For noen dager siden skrev jeg en kommentar om at «Liverpool ønsker å være med», etter at man på Anfield skrev ut en sjekk på £75M for Virgil van Dijk. Det blir straks litt hult etter at klubben og Jürgen Klopp nå har valgt å akseptere at Philippe Coutinho blir en av verdens dyreste fotballspiller for £142M.

Jeg er ikke overrasket over at Coutinho ender i Barcelona, men det at det blir gjort nå og ikke til sommeren gir en følelse av at Liverpool er den beskjedne gutten i skolegården som blir mobbet av den store og brautende bølla.

På Anfield hadde man tilsynelatende gode kort på hånden. En spiller med kontrakt til 2022, og hvor det var gjort veldig klart at den avtalen ikke inneholdt noen form for salgsklausul. Det er et VM som spilles i Russland og hvor Liverpools tidligere nr. 10 ønsker å være en av nøkkelspillerne for Brasil, han ville ikke hatt «råd» til å gå et halvt år uten spill for klubblaget.

Likevel har Jürgen Klopp gitt etter. Manageren har gitt en «forklaring», som koker ned til at man hadde et håp om fortsatt å overtale Philippe Coutinho og hans familie til å bli på Merseyside, men har nå innsett at det var Barcelona som var hans uomtvistelige drøm. Det er nok ikke alle røde fans som kjøper den så lett, men samtidig føler jeg et behov for å understreke at dette ikke er slutten på Liverpool FC. Forhåpentligvis er det også bare en ubehagelig sving i det prosjektet som under ledelse av Klopp skal stakes opp mot toppen.

Bedre tropp

Det er ikke noe ukjent fenomen at Liverpool mister sin beste, eller en av sine beste spillere, ufrivillig. Det startet med Kevin Keegan for drøyt 40 år siden. Siden har storheter som Souness, Rush, McManaman, Owen, Torres, Suarez og Sterling forlatt de røde fra Anfield. Om ikke Raheem Sterling ble sett på som noen storhet, var han i likhet med de andre en spiller man ikke ønsket å gi slipp på, men hvor klubben følte at det ikke var noe valg.

Etter at Dalglish bare gjorde Liverpool bedre som erstatter for Keegan, tapet av Souness ikke gjorde noen vesentlig forskjell på inntaket til premieskapet og Barnes, Beardsley & Co skapte et enda mer underholdende rødt lag uten Rush, har trofeene mer glimret med sitt fravær. Med det igjen den klamme følelsen av at klubben sliter med å beholde sine spillere som søker seg til gull og glitter.

Det er utfordringen til Jürgen Klopp nå. Da hodet til van Dijk begravde lærkula i nettet foran The Kop betød det samtidig kamp nr. 17 på rad uten nederlag i liga og cup. Den store midtstopperen var kommet inn i en tropp som hadde respondert slik Klopp ønsket etter tapet mot Tottenham i oktober.

Ikke bare gjennom resultater, men også det at spillere gjennom rotering hadde løftet seg. De unge backene Alexander-Arnold og Gomez, nye spillere som Andy Robertson og Alex Oxlade-Chamberlain har fått vist at de er viktige brikker i troppen, for ikke å snakke om årets spiller i Afrika Mo Salah, og som i sum har gitt inntrykk av en langt sterkere tropp enn bare for et år siden.

Liverpool stod bedre rustet til å møte en ny kamp om topp fire i Premier League, ved siden av et håp om heder, ære og store kamper i Champions League, og også et anstøt mot å sikre seg sølvtøy i FA-Cupen.

Januarhandel

Alt dette vil ikke forsvinne med exiten til Philippe Coutinho. Troppen har som nevnt bedre dekning og Virgil van Dijk vil forhåpentligvis være et vesentlig løft defensivt. Det kan likevel ikke underslås at det er et stort tap, og at en skade for en Firmino, en Salah, en Mané, bank i bordet, straks vil kjennes verre uten den store playmakeren tilgjengelig.

Da er du tilbake til spørsmålet om hvorfor Liverpool og Klopp lar dette skje nå, og du merker at sinnet igjen kommer sigende. Det har vært klart siden i sommer at Phil ønsket seg bort, og du vil forvente at klubben har arbeidet med det i kulissene, men det virker også klart at ingen spillere står klare til å komme inn når salget ble gjort i januar.

Nå har alt skjedd fort, tidlig i vinduet, og Liverpool har tid til å kunne hente inn forsterkninger til troppen. Thomas Lemar skal stå øverst på ønskelisten, selv om signalene fra Monaco går mot en overgang midt i sesongen og Liverpool Echo bringer videre info om at Klopp og Liverpool kun vil kjøpe det som er tilgjengelig av planlagte transfermål.

Det er mulig å forstå det siste, og i rettferdighetens navn har Jürgen Klopp, hans stab, transferkomiteen, eller hvem som nå drar i transfertrådene vist at de kan få til gode kjøp ved å sikre seg i første rekke Mané og Salah. Klopp har også vist tiltrekningskraft gjennom å sikre seg van Dijk og at Naby Keita kommer senest til sommeren.

Det er en motvekt til det at Liverpool igjen selger det som kan hevdes å være klubbens beste spiller. Klopp-toget var i godt gjenge og mange røde vil nå frykte en andre halvdel av sesongen som ligner fjoråret, med en kamp om topp fire.

Å hente en spennende Thomas Lemar vil være et løft igjen, men han er ikke tilgjengelig i Champions League. Mange vil ha kjøpt seg ny trøye med VIRGIL og nr. 4 på ryggen, men det er enda flere som nå ønsker å bytte ut sin COUTINHO 10.

Toget med Jürgen som fører vil ikke gå av skinnene med det første, men det føles som noen viktige sviller er blitt borte på veien i og med at man har latt seg presse til å la Coutinho gå til Barcelona. Nå er ønsket og håpet at det blir svidd noen nytt mens jernet fortsatt er varmt, underforstått at Liverpool bokstavelig talt fortsetter å handle i januar.