Resultatmessig fortsatt i rute

Liverpool er inne i en periode hvor ikke de store slag skal stå, men hvor det er viktig å holde seg inne i kampen. 1-0 mot Huddersfield var etter oppskriften, om smaken enn var noe trå.

«Det er viktig å vinne på dårlige dager» er et velkjent jungelorden i fotballverdenen. Det er nok få uenige i. Da kan det heller bli mer diskusjon om hvor viktig det er at Liverpool snart får mer offensivt flyt i sitt spill.


Tungt etter landskamper

Jeg trodde Liverpool skulle kjøre over Huddersfield, og det i visshet om at jeg hadde lest alle advarslene på forhånd. Om vanskeligheter etter landslagspause, om trøbbel med nyopprykkede lag ikke minst på bortebane. Når du legger til en håndfull med skader av ulik etter internasjonalt spill og du kan forstå at Jürgen Klopp ser for seg en «felle».

Likevel, et Liverpool med rimelig bra trøkk hadde kjørt over Huddersfield. Det var seigt og uten entusiasme, og en rekke gode kontringsmuligheter ble rotet bort slik som Klopp nevnte etter kampen. Jeg kjøper ikke den om at Huddersfield gjorde så god motstand. De er et ligaens dårligste lag og jeg tror de rykker ned, men det er klart at de vil yte innsats ikke minst foran sine egne fans.

Nå så jeg Chelsea mot Manchester United tidligere på dagen, og fikk med noe av Tottenhams møte mot West Ham, og ingen av de antatte topplagene sprutet der heller. Slik sett er det fristende bare å konkludere med at første kamp etter landslagsopphold er vanskelig, ta de tre poengene og se videre.


Fabinho, Wijnaldum og Keita

Nå føler jeg likevel litt behov for å se bak resultatet som Drillo ville ha sagt. Vi er blitt et vanskelig lag å score på. Det er en setning jeg knapt har turt å si tidligere, men gjentar det gjerne nå. Van Dijk stod igjen støtt, mens Joe Gomez bekreftet sin gode form fra høyreback. Liverpools to beste forsvarsspillere i Huddersfield etter min oppfatning, og også det beste stopperparet per i dag. Nå ble det en ny smultring med Lovren inne i midten og da faller argumenter om at jeg liker bedre balansen med Alexander-Arnold ute på siden og Gomez inn i midten nokså knallhardt på stengrunn.

Jürgen valgte å bruke «gamlegutta» Milner og Henderson lengst bak på midtbanen, og med Xherdan Shaqiri i en litt tilbaketrukket rolle som den midtre av en trio hvor Adam Lallana og Mo Salah var på kantene. Det bølget ikke akkurat av det, men hovmester Shaqiri serverte til matchvinner Salah, og da vant vel Klopp diskusjonen igjen(!)

Henderson, Milner og Lallana ble alle byttet ut, muligens alle plaget av noe fysisk, men midtbanen skriker etter noe nytt og dynamisk. Brassene kom først tilbake på torsdag etter landskamper og det kan ha påvirket at både Fabinho og Firmino var plassert på benken. Skaden til Naby Keita har også kommet særdeles ubeleilig. Med alle friske ville jeg klødd i fingrene etter å prøve en trio med Fabinho, Wijnaldum og Keita.


Lallana må ha tid

Jeg sa før kampen at jeg ikke trodde dette ville passe Daniel Sturridge. Han vil aldri bli noen sliter. Med fare for å virke paranoid hadde for eksempel Huddersfield «glemt» å klippe gresset på noen dager som skapte et nær søramerikansk underlag og ment for «lavtrykksfotball» som Arne Scheie pleide å kalle det. På onsdag blir gresset kortklipt og vannet på Anfield, Liverpool vil trykke på hjemme mot Røde Stjerne, og det er kamp hvor han kan komme til sjanser. Nå påvirket skader og reiser uttaket, men det var nok en liten overraskelse ved uttaket for meg.

Xherdan Shagiri var bra, og kanskje kommer Klopp til å bruke ham som «playmaker» i noen av kampene hvor det forventes å styre spillet i stor grad, men for meg vil hans rolle mest være som en som kan komme innover fra kanten.

Når spilte Adam Lallana sist en god kamp? Jeg liker Adam og forstår at han har hatt en lang og hard kamp for å komme tilbake, men jeg har bare ikke noe tiltro til at han nå gjennom god trening kan komme rett inn i Premier League fra start og prestere. Bruk han fra benken, inntil han nærmer seg tilfredsstillende kampform, som han er langt unna nå.


Aner nettsus

23 poeng på ni ligakamper, tre baklengs, ingen tap, to uavgjorte mot tittelrivaler, så langt har Premier League resultatmessig for 2018/19 nærmest vært uten plett og lyte.

Slik sett er Liverpool og Klopp definitivt i rute. Manageren har selv erkjent at det er mye å gå på spillemessig, og mye kan utvilsomt rette seg ved å få nyervervelsene Keita og Fabinho skikkelig i gang.

Det at Mo Salah også viste noe av gammel form i Yorkshire er et positivt tegn. Forhåpentligvis kan det også sette fart i Roberto Firmino som heller ikke har vært i toppform så langt i høst. Da han kom inn mot Huddersfield tenkte jeg at «nå bidrar Bobby til en scoring som dreper denne kampen», men han virket like sliten som de fleste andre utpå der.

De tre neste hjemmekampene er mot Røde Stjerne, Cardiff og Fulham. Jeg aner nettsus og mer offensivt sting.

Og at vi snart er i rute ikke bare resultatmessig.