Det var vel spilt omtrent en time av kampen mellom Liverpool og Sevilla. Det stod 2-1 på de enkle lystavlene på Anfield og kunne, og kanskje burde, ha stått både 4-1 og 5-1. Liverpool kom til gode sjanser, men sløste med dem. Sevilla kom ikke til sjanser, men begynte å nærme seg gode situasjoner rundt straffefeltet til de røde, og mer skulle det ikke til før engstelsen begynte å bre seg blant hjemmelagets trofaste på tribunen.

«Dette er et lag bygget for å score» sa kommentatoren på BT Sport, og det synes jeg var en ganske så treffende bemerkning. Laget til Klopp ER bygget for å score mål. Dessverre ser det ikke ut som et lag som er bygget for å hindre mål andre veien.

Utligningen til Sevilla etter 72 minutter var urettferdig sett på bakgrunn av spill og sjanser, men ikke veldig overraskende da den kom. Vertene virket å ha løpt av seg det største trykket da 2-2 var et faktum, rytmen kom aldri igjen, og faktisk var spanjolene mot slutten like nærme seier som Pool.

Det er artig å se på Liverpool, men det spørs i lengden hvor moro det er å se på kamper som domineres og så ender 2-2. Det positive er at mannskapet til Klopp har et angrepsspill som kan ryste de aller fleste. Jeg tviler på om Sevilla har blitt herjet med slik de ble det i den siste halve timen av 1.omgang, og også til et godt stykke etter pause. Når Liverpool så ikke greide å drepe kampen var de slue nok til å utnytte det store problemet på sørsiden av Stanley Park, det å kunne forsvare seg.

• Hva avisene skrev etter 2-2 mot Sevilla
  
  

Manglende defensive fibre

0-1 ga et innblikk i hvor stor mangel det er av defensive fibre i dette Liverpool-laget. Emre Can «lar» Sevilla vinne en duell rett utenfor 16-meteren, som i rettferdighetens navn var veldig ukarakteristisk ut fra hvordan tyskeren har spilt så langt i sesongen. Det blir slått et langt innlegg fra høyre som Gomez header litt puslete ut til en motstander, og kanskje burde høyrebacken også ha gjort det bedre da gjestene får lov til å legge inn fra dødlinjen. Ingen ting unnskylder imidlertid at Dejan Lovren regelrett bommer da han skal feie vekk den flate crossen til corner. Ben Yedder kan score lett fra kort hold foran en halvsovende Alberto Moreno.

Fire ganger kan en hevde at den scoringen kunne vært unngått, selv om Lovren utvilsomt står for den største brøleren. Den bakre fireren var den jeg tippet at Klopp ville gå for. Joel Matip og Dejan Lovren er det midtstopperparet som jeg lenge har ivret for skal spille stabilt sammen, men spesielt sistnevnte har en feilprosent som fort river ned noen argumenter.

For en som koste seg med Alan Hansen på 80-tallet er det herlig å se Matip gjøre raid framover slik som ved et par anledninger mot Sevilla. Mer av det. Moreno var også god lenge, med friske offensive initiativ og også bra kontroll på Navas. Gomez gir mer fysikk på den andre siden sammenlignet med Alexander-Arnold, og en kan forstå hvorfor Klopp vil ha han der. Totalt sett gjorde Alberto Moreno en bra kamp, og jeg nekter ikke for at han nå fortjener sin plass på laget, men mot slutten da rommene ble større solgte han seg farlig lett et par ganger og kunne fort blitt utvist. Litt av det samme med Joe Gomez, som da til slutt også fikk se det røde. Med fare for å virke i overkant negativ, tror jeg en eller begge blir en langvarig backløsning på Anfield? Eeh, nei…

Luft ut av angrepsballongen

Jeg greide ikke annet enn å le da manageren/hovedtreneren til Sevilla kastet bort ballen to ganger da Liverpool skulle ha innkast, på stillingen 1-2. Visstnok en argentiner. Det var noe med en leopard som ikke forandrer sine flekker som rant meg i hu.

Mannen som ble sendt på tribunen vil imidlertid ha ledd sist og best. Sevilla begynte snart å yppe seg litt, livlige Muriel var et godt bytte, og snart kom utligningen. Da hadde jeg allerede sittet på stolsetet noen minutter.

Philippe Coutinho kom inn til generøs applaus. I overkant generøs hvis du spør meg, etter hans eskapader, men jeg antar at det er tid for tilgivelse. En scoring fra Phil ville ha vært den perfekte gjenforening. Han virket imidlertid, forståelig nok, rusten og hadde i tillegg en vanskelig oppgave på et Liverpool hvor mye av luften hadde sivet ut av ballongen.

Sadio Mané og Mohamed Salah hadde vært til tider strålende, men også hjulpet av et hjemmelag som lenge sendte en rekke spillere inn i motstanderens straffefelt med stor fart. Vi har en bedre benk nå, selv om det ikke vil være et blivende sted for Coutinho. Sturridge og Oxlade-Chamberlain kom innpå mot slutten, noe jeg kan forstå når det behøves mål og laget stanger mot en forsvarsmur. Hva jeg undrer meg over er hvorfor skal du bytte ut Mané og Salah, dine to beste spillere? Det har skjedd før også.

Å stabilisere forsvaret

Jürgen Klopp skulle bygge videre på det som var bra fra denne kampen, sa han etter 2-2 mot Sevilla. Et surt resultat etter en sur avslutning på kampen, men som jeg ikke frykter vil ødelegge særlig mye angående mulighetene for avansement fra gruppespillet i Champions League. Det vil i så fall være å vinne gruppa, hvor Sevilla nå vil føle at de har fått et overtak.

Straffemissen til Roberto Firmino ble utvilsomt kostbar. Normalt skal Liverpool greit vinne en slik kamp, hvor skuddstatistikken er 24 mot 7, men for ofte sørger nå forsvaret for at resultatene ikke er så «normale».

Klopp vil jevnlig få spørsmål om hvorfor det ikke ble hentet inn en midtstopper i sommer så lenge billige mål slippes inn. Nå svarte han vel noe sånt som at en mann ikke ville rette på alt og at det er en prosess som det jobbes med.

Eksperter understreker også at det å være forsvarsspiller hos Liverpool er et vanskelig fotball-liv, da det er et lag nettopp «skapt for å score mål». Mitt forslag vil være å prøve å bruke en mer stabil oppstilling i de bakre rekker, noe som inkluderer keeper, selv om Klopp synes å ha bestemt seg for noe annet angående sistnevnte forslag. Ikke for at Loris Karius gjorde noen spesielle feil på onsdag kveld, tvert i mot virket han for eksempel sikrere med sitt «fotarbeid», men poenget må være å prøve å gjøre forsvarsspillet så trygt som det overhodet er mulig.

• Klopp: - Vi må forbedre oss 100 prosent