Torbjørn Flatin ser på tiden til Ian Ayre i LFCEt lokalt ansikt er borte

Han var med som en del av kjøpelasset til Fenway Sports Group (FSG), eller New England Sports Ventures (NESV) som det het den gangen i oktober 2010. Det etter at han var en ikke ubetydelig del av et trekløver med styreformann Martin Broughton og felles direktør Christian Purslow.

Det vil og skal Ian Ayre alltid bli husket for, at han var med å felle «cowboyene» Tom Hicks og George Gillett på et tidspunkt hvor Liverpool Football Club nærmet seg grøfta.

Kjente de lokale

Det er grunn til å hevde at Ian Ayre er omstridt. Du ser ham for deg som den freidige scouseren med gode talegaver og alltid med øynene åpne for en god handel. De som har besøkt Merseyside ofte vil kjenne til typen.

Ian kjente til menneskene på Merseyside, selv om han har vært en bereist herre i sitt liv, og han kjente Liverpool Football Club. Hvis det er noe som bekymrer meg når han nå slutter som daglig leder vil det være det.

Han er en forretningsmann, men han ville også genuint at Liverpool skulle ha suksess ute på det grønne gresset. Han visste hva de lokale ville ha og hva de stod for. Da skal det legges til at det er supportere som vil fnyse av et slikt utsagn, som ønsker ham dit pepperen gror og gliser for seg selv når de legger ut et bilde av en daglig leder sittende på sin Harley Davidson.

Involvert både sportslig og kommersielt

Hvorvidt John Henry og hans menn i FSG ønsket å ha med Ayre som en lokal link vites ikke, men det er nærliggende å tro. En mann som kjente klubben og engelsk fotball. Ikke minst fordi Ayre fikk ansvaret med å forhandle fram kjøp og salg, i tråd med hva Rick Parry hadde gjort tidligere.

Ayre hadde først tittelen «kommersiell direktør» og fikk i stand en lukrativ avtale med banken Standard Chartered som klubbens draktsponsor, ikke minst gjennom sine mange kontakter i Østen.

På utsiden hadde Ian Ayre dermed to meget omfattende stillinger, og det bare bekreftes av hvordan det er blitt agert i ettertid. Sommeren 2012 kom amerikanske Billy Hogan inn som ny mann til å ta seg av sponsoravtaler, og inntektene på den posten har skutt i været siden. På omtrent samme tid ga FSG sin president, Mike Gordon, beskjed om å ha overoppsyn med alt som skjedde på Anfield.

Ian Ayre var med når nye managere skulle presenteres, når nye sponsoravtaler ble gjort kjent, når stadionplaner skulle frem i det offentlige lys, men en satt med inntrykket av at de som styrte fra Boston i størst grad hadde link direkte til sine folk på Merseyside.

«Min personlige oppfatning er at du kan ikke ha «dem og oss» i noen fotballklubb. Du kan ikke ha fullstendig avstand mellom hva som skjer innen fotballen og hva som skjer med forretningen.» Tenker Ayre her på den avstanden som virket å være fra Boston til ham selv på Merseyside?

Kanskje er det kynikeren i meg som tar overhånd, men jeg er ikke så sikker på at FSG noen gang helt stolte på Ian Ayre.

Ikke knirkefritt med kjøp og salg

Butikken Liverpool FC gikk bra, og Ian Ayre skal nok ha sin rettmessige ære for det, selv om det virket for alvor å bli fart i inntektene etter at Billy Hogan kom inn. Et navn som nok blir kastet opp i hatten når kandidater til ny daglig leder blir nevnt.

Angående kjøp og salg har ikke ryktet til Liverpool FC vært det beste de siste årene. Mye av kritikken falt ned på Ian Ayre når spillere som hevdet å være nære en overgang til Anfield aldri kom, eller sentrale menn i troppen ble solgt billig.

Opp i alt dette hadde en tidlig fotballdirektør Damien Comolli, transferkomiteen, mens Jürgen Klopp er den fjerde manageren etter at FSG kom inn. Hvor stor skyld Ian Ayre hadde når Liverpool slet på overgangsmarkedet er vanskelig å vurdere, men totalt sett så vil ikke historien fortelle at det gled knirkefritt.

Nå var Ian her også sist sommer, da det ble et godt transfervindu med Jürgen Klupp, så kanskje det taler til hans fordel.

Ble skjøvet ut

Ikke unaturlig ble Ian Ayre kontakten til de lokale supporterne på Merseyside. Han hadde også fått tittelen «daglig leder» i 2013 og var med på møter både med en supporterkomité opprettet i klubbens regi i tillegg til møter med lokale supportere.

Meldinger om at klubben og Ayre ikke var villig til å lytte til lokale fans nådde sin absolutte høyde da klubben annonserte sine billettpriser for sesongen 2016/17. Avgjørelsen om at du måtte betale opp til £77 for en vanlig kampbillett ble møtt med forakt av fansen. En langt større differensiering av prisene vil ha hatt sitt hjem i Boston, men en vil samtidig anta at Ian Ayre vil ha blitt rådført angående de forventede reaksjonene.

Til hjemmekampen mot Sunderland bare noen dager senere, i februar 2016, marsjerte over ti tusen mennesker ut av Anfield før kampslutt. Et tilsynelatende sjokkert FSG brukte ikke lang tid på å skrinlegge alle nye planer for billettpriser, og heller fryste de daværende prisene i to år fremover. Daglig leder Ian Ayre måtte ille berørt prøve å forklare som best han kunne på klubbens vegne.

Det var møter som ble holdt uten Ian Ayre, og var det tilfeldig at han noen dager senere annonserte at han sluttet som daglig leder i Liverpool etter sesongen 2016/17 og ville begynne i en tilsvarende stilling i TSV 1860 München?

Det at Michael Edwards i november ble utnevnt til sportsdirektør med ansvar for å forhandle om transfers og spillerkontrakter, og at Ayre nå trekker seg helt ut tre måneder før det som tidligere var annonsert, styrker oppfatningen om at Ian Ayre ble skjøvet ut av LFC, mer enn at han gikk av egen fri vilje.

Amerikansk hold

I forbindelse med dagens avskjed mente Ian Ayre at han fikk oppfylt sine tre mål som leder i Liverpool Football. Å gi klubben tilbake en god økonomi, få orden på stadion, og å bringe de røde tilbake i toppen sportslig.

Liverpool FC har vært gode kommersielt etter at FSG kom inn, og Ian Ayre er en del av det. Klubben står på bokstavelig talt solid grunnmur, ikke minst etter at nye Main Stand er på plass. Han skal få huket av de to punktene, selv om det blir i overkant svulstig å si at det stod og falt på daglig leder.

Hvorvidt han har ansvaret for at Liverpool er blitt et topplag på banen er langt mer diskutabelt. Ian Ayre kom til Liverpool FC i 2007, og en rask opptelling viser at klubben siden den gang har vunnet en ligacup. Jürgen Klopp som ny manager vil det være få røde supportere som beklager pr. i dag, men jeg tviler på om Ian Ayre tør å påberope seg mye av æren for den ansettelsen.

Nå venter vi i spenning på hvem som blir ny daglig leder i Liverpool FC, men historien så langt har vist at Fenway Sports Group med Henry, Werner og Gordon synes å sette mest lit til folk man kjenner godt til. Damien Comolli var også en som ble ansatt etter anbefalinger fra amerikansk hold.

Tiden hvor en scouser fronter Liverpool FC, slik Ian Ayre har gjort i nærmere et tiår, vil nok trolig være forbi.