Da Liverpool åpnet forrige Premier League-sesong slapp laget inn 16 mål på de ni første serierundene.

Det hele toppet seg med det pinlige 4-1-tapet for Tottenham, der Dejan Lovren blant annet ble tatt av banen i første omgang.

Ble latterliggjort

Avisene dagene etter var svært lite optimistiske på de rødes vegne:

«Klopp må ta skylda for Liverpools komedie av feil», skrev The Times.

«Det kan være Simon Mignolet eller Loris Karius i mål, Lovren, Joël Matip eller Ragnar Klavan som midtstoppere, eller hvilken som helst kombinasjon av uprøvde unge backer, og de ser likevel ut som et lag, som når forsvaret settes under press, er like holdbare som en våt papirpose», fortsatte Oliver Kay.

«Det var en forestilling som hånet managerens nylige påstander om at det er laget for store poenget av Liverpools defensive problemer. Dejan Lovren hadde et personlig mareritt, før Klopp gjorde det eneste humane og tok ham ut etter bare en halvtime. Joël Matip, ved hans side, var ikke stort bedre. Simon Mignolet hadde også en kveld å glemme, da Kane to ganger utnyttet hans tabber», skrev James Pearce i Liverpool Echo.

• Les flere av reaksjonene etter den kampen her.

Vekket fra marerittet

Det ble tydeligvis en vekker for laget, og ikke minst for Dejan Lovren.

I det hele tatt så er det mye som har forbedret seg for Liverpool siden marerittet på Wembley 22. oktober i fjor.

For siden den gang har laget bare sluppet inn 22 mål på 32 Premier League-kamper. I sterk kontrast til de 16 på ni kamper før det.

Det er med klar margin den beste defensive statistikken i Premier League siden den gang.

Liverpool har også hatt flest kamper uten baklengs med 16, samt hatt færrest skudd på mål imot, og kun Manchester City har fått færre skudd på seg, ifølge Sky Sports.

Soleklart førstevalg

Med kjøpet av Virgil van Dijk for 75 millioner pund i januar, ble krana bak strammet ytterligere til. Etter gigantens seriedebut 22. januar, har Liverpool bare sluppet inn 10 mål. Det er også færrest i Premier League, og laget har 11 kamper uten baklengs.

Omtrent på samme tid som kjøpet av nederlederen, ble Loris Karius på nytt utpekt som førstekeeper i Liverpool.

Han fikk den siste sjansen til å bevise at han var en mann å satse videre på.

Rett skal være rett, han gjorde det til tider bra i innspurten av sesongen. Også han fortjener honnør for det Liverpool oppnådde på våren i fjor.

Den gang Karius tok over skrev jeg en kommentar med tittelen «Keeperkampen ingen vinner på». «Uansett hvordan forsøket med Karius går, bør Liverpool ut å kjøpe en keeper fra høyeste hylle til sommeren. En som er et soleklart førstevalg», var konklusjonen den gangen.

Jeg kan trygt si at jeg aldri endret mening om det.

Sommerens viktigste signering

Forsøket med Karius gikk både bedre og dårligere enn man kunne frykte.

Bedre fordi han leverte varene slik at Liverpool tok 4. plassen, og slik at Liverpool overleverte og kom til Champions League-finalen. Men Karius sin kamp i Kiev - uansett årsak - var uforglemmelig på alle de feil måtene.

Etter den kvelden var det eneste rette å la Karius prøve å gjenreise karrieren et annet sted. Vi må bare krysse fingrene for at han får mulighet til det i Tyrkia. Det er ingen fotballspillere i verden jeg unner mer enn Karius å få en opptur nå.

Men fotball handler ikke om personlige hensyn. Det handler om å vinne. Og få steder er det en regel som gjelder mer enn på Anfield.

«Mens de andre topp seks-klubbene, ja egentlig så godt som alle Premier League klubbene, har et soleklart førstevalg mellom stengene, har Liverpool to alternativer. Det sørgelige er at ingen av dem holder nivået som er en topp fire-klubb verdig. Og slik har det vært for lenge», het det i kommentaren fra januar.

Det har Liverpool fått nå. Kjøpet av Alisson Becker er kanskje den viktigste signeringen noen Premier League klubb gjorde denne sommeren.

Han er ser ut som en enorm oppgradering fra både Karius og Mignolet, selv om det selvsagt ennå er tidlig.

Som toppklubb blir keeperne utfordret sjeldnere enn hos andre, men allerede har Alisson vist at han er av høyeste klasse når han først settes på prøve.

De Higuita/Grobbelaar-aktige stuntene hans kan sikkert føre til en og annen feil og ett og annet hjerteinfarkt, men han virker som en keeper som er i stand til å vurdere risikoen godt.

Løfter hverandre

Resultatet er at Liverpool har åpnet Premier League med å være ubeseiret i de tre første kampene av sesongen. Det er bare fjerde gangen i Premier League-perioden at klubben har klart det. De andre gangene var i 1993-1994, 1994-1995 og i 2013-2014-sesongen. I de sesongene endte Liverpool på henholdsvis 8., 4. og 2. plass, så noen garanti for suksess er det ikke, men det skader ikke heller.

Liverpool har nå holdt nullen på Anfield i Premier League fra februar, mens det er scoret 20 ganger i riktig mål. Det er den beste perioden på hjemmebane siden 1987/1988!

Det er liten tvil om at Liverpool nå ser ut som en langt mer seriøs ligautfordrer enn for ett år siden med Alisson, van Dijk og Keita som klare forsterkninger i lagets stamme.

I Alisson og van Dijk har Liverpool fått to ledere bak. To selvsikre typer, som også kommanderer og løfter de rundt seg. Hele forsvarsrekka ble løftet av van Dijks inntreden, og jammen virker det ikke som om van Dijk også er blitt løftet av å ha Alisson bak seg.

Tryggheten sprer seg i Liverpools bakre rekker.

Man har en følelse av at kampene mot Crystal Palace og Brighton fort kunne endt med poengtap sist sesong, men nå har Liverpool endelig matchvinnere i begge ender av banen.

Det er gode nyheter med langt tøffere utfordringer i sikte. Etter møte med Leicester på lørdag er det landslagspause, og deretter har Liverpool fem seriekamper der Tottenham, Chelsea og Manchester City er blant motstanderne, i tillegg til spill i Champions League og ligacupen.

Det vil bli den første store testen på hvor godt dette Liverpool-laget er denne sesongen.

På et år er Liverpools forsvar forvandlet fra «like holdbare som en våt papirpose», til å bli like holdbare som en blå Ikea-pose. Den skal for øvrig også tåle regnværsdager godt.

• Viktig å holde momentum i LFC