to midtstoppere alene igjen på midtstreken og risikerer en vanskelig oppgave hvis motstanderen vinner ballen og spiller hurtig framover.

Min karriere som midtstopper er ytterst begrenset og lite sagnomsust, men født treg fikk jeg gjerne ansvaret for å prøve å dirigere en bakre firer. Det var å få de andre hurtig ut, og så valgte du selv om du skulle rykke ut samtidig for å skape en linje som enten stilte motstanderen i offside eller i det minst ville kreve presisjon ved gjennomspill, eller du valgte å skaffe deg dybde for bedre å kunne håndtere et gjennomløp.

Sjekk Matip og Lovren mot Newcastle, de står på midtstreken og begynner begge å rygge når Shelvey har ballen upresset og legger an til å spille fra Joselu. Hvor er samarbeidet mellom de to midtstopperne, om at de enten rykker ut eller en holder igjen? Nå er ikke Joselu noen Jamie Vardy og Matip gjør en bra jobb med å ta han igjen, og kan hevde han er uheldig da hans desperate forsøk på klarering treffer spissen i leggen og triller inn i hjørnet, men det gjør det bare enda mer skremmende når man for eksempel i de to neste kampene møter spisser som Lukaku og Kane.

Det virket veldig billig og fletter seg inn i rekken av mål som Liverpool har sluppet inn, og medført poengtap i kamper hvor det har vært spillemessig overtak. Joselu har for øvrig havnet i min «lille sorte bok» etter at han fikk et par knotter i låret fra Mané (tror jeg), kastet seg ned som om han var skutt og spratt opp igjen da han skjønte at filmingen ikke bidro til å få en annen profesjonell fotballspiller utvist.

Kostbar Sturridge-miss

«Vi bør score tidlig i 2.omgang ellers blir dette svært vanskelig», tenkte jeg i mitt stille sinn. Det er mulig å finne mye positivt med dette laget til Klopp, men å avgjøre kamper sent er ikke en av dem. Etter 75 minutter har Liverpool denne sesongen nettet en gang, mens motstanderne har gjort det seks ganger.

Det skulle ha skjedd etter 49 minutter, da Daniel Sturridge ble forært en stor sjanse av Clark hos Newcastle. Med Sturridge mister du noe av det presset som Firmino gir, og som igjen gjør andre gode, men Daniel er god foran mål. Vel, det var for å ta vare på slike sjanser at han var på banen, og hvis han ikke lenger kan garantere det er det snart ut.

Resten av kampen var dårlige greier. Jeg så TV-kameraene ved en anledning fokuserte på James Milner, trolig først og fremst fordi Joe Gomez ikke hadde noen god kamp på høyrebacken. Alberto Moreno var igjen bedre på andre siden, men han ble også stresset til tider etter pause da gjestene slapp opp for ideer og hjemmelaget begynte å lukte en aldri så liten mulighet for noe seiersblod.

Jeg er ingen stor fan av Milner som back, men jeg kan forstå det. Mye skjedde på siden til Gomez, hvor han villig var med fremover men hadde en lav prosent med innleggsforsøk som kan betegnes som gode. Bakover hang han heller ikke med hele tiden og jeg mente han burde ha blitt byttet ut da han fikk gult kort for en nokså vill «takling». Til hans kreditt greide han å stramme seg noe opp den siste halvtimen, men jeg ville ha følt meg tryggere med en rutinert spiller som James Milner.

Wijnaldum har ikke hatt noen god sesong, men Klopp mente kanskje at en kamp mot gamleklubben ville tenne ham litt ekstra. Det hadde nær gitt en tidlig scoring, men utover i oppgjøret tok jeg meg i å savne drivet til Emre Can.

Må ha bedre uttelling

Mané, Sturridge og Salah ble byttet ut, for Solanke, Firmino og Oxlade-Chamberlain. Spesielt de to første har ingen grunn til å beklage det, da de begge var svake og Sadio Mané kanskje gjorde sin svakeste innsats med en liverbird på brystet, men hvor mange trodde at det mannskapet som avsluttet kampen skulle få hull på byllen?

Nå burde Alex Oxlade-Chamberlain ha gjort det, med en stupheading helt mot slutten. Det hadde ikke minst han hatt godt av, etter en nesten bemerkelselsverdig svak start på Anfield. Allerede viskes det om at de £40M ville gjort bedre nytte på en midtstopper. Et seiersmål på St. James’ Park kunne frigjort mye av det presset og den frustrasjonen han nok føler så langt.

Jeg følte meg sikker på at Liverpool ville vinne i nordøst, etter flere kamper uten marginer på rød side. Denne gang kan en ikke klage på små marginer, men heller erkjenne at dårlig uttelling på sjansene og nok et tilfelle av svakt forsvarsspill ble kostbart.

Fra å være inne blant topp fire betød et manglende seiersmål at vi nå er rett utenfor topp seks. Det er en luke fram til Manchester-lagene, mens storlagene fra London er godt innenfor rekkevidde. Det er ingen krise, men det gir mindre slingringsmonn enn hva som hadde vært tilfellet om vi hadde kunnet vinne ligakamper mot Watford, Burnley og Newcastle. Nå venter Manchester United, Tottenham, Huddersfield og West Ham i ligaen, samt et dobbeltmøte mot Maribor i Champions League, i neste bolk før flere landskamper. Vi må ha bedre uttelling der, enn tilfellet har vært i september og på den første dagen i oktober.

Det som kunne ha vært helt alright, er ikke lenger helt alright.