Skryter av støtteapparatet:– Ikke noe enmannsshow
Jürgen Klopp liker ikke det store fokuset som stadig er på ham, men sier at han aksepterer det som en del av pakken ved å være Liverpools manager.
Det første tyskeren gjorde da de røde ville ansette ham i fjor høst, var å få med seg Zeljko Buvac og Peter Krawietz som sine to nærmeste assistenter. Trioen jobbet også tett sammen i Borussia Dortmund.
– Jeg er ikke noe enmannsshow. Det har jeg aldri vært, og jeg vil aldri bli det, sier Klopp til nettstedet Goal.
Før sommerens pre-season sikret han seg også ytterligere kompetanse fra hjemlandet. Andreas Kornmayer, som jobbet i Bayern München i over et tiår, ble klubbens nye fysiske trener, og ernæringsfysiolog Mona Nemmer kom fra samme klubb.
– Ønsker ikke oppmerksomheten
Tidligere hadde spillerutvikler Pep Lijnders blitt flyttet opp til Melwood fra akademiet av Brendan Rodgers, og nederlenderen ble værende i støtteapparatet etter fjorårets managerbytte.
Rollene på treningsfeltet er godt fordelt, noe som tillater Klopp å tidvis stå utenfor og følge med fra sidelinja.
– Jobben min er først og fremst å se alt fordi jeg må vite hva som foregår. Du ser ikke alt tydelig når du er midt i kaoset, så jeg står ofte litt på siden ettersom vi forbereder treningene sammen, og alle vet hva de skal gjøre, sier manageren.
– Jeg vet jeg er mer på TV og mer gjenkjennelig, kanskje mer enn selve spillerne, for de løper og trener, mens jeg bare står der og gjør alle de ansiktsuttrykkene som alle kan se hele tiden. Jeg ønsker ikke den oppmerksomheten, og jeg liker det ikke, men jeg aksepterer at det er en del av avtalen.
Klopp legger ikke skjul på at han er storfornøyd med staben sin på Melwood.
– Jobber som en erfaren gruppe
– Zeljko er den beste treneren jeg noen gang har møtt. Han er utrolig; han er som en fotballbok. Pep er på veldig god vei i riktig retning. Han er ung med glimrende egenskaper, noe jeg er sikker på vil gjøre ham til en strålende trener i fremtiden.
– Jeg var glad for å få inn Andreas. Han har ypperlig erfaring, er velutdannet og er i tillegg en hyggelig kar.
Keepertrener John Achterberg kom til Liverpool i 2009, og Klopp sier det «ikke er mulig» å ha mer lidenskap for keeperspillet enn 45-åringen, som i sin aktive karriere fikk blant annet 351 ligakamper for Merseyside-klubben Tranmere Rovers.
Assistent Krawietz, ofte beskrevet som Klopps «øye», med kollega Buvac som «hjernen», møtte Klopp da de var i Mainz.
– Han har sett jeg-vet-ikke-hvor-mange kamper de siste 20 årene. Han vet alt. Han er enda en som må se alt mulig, så totalt har vi mer enn ti øyne som følger med, og etter treningene er det ikke over. Vi setter oss ned sammen og diskuterer det vi har sett.
Selv om han ikke angrer, er arbeidsfordelingen er en helt annen enn det Klopp først opplevde i managerkarrieren.
– Da jeg begynte som manager, gjorde jeg alt – alle oppgaver – alene. Og det var den beste skolen man kunne ha. Jeg lærte alt fra å kunne ingenting, og det er bra. Men i dag trenger vi ikke det; vi jobber sammen som en veldig erfaren gruppe, men som fortsatt er veldig sultne på å lære.
– Vi snakker mye sammen, og for min del er det den beste læremåten man kan ha: å snakke med smarte mennesker om ting de vet mye mer om enn deg selv.
Mye av fokuset gjennom den harde sesongoppkjøringen har handlet om terping av taktikk for å gi spillerne en bedre kollektiv forståelse. Lijnders snakket nylig om klubbens fremtidsrettede fokus.
– Hadde ingen anelse
Klopp sier han jobber for å skape en god atmosfære innad i klubben, og ønsker å kunne reflektere over det menneskelige i tillegg til titler når han en gang forlater de røde.
– Jeg vet fotball handler om suksess, men det er også verdt å ha en situasjon der man om 20 år kan se tilbake og tenke over de herlige periodene man hadde sammen under utviklingen og læringsperioden med hardt arbeid, sier han.
Man tenker kanskje at det aldri vil skje igjen, men så fikk jeg muligheten til å gjøre noe spesielt i Dortmund. Og her i Liverpool har vi den sjansen nok en gang. Det er igjen en mulighet til å gjøre noe stort.
– Jeg har det sånn med Mainz-laget jeg rykket opp med. Vi har en chatgruppe på WhatsApp som kalles «Team 2004», og mange av de spillerne er trenere og managere i dag, og de bruker fortsatt ting de lærte fra tiden vi delte sammen.
– Da vi startet, hadde jeg ingen anelse om hvordan det ville gå. Jeg hadde absolutt ingen erfaring som trener, og det handlet bare om å ha litt menneskelig forståelig, ved å respektere alle og hjelpe hverandre til å nå vårt høyeste potensial.
– Jeg elsker å se eller drømme tilbake og huske at det var utrolig. Man tenker kanskje at det aldri vil skje igjen, men så fikk jeg muligheten til å gjøre noe spesielt i Dortmund. Og her i Liverpool har vi den sjansen nok en gang. Det er igjen en mulighet til å gjøre noe stort. Det er alltid mulig å bli bedre sammen. Det er alltid mulig å nå det neste høydepunktet.
Vil sette sitt stempel på klubben
– Det er alltid solskinnsdager, men man må være forberedt på å gjøre det meste ut av det. Når man sitter i sjefsstolen som jeg gjør, har man mye makt. Men i enda større grad har man hele ansvaret. Og ansvar betyr for meg at det aldri er over, selv når man drar. Man må skape noe man virkelig kan huskes for etter man er borte.
Manageren forklarer at det «alltid handler om den neste kampen» i fotballen – en evig sirkel. Derfor mener han det trengs en som tenker på hva som skjer etter alle de kampene.
– Det er nødt til å være manageren, mannen i sjefsstolen. Man er opptatt med å planlegge til neste kamp, men man må ta seg noen minutter til å tenke og snakke om å endre strukturen for å gjøre det mer effektivt, sier Klopp, og fortsetter:
– Bygge opp det ene, utvikle det andre. Jeg er interessert i alt sammen, i hele klubben, og når jeg på et tidspunkt drar, vil jeg ikke at folk fortsatt skal juble for meg, jeg vil bare at de kan føle fordelene av at jeg var manager her.