Mental helse:– Håper min åpenhet kan hjelpe andre

For halvannet år siden orket plutselig ikke Andri Thor Magnusson å stå opp. Alt ble bekmørkt. Han ville bare sove. Over tid har han brukt fotball og Liverpool til å komme tilbake.

Islendingen er en kjent figur i miljøet rundt Liverpool på Hamar. Sosial, blid og utadvendt - alltid å se i lokalet til Redheds Hamar når gjengen samler seg til kamp. Det er slik de fleste kjenner ham.

Andri er godt etablert i Mjøsbyen sammen med kona Hilde og to barn. En dag ønsket ikke Andri lenger å stå opp. Han ville bare sove. Verden var plutselig bare vondt og vanskelig. Det siste året har han valgt å være åpen om alt det vonde han har slitt med.

Fortsatt veldig tabubelagt

Mental helse er fortsatt veldig tabubelagt. Spesielt når det gjelder menn. Nettopp derfor gikk Andri åpent ut på sosiale medier om problemene sine i fjor høst. Fotballen og spesielt miljøet rundt den lokale supporterklubben har betydd enormt.

– Klubben har vært som en familie og støttet meg hele veien. Det har betydd alt, egentlig. Da jeg skrev det første innlegget om sykdommen på Facebook var jeg spent på hvordan det kom til å bli mottatt. Jeg opplevde bare å få masse støtte. Det viser at det hjelper å snakke. Veldig mange har kommet til meg og sagt at de har vært igjennom mye av det samme.

Vi menn er ikke superman likevel?

- Nei, helt klart ikke. Det ligger fortsatt mye skam og stigma rundt mental helse. Vi menn skal liksom tåle det meste og ikke vise svakhet. Vi skal være den sterke i forholdet og leve litt opp til et macho-image. Men vet du hva, ingen av oss er supermennesker!

Mørket kom sammen med COVID

Andri er åpen på at han tidligere har vært igjennom et par vanskelige runder hvor alt bare har virket håpløst og tomt. Da sa han til kona at det kom til å ordne seg selv, men at han bare trengte litt tid. Han gikk aldri til helsevesenet eller andre for å få hjelp.

I 2020 var det annerledes og i ettertid ser han at det bygget seg opp over tid. Som selger ble han permittert en periode da verden stoppet opp med COVID i mars. Andri mener selv COVID ikke var utslagsgivende selv om det rammet familien hans hardt. Akkurat som for folk flest.

Juleturen hjem til familie og venner på Island gikk i vasken på grunn av reiserestriksjonene. Det ble i stedet ei uke hos svigers. Der hadde alle det veldig fint sammen, men jeg gledet meg også til å være ei uke hjemme for å roe ned alt og samle krefter. Men da kom i stedet mørket.

Andri (til høyre), sammen med gode venner i Hamar Redheds.

Andri (til høyre), sammen med gode venner i Hamar Redheds.

Orket ikke lenger å stå opp

- Selv om jeg gledet meg til noen rolige dager hjemme samme med kone og barn gikk det ikke slik. Jeg aner ikke helt hvorfor. Hilde kom opp en dag og spurte om jeg ikke skulle stå opp snart. Da var klokka to på ettermiddagen. Det eneste jeg ville var å sove. Jeg klarte ikke å komme meg ut av senga.

– La meg si det sånn at i de periodene hvor jeg bare hadde lyst å sove var lysten på å leve ikke veldig stor.

Andri forstod etter hvert at han trengte hjelp. Han har aldri tidligere oppsøkt lege med problemene sine, men etter noen dager ble han enig med kona om at det var det eneste riktige. Dette var i januar 2021. Han ble satt på sterke medisiner – noe som gav store fysiske bivirkninger. Derfor informerte han også tidlig sin leder på jobben hva han slet med.

På jobben fikk han god hjelp og støtte fra dag én. Han skryter av sjefen og hvordan arbeidsgiver har håndtert sykemeldingen hans.

- Muligens kan jeg hjelpe andre med å være åpen?

Høsten 2021 bestemte han seg for å fortelle på Facebook om helseproblemene og hva han hadde stått det siste lille året.

- Jeg tenkte at ved å stå stod frem kunne jeg muligens også hjelpe andre. Jeg vet det hjelper å prate og mange lurte nok også på hvordan jeg egentlig hadde det. Det er ingen tvil om at vi snakker for lite om mental helse generelt. Ikke minst oss karer.

Through The Storm: Flere tidligere spillere har stått frem og fortalt om at de har slitt med mental helse. Jason McAteer og Chris Kirkland er to spillere som sammen med LFC laget denne sterke dokumentaren (over).

Tenkte du noen gang på bare å gjøre slutt på alt?

Andri tenkter seg om før han svarer. – La meg si det sånn at i de periodene hvor jeg bare hadde lyst å sove var lysten på å leve ikke veldig stor. Da var det bare helt tomt. Jeg fikk de virkelige mørke tankene, men det ble bare med det. Jeg var aldri der at jeg bare planla å gjøre slutt på alt. Så langt ned kom jeg heldigvis ikke. Vi ser dessverre at altfor mange liv går tapt hvert eneste år når folk ser på selvmord som eneste utvei. Det er bare utrolig trist. Spesielt for de som sitter igjen.

- Vanskelig å ikke kunne hjelpe mer

Kona, Hilde, sitter ved siden av Andri under intervjuet. Hun innrømmet at det er svært vanskelig å stå på sidelinja når kjæresten og ektemannen sliter så tungt som han har gjort. Hun sier imidlertid at hun har hatt berøring med problematikken selv og vet at det handler mye om å bruke tid. Og ikke minst å snakke sammen og støtte hverandre. For, som hun sier, det er ikke så mye konkret de som står nærmest kan gjøre annet enn å være der. Det er også noe av det vanskeligste, å ha tålmodighet og forståelse, uten å kunne gjøre noe mer enn nettopp det.

Andri sammen med kona Hilde Sommersæter Magnusson. Sammen har de gjennomgått mye det siste året.

Andri sammen med kona Hilde Sommersæter Magnusson. Sammen har de gjennomgått mye det siste året.

Hva tenker du om at Andri har gått ut og snakket åpent om det han sliter med?

- Jeg er veldig stolt over at han gikk ut på den måten. Det er mange som har sagt at de har slitt med den mentale helsa selv. Vi ser jo at det fortsatt er mye tabu rundt temaet, og jeg tror mange som sliter som Andri føler seg veldig ensomme. Da hjelper det kanskje når noen tørr å stå frem og vise at det trygt å snakke om.

Hilde fortsetter: - Vår mental helse burde jo være enklere å snakke om. Vi må rett og slett bli mye flinkere på det området. Når det gjelder Andri tror jeg det betyr noe at det kommer fra en mann. Menn er verken spesielt flinke til å ta kontakt med lege eller å snakke sammen. De vil ofte snakke om alt mulig annet enn hvordan de har det inni seg.

Det har Hilde helt rett i. Statistikken viser at i overkant 600 personer begår selvmord hvert år i Norge. To av tre er menn.

Liverpool-miljøet holder meg oppe

Da Andri gikk ut offentlig var egentlig ikke hensikten å trekke inn fotballen. Den støtten han fikk fra Liverpool-miljøet, alle vennene han ser kamp med på O’Learys har vært overveldende.

- YNWA betyr noe! Det er bare ikke tomme ord eller en sang. Det er så mye mer enn det. Folk stilte opp. Inviterte meg med på sosiale ting og hjalp meg til å komme meg ut av døra. Mange kom også og sa at de hadde slitt i perioder selv. Jeg tenker at hvis min åpenhet har hjulpet bare én person er det virkelig verdt det.

Samlet inn penger lokalt

Etter at Andri satte fokus på mental helse blant har Redheds samlet inn penger og støttet et lokalt brukerstyrt senter. Sagatun har som målgruppe mennesker med utfordringer innen psykisk helse og rus. Senteret er åpent for alle. Dette er et dagtilbud hvor det er mulig å gjøre aktiviteter, gå på turer og prate med andre.

Litt tilfeldig oppdaget de at lokalpolitikeren, Tor Inge Marthinsen, som var med å stifte Redheds, også var med å starte opp Sagatun.

ANDRI OG HILDE: Sammen med Bruce Grobbelaar i Liverpool.

ANDRI OG HILDE: Sammen med Bruce Grobbelaar i Liverpool.

For Andri har det betydd mye at fokuset på mental helse har blitt satt på kartet lokalt. En innsamling i klubben gav kr 15.000. Det viktigste var å gi saken oppmerksomhet for systemet og oppfølgingen av de som sliter med sin mentale helse fungerer langt fra optimalt.

De er mange gode folk i systemet sier Andri, men han opplever at de er bundet på hender og føtter av et rigid system.

- Jeg føler at jeg må følge en «mal» som ikke passer. Vi mennesker følger ikke maler. Vi er alle individer. Når min sak blir løftet opp i systemet vurderes den av folk som ikke har møtt meg engang, og da føler jeg helsevesenet ikke treffer. Da sitter vi igjen med festtalene dessverre.

Vi har alle mental helse – og må tørre å snakke!

Hvordan går det med deg nå?

- Akkurat nå er jeg 50% tilbake på jobb så jeg står i kampen fortsatt. Jeg er med andre ord langt fra frisk, men heller ikke på bunn. Det er ikke snakk om å gi opp. Jeg forsetter å kjempe.

Hva vil si du til andre å som er på samme sted som deg?

- Først og fremst tørr å snakke. Spesielt ovenfor den du bor sammen med eller en god venn. Snakk og si hvordan du har det. Jeg har vært veldig heldig som har en så forståelsesfull kone. Jeg vil gjerne også gjerne nevne en god venn av meg. Vi går tur sammen en gang i uka. Første del av turen går alltid med til å snakke om meg og hvordan jeg har det – før det går det over i vanlig kompisprat.

Jeg vet at svært mange ikke våger og tørr. Det har vært min motivasjon å stå frem. Alle trenger selvsagt ikke gjøre som meg. Håpet er at flere skal våge å ta det første skrittet og ta kontakt med de som står rundt eller helsevesenet. Vi har alle mental helse, og den må vi ta godt vare på.

Ingen skal i hvert fall trenge å gjemme seg eller være skamfull for sin mentale helse

Lørdag har Andri bursdag. I den forbindelse har han startet en innsamling til Mental Helse. Han håper å samle inn kr 50.000. Det har uten tvil vært mye terapi i å stå frem. Han understreker at han ikke ute etter sympati. Men som han sier: Hvis alle som sliter bare sitter i sitt eget hjørne så er sjansen for å bli frisk mye mindre. Andri opplevde å bli møtt med forståelse og gode ord.

Ingen skal i hvert fall trenge å gjemme seg eller være skamfull for sin mentale helse, avslutter han.

Her kan du støtte Andris innsamling til Mental Helse. Supporterklubben har støttet med kr 10.000 til denne gode saken.

Likeverd – Åpenhet – Respekt – Inkludering.