Fem ting om kampen mot Watford

Liverpool vant den uhyre viktige kampen mot Watford på Vicarage Roadmandag kveld. Det var mange spillere som stod frem og mange ting å ta tak i. Her er fem punkter fra gårsdagens kamp.

Emre kan

Ordspillet er kanskje utgått på dato, men tyskerens perlescoring vil leve evig i supporternes minne. Så vakkert var det – og så viktig var det. Det var en scoring av kunstnerisk kaliber, utført til perfeksjon, og omtrent slik en matchvinnerscoring ville sett ut dersom det hele var i regi en produsent fra Hollywood.
For øvrig spilte Emre Can en glimrende kamp, og viste igjen at han evner til å styre Liverpools midtbane. 23-åringen er fortsatt ustabil, og må ofte gjennom lange, tunge perioder før han finner formen. Men dersom noen betviler om Can fortjener en ny kontrakt, se gårsdagens match om og om igjen.

• Se Cans kunstscoring

Mignolet er endelig trygg

Helt siden belgieren ankom Merseyside i 2013, har det haglet med kritikk. Ingen betvilte Mignolets toppnivå, men tabber og usikkerhet i feltet ble en verkebyll for Rodgers, og senere Klopp. Sisteskansen har tatt utfordringene på strak arm, og i dét Loris Karius ble hentet inn, skjerpet han seg. Kanskje er Mignolet en som trives best med tøff konkurranse.
Sesongen har ikke vært plettfri, men mot Watford så vi en mer moden og en smartere Mignolet. Timingen i feltarbeidet var upåklagelig, redningene var gode og han fremstod som en dominerende figur i 16-meteren.
Noen klaget på Mignolets involvering på Janmats skuddforsøk i det 83. minutt, men jeg mener det var en bra prestasjon. Mignolet forventet innlegg, og stod ikke ideelt plassert. Likevel håndterte han avslutningen bra. Det et typisk skudd som tidligere hadde passert en litt ukonsentrert Mignolet.

Hyggelig gjensyn

Da Coutinho pådro seg en lårhøne, ble det en tidlig inntreden for Adam Lallana, som var tilbake i troppen etter et lengre skadefravær. Det var en tydelig spillesugen Lallana som entret banen, og det ble enda tydeligere at Liverpool hadde savnet ham de seneste ukene. Lallana er flink til å holde på ballen, og roe ned tempoet i stedet for å alltid handle impulsivt. Det kan noen ganger være frustrerende, men det bidrar til å redusere balltap og påfølgende kontringer imot, i tillegg er Lallana såpass kreativ at han gjerne starter angrepene selv. Mot Watford fikk vi se flere av Lallanas kvaliteter, og kanskje er det volley-avslutningen i første omgang som huskes best. Han var kun millimetere unna en fantastisk scoring. I går spilte han for øvrig kant, og viste dermed at han er en fleksibel spiller for Klopp.

En ny type seier

Under Klopp har Liverpool i altfor stor grad fremstått som et enten/eller-lag. Enten leverer spillerne til toppkarakter, og feier over både bunn- og topplag, eller så skuffer de, og går på frustrerende poengtap. Det har ikke eksistert noe midt i mellom. Jeg har lenge etterlyst et Liverpool-lag som makter å vinne fortjent, også på dager man ikke er på sitt aller, aller beste.
De tre siste bortekampene har gitt maksimal uttelling, og vist en ny side av både Klopp og Liverpool. Liverpool vant de tre fortjent, men uten å spille opp mot sitt aller beste. Klopps utvalgte hadde brukbar kontroll på Watford, i hvert fall om man ser bort fra de siste minuttene. Det har vært en fryd å se Liverpool sanke poeng etter poeng i tøffe bortekamper. Selvsagt hadde det vært avslappende med et par scoringer til, men så lenge de beholder roen, kan de gjerne fortsette på denne måten.

Leiva ruvet på midten

Lucas Leiva har vært avskrevet av mange, og har vært under konstant kritikk. Likevel har han klort seg fast til klubbemblemet og omsider fått en ganske så imponerende Liverpool-karriere. Nå har han vært i klubben i 10 år, men sjelden har han spilt så bra som den siste tiden, godt eksemplifisert med gårsdagens prestasjon . Lucas’ aller beste periode kom under Kenny Dalglish’ hele sesong i 2012 – før skaden. Deretter har det variert fryktelig fra brasilianeren, men formen han viser for tiden er mildt sagt solid. Dette kan bli Lucas’ siste sesong på Merseyside, og da er det herlig å se at han avslutter med stil. Hvorvidt han er god nok til å bli med videre, er vanskelig å si, men Klopp har en svært lojal og høyt respektert spiller i Lucas, og han takket for tilliten med en ny, glimrende forestilling mot Watford.

For øvrig noterte han seg for sin tredje målgivende pasning på de fem siste kampene: Til Lucas å være er det ganske så utrolig. Noe som ikke er overraskende er at han ble belønnet med et gult kort, men det snodige var at det slettes ikke dreiet seg om den nærmest obligatoriske sene taklingen, men heller et filmeforsøk. Gult var kanskje strengt, for det var kontakt. Uansett, Lucas hadde en strålende dag på jobben, og det gleder supporterne stort.