Les hele avskjedsbrevet til sportsdirektøren
Michael Edwards har skrevet et langt avskjedsbrev til Liverpool-supporterne.
Onsdag ble det klart at Michael Edwards trer av som sportsdirektør i Liverpool FC etter sesongen. I den forbindelse har han forfattet et avskjedsbrev. Her er det oversatt i sin helhet:
«Ti år, det er ganske lenge i enhver person sitt arbeidsliv. Innenfor fotballen er det nærmest som en æra i seg selv - spesielt i en klubb som Liverpool, der forventninger og standarder alltid er så høye som supporterne fortjener. Å være del av denne klubben gjennom denne perioden har vært et privilegium takket være menneskene jeg har vært så heldig å få jobbe med, og suksessen vi har oppnådd».
«Men alle gode ting må ta slutt. Jeg avsluttet nylig mitt siste sommervindu som sportsdirektør i Liverpool. Det føles surrealistisk bare å skrive de ordene, men ved slutten av årets sesong vil jeg pakke laptopen og forlate kontoret på AXA Training Centre for siste gang. Før jeg gjør det, vil jeg benytte anledningen til å forklare hvorfor jeg drar, for jeg synes supportere fortjener å vite det. Det siste jeg ønsker er unødvendige spekulasjoner, spesielt siden jeg vet at Liverpool Football Club ikke kunne vært i bedre hender når jeg drar».
«Som mange andre på min alder ville jeg ofte se Liverpool på tv da jeg vokste opp. De var et av lagene som dominerte i engelsk fotball da jeg var ung. Jeg tilbrakte time etter time i hagen og drømte om at jeg var et av idolene mine fra tv-skjermen, men det sier seg selv at jeg aldri kom i nærheten av noen av dem - men det handlet ikke om mangel på forsøk! Selv som barn visste jeg at Liverpool-spillerne satte en standard som alle kunne se opp til. Du måtte være den beste, eller bidra til å gjøre kollektivet best mulig, så jeg hadde aldri trodd at jeg en dag skulle ende opp på Anfield, og i hvert fall ikke i rollen jeg har hatt de siste fem årene».
«Planen var alltid å si takk for meg etter maks ti år i klubben. Jeg har elsket å jobbe her, men jeg er en som tror på endringer. Det er både bra for individet, og for arbeidsgiver. I løpet av min tid her har vi endret så mange ting (forhåpentligvis til det bedre), men nye folk kommer med nye perspektiver og ideer og kan forhåpentligvis bygge videre på (eller endre) det vi har etablert. Det er sånn jeg mener bedrifter og fotballklubber kan ligge ett steg foran. Du må utvikle deg, og de viktigste i prosessen er mennesker. Utvikling har alltid vært sentralt i Liverpools historie, og jeg håper at det aldri endrer seg».
«Min kone kan skrive under på at jeg ikke er en som lever i nuet. Jeg ser alltid fremover, og de siste par årene har jeg visst at det nærmer seg tiden for å si takk for meg her. Det kunne ikke vært mer passende at det det er Julian Ward som blir min etterfølger. . Som har vært tilfelle med meg, vil du neppe høre mye fra ham, men denne gangen skal jeg snakke på hans vegne av alle som har møtt ham både i og utenfor klubben».
«Julian har bygd opp egenskaper som er egnet for denne rollen i mange år. Det finnes utallige eksempler fra utviklingen hans som burde trekkes frem, men kanskje mest av alt er jobben han gjorde vet etableringen av vår låneavdeling for seks år siden. Her la han grunnlaget for noe som skulle vise seg å gi enorm gevinst både for spillere og klubben. Samtidig lærte han mye om mange av oppgavene man står ovenfor som sportsdirektør. I fjor ble han assisterende sportsdirektør, og det siste året har han lært mye om hva som er viktig for å lykkes i rollen. Julians forfremmelser er helt i tråd med noe av det viktigste i det jeg ser på som «The Liverpool Way», der man ansetter internt og sørger for at ekspertise, erfaring og kunnskap blir behandlet på riktig måte. Jeg mener han er perfekt for jobben, og gjennom sesongen skal jeg gi ham all støtte i overgangsperioden, sammen med Mike Gordon - mannen som aldri sover».
«Da jeg ga beskjed til Mike om min avgjørelse, sa jeg at jeg håper det neste samarbeidet hans blir så godt som det jeg har hatt med ham. Sammen med Jürgen, og Brendan før det, har vi tatt mange avgjørelser gjennom disse årene. Noen har fungert bedre enn andre, men alle er tatt med ønske om det beste for Liverpool FC. Mike holder seg unna rampelyset, de fleste av dere ville ikke kjent ham igjen hvis han gikk på gaten (noe jeg alltid har synes er veldig morsomt), men han er en veldig intelligent, hardtarbeidende og strategisk person som kan knytte kontakt med så utrolig mange typer folk».
«Det var Mike som forfremmet meg og hadde troen på meg. Han ga meg muligheten, og ved å gjøre det, ga han meg mye selvstendighet ansvar, noe jeg alltid vil sette pris på. Fordi han holder en så lav profil, vet jeg at mange ikke forstår hvor involvert han faktisk er i den daglige driften av klubben, ikke bare i min avdeling, men overalt. Han er så lidenskapelig opptatt av LFC. Det viser seg i hvor forpliktet og dedikert han er i jobben med å gjøre klubben så konkurransedyktig som mulig».
«FSG har selv innrømmet at de har gjort noen feil, men av og til er det lett å glemme de utrolig mange tingene de har gjort riktig. For en som har jobbet tett sammen med dem lenge kan jeg fortelle hvor opptatt de er av klubben og at den vinner. Forvandlingen som har skjedd siden jeg kom til klubben for ti år siden er så enorm at det knapt bare er navnet som er det samme. Her skal Mike ha mye av æren».
«Hver gang jeg møter noen spør de meg om spillere vi har kjøpt eller solgt, og jeg vet at overganger er en av de mer spennende delene av rollen jeg har hatt. Det kan være gøy å kjøpe og selge, og det er noe jeg har likt, spesielt når spillere vi har hentet har utgjort en positiv foskjell. Men som med alt er det et lag som jobber sammen, og den felles kunnskapen kan ikke undervurderes».
«Dave Fallows og Barry Hunter kom til Liverpool året etter meg, og de har vært sentrale i å bygge et speidernettverk i verdensklasse. For de som ikke kjenner Barry, det kan ikke være mange, var han en beinhard nordirsk midtstopper som hadde en kontaktliste med navnet til alle innen fotballen. Han er alltid på farten og kunne spise mer mat enn en gjennomsnittlig mannlig elefant. Dave er rett og slett Google. Jeg har aldri kjent noen med et slikt minne eller en evne til å tenke utenfor boksen når man trenger kreative løsninger».
«I mange år har jeg blitt kalt en statistikknerd, noe de som kjenner meg best finner veldig morsomt. Men vi har selvfølgelig en statistikkmann. Han heter Ian Graham, og i likhet med Dave og Barry kom han til klubben ikke lenge etter meg fra et selskap som het Decision Technology. Det å vite at han var en Liverpool-fan var nok for John Henry og jeg til å overtale ham til faktisk å slutte seg til klubben heller enn bare å være med som en konsulent. Ian og hans team (Daf, Tim og Will) er genier i mine øyne, og uten tvil blant de beste i fotballverden på sitt område. I motsetning til hva mange tror, henter vi ikke spillere basert bare på tall, men informasjonen de kommer med spiller en sentral rolle når vi skal ta avgjørelser. Enten det er videoer, skriftlige rapporter, tall eller bakgrunnssjekker, eller god, gammeldags speiding fra tribunen, går alt sammen inn i en stor gryte der vi tar avgjørelser. Og når du skal ta avgjørelsen, er det denne informasjonen som avgjør hvor stor risiko du tar».
«Bortsett fra disse har Woody (David Woodfine) vært der som et lim som holder alt samlet. En tidligere offiser fra marinen som jeg har kjent i mange år. Han er den mest organiserte mannen du kommer til å møte (du burde se når han pakker en koffert) i tillegg til å være en problemløser som får ting gjort. Sammen har vi vært et lag, og sammen med hardtarbeidende Jonathan Bamber, Preston Jones og Danny Stanway har vi utgjort en gruppe mennesker som har hjulpet klubben med å «kjøpe og selge» mange spillere de siste årene.
«Så har vi de viktigste av alle - manageren og spillerne. Uten denne gjengen skjer ingen ting. Harry Redknapp sa til meg en gang 'alt handler om spillerne, Ed', og han hadde rett. Dedikasjonen disse gutta legger har, og presset de har på seg for å prestere for en klubb som Liverpool, er enormt. Jeg har stor respekt for hver og en av dem og suksessen de har oppnådd de siste årene er veldig fortjent. De er heldige som får spille for en klubb som Liverpool, og Liverpool er heldige som har dem».
«Et av de andre spørsmålene jeg alltid får er hvem som er eller var min favorittspiller. Det er et veldig vanskelig spørsmål å svare på, så jeg vil ikke en gang prøve. Alt jeg vil si er at hunden min heter Bobby. Når vi signerer en spiller sier alltid Jürgen at 50 prosent er opp til ham og 50 prosent er opp til spilleren når det kommer til det å lykkes. Jeg tror ikke jeg trenger å snakke for mye om Jürgen og hva han har gjort for klubben, men timingen på hans ansettelse og måten han har brakt inn sin filosofi og sin karakter som leder vil bli husket i Liverpool for alltid».
«Det å være manager i Liverpool er nok enda vanskeligere enn å spille, men han har levert så mye glede til supporterne og brakt tilbake så mange av klubbens historiske verdier at han vil bli regnet som en av de største managerne i klubbens historie. Han vil vinne, enten det er i padeltennis eller i Champions League-finalen, og han har ledet laget på en utrolig god måte i løpet av min tid i LFC. Julian og Jürgen har et godt forhold, og jeg er sikker på at de kommer til å bringe mer suksess til klubben».
«Det er så mange andre viktige og spesielle folk jeg har jobbet med i Liverpool som jeg kunne nevnt, og det er det som gjør klubben et så flott sted å jobbe. Men med det nye treningsanlegget på plass, mange viktige spillere på nye langtidskontrakter, og noe av det harde arbeidet har resultert i trofeer, sier jeg som jeg gjorde i starten: tiden er inne for å dra videre».
«Jeg blir med videre resten av sesongen, men jeg ville benytte anledningen til å komme med et stort takk og vise min takknemlighet overfor alle jeg har jobbet med, og overfor FSG som ga meg muligheten».
