Liverpool-legenden holdt seg unna Anfield i halvannet år
Sammy Lee følte seg ikke velkommen på Anfield etter å ha jobbet som assistentmanager i Everton.
Sammy Lee var Liverpool-supporter fra barnsben av, og spilte 295 kamper for favorittklubben i klubbens mest suksessrike periode på 80-tallet. 61-åringen har hatt en omfattende trenerkarriere etter at han selv la fotballen på hylla, og har vært trener under managerlegender som Gerard Houllier, Rafael Benitez og Sven Gøran Eriksson. Men kanskje mest kjent er han for samarbeidet med omstridte Sam Allardyce gjennom mange år. Big Sam og Little Sam jobbet sammen både i Bolton, Crystal Palace og med det engelske landslaget. Nå nærmer det seg to år siden duoen fikk sparken i Everton i mai 2018.
– Jeg savner det veldig, hver eneste dag. Det er uten tvil blitt et tomrom i livet mitt. Jeg savner å være involvert med folk, være rundt spillerne og ute på treningsfeltet. Det er vanskelig for meg, sier Lee i et langt intervju med James Pearce i The Athletic.
– Jeg skal ikke lyve. Det har vært en vanskelig periode for meg. Dette er det lengste jeg har vært uten jobb. Folk kaller det en jobb, men for meg har det aldri vært en jobb. Trenergjerningen er mitt kall. Det er livet mitt, fortsetter Lee.
– Jeg følte jeg måtte holde meg unna
Vanskelig har det også vært for Lee å forholde seg til gamleklubben Liverpool, etter å ha jobbet for de blå.
– Jeg var veldig bekymret med tanke på å være tilstede på Anfield igjen. Det føltes som jeg måtte gjennom en periode der jeg viste respekt ved å holde meg unna. Mer som en sørgeperiode om du vil. Jeg ønsket ikke å begynne å se Liverpool-kamper igjen umiddelbart etter at jeg fikk sparken i Everton. Det tror jeg ville ha vært litt provoserende for mange.
– Jeg har vært engstelig med tanke på å reise tilbake til Anfield. Jeg forstår at folk ikke liker og ikke forstår at jeg takket ja til Everton. Jeg kan også forstå at mange Evertonians ikke var fornøyde med at jeg tok jobben der.
– Det tok litt tid før jeg til slutt bestemte meg for å gå på kamp på Anfield igjen. Jeg var tilbake da Liverpool spilte der mot Wolves sent i desember, og jeg har vært tilstede på Liverpool-kamper et halvt dusin ganger siden den kampen, forteller Lee.
– Jeg var bekymret for at det ville bli slengt ukvemsord etter meg. Selv om det bare hadde vært en person, ville det ha såret meg, men folk har vært strålende med meg, og det betyr utrolig mye for meg.
LITTLE SAM: Sammy Lee fra tiden som assistentmanager i Everton.
Sterk rivalisering
Lee vokste opp med den sterke rivaliseringen mellom fotballklubbene på Merseyside, og spilte i 13 lokaloppgjør mot Everton selv. Med en slik bakgrunn måtte han tenke seg om to ganger før han tok jobben som assistentmanager på Goodison Park.
– Jeg er ikke dum. Jeg kommer fra denne byen, og visste hva dette innebar, ikke bare for meg selv, men også for min familie og mine venner, og for supporterne på begge sider. Jeg forstår at folk ikke skjønner hvorfor jeg gjorde det. Da jeg tok jobben, visste jeg hva jeg gikk til.
– Alle vet at jeg er Liverpool-supporter. Det kommer jeg aldri til å benekte. Det har jeg alltid vært, og kommer alltid til å være. Men jeg ønsket å vise for folk at uansett hvilke farger jeg har på meg, så vil jeg gjøre mitt beste i jobben min. Det har jeg gjort alle stedene jeg har jobbet.
– Jeg angrer ikke på at jeg tok jobben hos Everton. Det var faktisk en veldig fin periode i livet mitt som jeg er stolt av.
Jeg på plass i treningsstudioet klokken 07.30 hver eneste dag. Det skulle du ikke tro når du ser på meg!
Uten fast jobb får 61-åringen dagene til å gå med å trene.
– Jeg er et A-menneske, så jeg henter kompisen min klokken 07.10, og så er vi på plass i treningsstudioet klokken 07.30 hver eneste dag. Det skulle du ikke tro når du ser på meg!
– Etterpå tar vi en kopp kaffe, og prater skit. Senere på dagen tar jeg en sykkeltur. Jeg holder meg i form.
Det er snart to år siden Lee tok sin siste treningsøkt som fotballtrener. Nå jobber han deltid som mentor for managerforeningen (League Managers' Association), men lengter altså tilbake til trenergjerningen.
– Jeg er 61 år gammel, men føler meg ikke 61 år gammel. Etter å ha trent unge spillere gjennom hele min trenerkarriere, føler jeg meg ung til sinns. Jeg hadde tatt en trenerjobb hvor som helst, også i utlandet.
