Så noen andre har garantert sagt det meste som er å si allerede.

Dette er bare et sukk og en måte å bearbeide «sorgen» på, skjønt det har gått mer over i apati og det er bekymringsverdig. Troen på sesonginnspurten døde ikke ulikt det hesten gjorde i denne berømte filmscenen fra barndommen:

Vært der før, sett det før, kjent på smerten før. Det var vondt å se på kampen i går, det var som å se en kjip film i repeat som en har sett under tvang ved hundre anledninger. Får ikke lyst til å se neste kamp. Har ikke lyst å få falskt håp etter en kjempeforestilling mot Arsenal, for så å få det brutt ned med drittkamper borte mot WBA og Stoke.

Fare for at Klopp blir dratt ned i gjørma

Hva er det som skal forandre seg? I et større perspektiv, hva er det som skal bli så forskjellig til neste sesong? Skal en plutselig strø rundt seg med penger? Skal en plutselig få inn alle førstevalgene? Faren er at Klopp går samme veien som hesten, at han blir dratt ned i gjørma, at fansen snur seg på grunn av at misnøyen tar overhånd.

Og det har ikke nødvendigvis mest med Klopp å gjøre, det er en sykdom i klubben som systematisk går igjennom alle deler av den. Snakketøyet er i orden. PR-avdelingen gjør i orden. Men det som skjer i handling og aksjon står ikke i stil. Man har alltid en unnskyldning. FSG driver sunt, for profitt, og gjør en bra jobb. Men ambisiøse (i forhold til andre kjente eksempel) er de ikke.

Klopp er en idealist og virker å ha overvurdert både egen stall og egne evner til å tyne ut resultat av dem. Hva skjer til sommeren? Det er lenge igjen og en har fortsatt alle sjanser til topp fire. Men troen for min egen del døde i går kveld. Det er alt for mange lignende kamper igjen. Vil vi se denne kampen i repeat, igjen? Ikke usannsynlig.

Marerittscenario

Marerittscenarioet er at Manchester United klarer topp fire og at Everton klatrer forbi på tabellen. Men hva så, jeg bryr meg ikke om det på sett og vis. Er mer opptatt av egen "dynamikk" heller enn hva andre gjør. Frykten for å stå fast i gjørma, og å gjøre de samme feilene til sommeren «som alltid» er det som er drepende. Å få de samme dryppene av informasjon fra journalister som vet hvem førstemålene er før de glipper.

Å ha en nesten-bra-stall men å mangle et par nøkkelsigneringer. Å kjøpe dyrt men å ikke betale topplønninger. Osv osv. I lykkerusen på høsten så alt rosenrødt ut. Nå får man nye smeller og oppvåkninger nærmest uke etter uke. Vurderer sterkt en ny hobby. Puslespill er passe harmløst.