Jeg var tørr i halsen og klam i henda, og overhodet ikke særlig sikker på at Liverpool ville ta de tre poengene på London Stadium som høyst sannsynlig var nødvendig for å sikre den mye omtale 4.plassen. Hjerterytmen ble litt roligere da jeg så West Hams spillere utenfor garderobene før de skulle ut på banen, smilende og fleipende med sine barn på armen. Nå synes jeg det er en fin tradisjon at familien involveres i forbindelse med siste hjemmekamp for sesongen, men vent til etter at kampen er ferdig. Nå trodde jeg ikke at The Hammers ville legge seg av den grunn, men fikk likevel et umiddelbart inntrykk av at de som hadde tatt på seg matchstøvlene ville nyte sin Sunday roast uansett om det ble seier eller tap.

Vant duellene

Nervene roet seg likevel ikke i vesentlig grad gjennom 1.omgang. Nå likte jeg laget som Jürgen Klopp hadde tatt ut, da jeg før kampen var en av nokså mange som gjorde lyd for at både Adam Lallana og Daniel Sturridge burde inn fra start. Med Roberto Firmino ute overrasket det imidlertid at manageren fortsatt lot Lucas sitte på benken og la Divock Origi spille på topp med Sturridge.

4-4-2 passet noen av spillerne, men likevel hadde jeg inntrykk av at balansen og rytmen på langt nær satt helt i noen nokså rotete første 45 minutter. Liverpool har ikke backer som kan ta på seg vingjobben i et slikt system, selv om Clyne var rimelig bra. Origi synes jeg også var heller svak lenge og jeg kan huske et lite internt utbrudd «jøss er du med», etter om lag et kvarter uten å huske å ha sett ham involvert.

Det positive var at Liverpool vant duellene mot et blekt hjemmelag, Daniel Sturridge trivdes som en av to fremme, og Adam Lallana på spissen av diamanten og Philippe Coutinho som en «åtter» med mange fremspillmuligheter foran seg var en liten genistrek av Klopp. Ingen god rytme, men likevel lignet Liverpool et farlig lag som stadig var nærme å skape gode sjanser.

Adam Lallana på spissen av diamanten og Philippe Coutinho som en «åtter» med mange fremspillmuligheter foran seg var en liten genistrek av Klopp.

Sturridge med forandret stil

Et strålende fremspill fra Phil, og Daniel ordnet resten. Jeg har hørt at West Hams tre bak har fått tyn for hvordan de opptrådde under baklengsmålet, men Sturridge plasserte seg glimrende og det er ingen jeg heller ville hatt en mot en i en slik situasjon.

Jeg merker selv at det virker litt rart å si det, men for meg var dette også en kamp som bekreftet at Daniel aldri igjen vil bli den fotballspilleren han var. Det var et par ganger hvor han ble dratt ut mot sidene og hvor en «gammel» Sturridge ville satt på en «afterburner» og most ikke alt for raske midtstoppere hos West Ham. Daniel Sturridge har ingen virkelig spurt lenger, nedbrudd av skader. Det han imidlertid har er stor fotballintelligens, teknikk, en utmerket venstrefot og et arsenal med effektive avslutninger. Med smartness og teknikk kan han fortsatt gli forbi motstandere. Det er litt som Michael Owen i sin tid, som var nødt til å forandre sitt spill da den første alvorlige hamstringskaden hans ødela rakettfarten.

Daniel Sturridge har ingen virkelig spurt lenger.

Liverpool-supporter André Ayew reddet uavgjort til pause med et par stolpetreff fra kort hold, men minnet samtidig om hvor skjørt LFC kan være.

Avgjorde kampen

Jeg vet ikke om Jürgen Klopp ga hele laget en aldri så liten hårtørker i pausen, om det spesielt gjaldt Divock Origi, men da sistnevnte rett etter at 2.omgang startet dro til på halv volley som svidde fingrene til Adrian tenkte jeg «voff, hvor kom den fra?» I rettferdighetens navn hadde Origi et bra 2.omgang, men jeg vil anta at Klopp er frustrert over hvor av og på belgieren har vært i det siste. Jeg vet at jeg er det.

Angående av og på, og et skikkelig sleivskudd, men sjekk Håvard Nordtveit og hans intensitet i forkant av Liverpools andre og tredje mål. Hvis noen lurer på hvorfor han ikke spiller så mye i Premier League får du et svar der.

Kanskje var Liverpool heldig som ikke fikk straffe mot seg rett i forkant av 3-0, da Wijnaldum slengte armen i ansiktet på Reid. Spillerne til West Ham var forbannet på dommeren i etterkant, vel trolig mest fordi at de ikke fikk straffe men muligens også fordi Reid ble liggende. I mitt stille sinn synes jeg det var litt ekstra deilig å se Jürgen Klopp glise mot en opprørt benk hos vertene. Seks spillere med en draktfarge veiarbeidere ville være dem misunnelig, inkludert «synderen» Georginio Wijnaldum, fosset mot målet til West Ham og som endte med at banens beste Philippe Coutinho dunket ballen i nettet. Effektivt, klinisk, punktering av kampen, ord og uttrykk du ikke har hørt så ofte om Liverpool på denne siden av nyttår.

Best når det gjaldt

«West Ham hadde tatt ferie» var vel en gjennomgangsmelodi i britisk presse i etterkant av 4-0 til Liverpool, men det er mange lag i midtsjiktet av Premier League under innspurten og disse kampene skal også vinnes. Mannskapet til Klopp vant da det gjaldt som mest, og presset var som størst etter at de nærmeste konkurrentene hadde gjort sin jobb dagen før. Det fortjener honnør.

Det har vært mye snakk om at poeng har vært rotet bort i hjemmekampene mot Bournemouth, Crystal Palace og Southampton, men da er det mulig å kontre med full pott i sesongens fire siste bortekamper.

Dette var, om ikke med full styrke, en frisk bris med Klopp-fotball igjen. Det var herlig å se, og kan ha reddet mye av denne sesongen.