Å reise seg igjen

Det føltes veldig komfortabelt, og så kom knyttneven(!) Etter tre og en halv måned uten tap fikk Liverpool seg en vekker på sørkysten.

Tottenham 5-0 mot Swansea, Arsenal 5-1 mot West Ham, og en følte et visst press på at Liverpool også måtte vise seg fram i Bournemouth. Dette er en hard liga, en kan ikke søle bort mange poeng mot lag fra nedre halvdel.

1.omgang, no problems. 2-0 var heller for lite. Noterte en form for ironi med at Liverpool svermet rundt 16-meteren til Bournemouth i 20 minutter, og så scoret Sadio Mané og Divock Origi på to lange fremspill fra Emre Can og Jordan Henderson.

Det ble litt jevnere det siste kvarteret, men pytt, Karius vil ikke ha behøvd å ta på noe mer gelé for å få sveisen til å sitte. Midtbanetrioen Can, Wijnaldum og Henderson jobbet knallhardt og lot knapt Bournemouth få låne ballen. Sadio Mané er fortsatt ikke i form, men han er en type som kan bidra selv om touchen ikke sitter. Et mål og en målgivende bevis godt nok på det.

Roberto Firmino løp mye, men har også hatt bedre dager. Jeg var allerede halvveis oppe av stolen da Nathaniel Clyne fikk til et av sine bedre innlegg, men Divock Origi fikk ikke satt ballen i mål. Noen minutter etter tredde han ballen inn mellom stolpene fra skrå vinkel, etter en hjerneblødning fra keeper Boruc, og som så mye vanskeligere ut. «A scorer of great goals, not a great goalscorer» - vel, kanskje vil historien vise noe annet, men det var setningen jeg tenkte på etter 1.omgang.

I midtforsvaret hadde Lucas en bortdribling omtrent på midtstreken, men også en av de brytningene som han har vist i de siste kampene som midtstopper, hvor han tar rennafart og snapper ballen fra motstanderen og dermed er i full gang med å starte et angrep. Lucas er en god midtstopper når han er på tærne, nok ikke fullt så god når han er på hæla skulle det dessverre vise seg.


Foten av gassen

«Vi sluttet å spille», sa Klopp. «Vi forsvarte oss for dårlig helt fra fronten», så jeg Roy Evans kommenterte. Jeg har ingen analyse klar, men jeg vet det føltes uttrykt når Bournemouth satte i gang et sjeldent angrep.

Det kunne vært dømt straffe da Firmino bommet på en takling inne i feltet og hjemmelagets spiller benyttet sjansen til å løpe inn i beinet hans. Et stykke ut i 2.omgang nærmest snublet James Milner inn i motspiller og Bournemouth fikk muligheten fra straffemerket. Personlig er jeg enig med dommer’n. Jeg har sett det bli sagt at situasjonen startet med en svak heading fra Lovren, men må innrømme at det erindres ikke. Det var likevel en følelse av at Liverpool tok foten av gasspedalen.

3-1 etter ei kula fra Emre Can og trykket på gassen virket ikke så viktig likevel. Emre er god når han er sint, og han var ganske forbannet på Dean Court. Det burde ha vært mer enn nok. Det hører også med til historien av at vår venn Boruc nær hadde rotet med seg en corner fra James Milner over egen strek. Da ville overskriftene vært om en annen keeper enn hva tilfellet til slutt ble…

Det ble en historie om Loris Karius, mens Bournemouth vil ha sin egen versjon om Ryan Fraser. En innbytter som er kort i lortefallet, som de sier i Trøndelag, og kvikk i føttene. Nå kjenner jeg ikke særlig til herr Fraser, men ser ikke bort i fra at karrieren kan komme til å handle nokså mye om «den søndagen da han var hovedpersonen bak snuoperasjonen mot et Liverpool som ledet 3-1».

Loris Karius

Tre baklengs til på et kvarter, jeg skal ikke hevde jeg så den komme. Jeg mener jeg har lest et sted at Bournemouth er det laget som er nærmest Liverpool i løpemeter denne sesongen. Det så ikke sånn ut i 1.omgang, men da gjestene skulle prøve å stå imot etter hvert som det var opplagt at spillere og fans hos Bournemouth luktet blod, var det ikke like mye sprut hos spesielt trioen på midten.

I det hele tatt virket Liverpool å komme på halvdistanse over hele banen, alliert med at ballen ble mistet for ofte og så denne Fraser da. Lovren og Lucas kunne ikke stå og lese spillet lenger, de måtte ut på løpeturer og de måtte ta dueller inne i feltet. Det virker litt feil å henge Lucas Leiva ut til tørk, men det er liten tvil om at der og da virket forfallet til Joel Matip mer betydningsfullt enn du hadde trodd på forhånd. Dejan Lovren greide heller ikke å ta sjefsrollen. Kanskje blir det både en offensiv spiller og en midtstopper som kommer inn i januar?

Og så var det Karius. Jeg opplevde Bruce Grobbelaar og tro meg, han var skyld i langt flere poeng enn Loris i sin første halve sesong på Anfield. Da han fikk kniven på strupen av Bob Paisley hadde han personlighet og selvtillit nok til å respondere. Loris Karius må gjøre det samme, selv om jeg innerst inne skjønner hva Jamie Carragher sier når han ikke har sett noe positivt ved tyskeren med keeperhanskene så langt.

Jeg tror mange mener at Simon Mignolet ville gjort en mer stødig jobb pr. i dag, men Jürgen Klopp har satt seg i en posisjon hvor det virker ganske utenkelig at han setter ut sitt førstevalg etter én skjebnesvanger dag.

Karius må reise seg, sammen med resten av laget. Treet vokser fortsatt ikke inn i himmelen, hvis noen med helrøde sympatier hadde begynt å tro det. Forhåpentligvis greier både lag og fans å legge dette bak seg så fort som overhodet mulig.