På denne dagen i 1934 ble en sann Liverpool-legende født

Ronnie Moran fikk tilnavnet Mr Liverpool, og hadde en rekke roller i sine 49 års tjeneste i Anfield-klubben.

Ronnie Moran døde den 22. mars 2017, etter kort tids sykdom. Scouseren ble 83 år gammel, og jobbet blant annet under Bill Shankly, Bob Paisley, Joe Fagan, Kenny Dalglish, Graeme Souness og Roy Evans. I dag markerer vi at det er 89 år siden han ble født.

Moran signerte for Liverpool i 1949, fikk proffkontrakt i 1952, spilte sin siste kamp for laget i 1965 og ble innlemmet i trenerstaben til Bill Shankly. Han fikk ansvaret for reservelaget i 1971.

Ronnie Moran

Født: Crosby, 28. februar 1934

Signerte for Liverpool: Mai 1949

Ble proff: 7. januar 1952

Liverpool debut: November 1952

Siste kamp for Liverpool: Mai 1965

Ligakamper/mål for Liverpool: 342 kamper, 15 mål

Totalt antall kamper/mål for Liverpool: 379 kamper, 17 mål

Meritter som spiller:
Ligamester 1963-64

Vinner av andredivisjon 1961-62

Vinner av FA-cupen 1964-65

Vinner av FA Charity Shield 1964

Vinner av Lancashire Cup 1956 og 1959

Vinner av Floodlight Challenge Cup 1958-59 og 1959-60

(Kilde: Liverpool FC Official Archives)

Signert som midlertidig manager:22. februar 1991

Kamper som manager:10

Seier/Uavgjort/Tap:4/1/5

Ti kamper som manager

Den 21. februar 1991 takket Kenny Dalglish for seg som manager i Liverpool Football Club. Han klarte ikke presset lengre, klarte ikke å være i jobben i kjølvannet av Hillsborough-tragedien. Dalglish og kona Marina hadde deltatt på utallige begravelser i etterkant av tragedien, og han var nedbrutt. I de 22 månedene mellom tragedien og oppsigelsen hadde han blitt mer og mer plaget av det som skjedde og presset han følte, og til slutt fikk han nok.

Det var spilt 24 kamper i sesongen, og Liverpool lå på toppen av tabellen med 54 poeng – tre fler enn Arsenal på andreplass. Liverpool var regjerende ligamester og hadde naturligvis ambisjoner om å forsvare tittelen da Dalglish overraskende ga seg. Skotten trakk seg på en torsdag – på lørdag skulle de spille kamp mot Luton.

Styret så til Moran. Få kjente klubben bedre enn 56-åring så det ga mening, men Moran selv sin entusiasme skal ha vært lunken. Det var aldri et personlig mål for Moran å bli manager på permanent basis – han ville fortsette som førstelagstrener, ikke ha ansvaret for å håndtere media eller være involvert med spillerkjøp og kontrakter – men som en trofast støttespiller ville han naturligvis hjelpe klubben i knipen den fant seg i.

I Morans første kamp, mot nevnte Luton, tapte Liverpool – deres tredje ligatap den sesongen. De tapte også de to neste kampene – en omkamp i FA-cupen mot Everton og det som skulle bli mer skjebnesvangert, ligakampen mot Arsenal. De røde var ute av FA-cupen, og Arsenal tok over tabelltopp.

Til tross for de tre strake tapene, fikk han jobben som manager ut sesongen, og den negative trenden snudde. Nå ble det tre strake ligaseire. Det inkluderte en sterk 3-0-seier borte mot Manchester City, og en 7-1-seier over Derby. Men berg-og-dalbanen fortsatte til sesongslutt.

På de ni ligakampene Moran hadde ansvar for, vant Liverpool fire, spilte en kamp uavgjort, og tapte fire. Fra å ha ligget tre poeng foran Arsenal, var Liverpool fem poeng bak.

TROFÉ-LØFTER: Ronnie Moran med Dixie Dean Memorial Trophy, som han fikk i oktober 1988 for 40 års tjeneste i klubben.

TROFÉ-LØFTER: Ronnie Moran med Dixie Dean Memorial Trophy, som han fikk i oktober 1988 for 40 års tjeneste i klubben.

Ledet laget ut på Wembley

Det gikk konstante rykter om hvem som skulle overta jobben på permanent basis, og de fleste var enige om at det var den tidligere Liverpool-spilleren og nå Glasgow Rangers-manageren Graeme Souness som skulle inn. Interessen var så enorm at Souness fant det nærmest umulig å fortsette i Glasgow, og tidligere enn planlagt – før kampen mot Norwich City den 20. april 1991, signerte han som ny, permanent manager i Liverpool FC.

Moran ble værende som Souness sin nummer to, og fikk manageransvaret igjen da Souness måtte hjerteopereres på slutten av 1991/92-sesongen. i forkant av FA-cup-finalen mot Sunderland i 1992. Han ledet laget i syv ligakamper, og én semifinale i FA-cupen der de slo ut Portsmouth på straffespark. Souness var tilbake på tribunen til finalen, under oppsyn av lege. Han valgte laget, men det var Moran som ledet dem fra sidelinjen. En stolt scouser fikk sin oppreising da han ledet laget ut på Wembley-matta, og kunne se de rødkledde vinne fortjent 2-0. 

«Det var et veldig stolt øyeblikk for meg», fortalte Moran i ettertid. «Jeg har fortsatt video av det hjemme og det er noe barnebarna skal få se i årene fremover. Det var en flott dag for oss og jeg introduserte laget for hertuginnen av Kent. Jeg hadde vært på Wembley noen ganger allerede men aldri spilt der. Jeg var ikke med i 1965 så gikk glipp av å vinne trofeet for første gang.»

Moran pensjonerte seg fra fotballen i 1998, etter 49 år i klubben, med roller som spiller, fysioterapeut, maskott, draktansvarlig, trener, hovedtrener og manager.