Savner 70-tallets hardhauser
Roger Ødegård ble så glad i epoken der skoene var svarte og håret grodde vilt, at han samlet 3000 fotballkort og skrev to bøker om den.
– Boken er først og fremst en hyllest til epoken mellom 1966 og 1990, da fotballspillerne var på samme linjen med fansen. De kunne ta en øl, og tjente ikke så veldig mye mer enn alle andre. Det føles som en helt annen verden i dag, sier Roger Ødegård, som for tiden er aktuell med Alt var bedre under Keegan 2.
Både han og medforfatter Håkon Ohlgren er selvsagt røde, og synes rockestjernestilen med langt hår og skjegg var kulere enn hva vi ser i dag. Så kule at de har tatt vare på 3000 fotballkort.
– De fleste har kastet dem, men vi har dem fortsatt. Disse driver jeg og sorterer og kjæler med, og kortene har vært inngangen til boken. Å lage den har vært som å gå berserk i en leketøysforretning når man er ti år, forteller Ødegård.
Fotballkort
«Vi ønsker å gjenskape magien fra den tida vi lærte å elske engelsk fotball med en barnslig glød bortenfor liv og død», skriver Ødegård og Ohlgren i forordene.
I boken skriver de om, med tilhørende fotballkort, 242 spillere fra 42 klubber. Liverpool har 20 spillere representert, flest av alle. 21 om man inkluderer Bill Shankly.
– Det er ikke helt tilfeldig. Samtidig kan vi forsvare det siden Liverpool dominerte på den tiden. Det var naturlig uansett, sier Ødegård.
Ray Rumpesprett, spilte aldri for Liverpool, vi hadde Lawler i hagen, og historisk på Anfield er blant kategoriene i boken. I tillegg har forfatter av Liverpoolhjerter og Liverpoolkapteiner, Ragnhild Lund Ansnes bidratt med tre sider om Tommy Smith, som en av flere gjesteforfattere.
– Det har satt en spiss på det å ha med så mange flinke folk. Forskjellige vinklinger og historier har gjort det mer variert. Jo mer man gjør ting blir man bedre, så vi føler tekstene og historiene er bedre i denne boken enn den forrige.
Inspirasjonen til navnet kom fra Sveas blogg «Vi som vokste opp under Keegan», og fra tegneserien Pondus.
– Vi tok sjansen på å bruke det, og det er et navn vi står inne for. Vi følte alt var mye bedre da. Keegan var den andre popstjernen bak George Best, og var en karismatisk fyr alle kjente til. Han har inspirert oss veldig, forteller Ødegård.
Drømmelaget
Ødegård har satt opp sitt drømmelag i 4-3-3. Han har kun valgt spillere han selv har sett i aksjon, og har valgt spillere han har hatt sansen for fremfor hvem som nødvendigvis har vært best. Ti av elleve er representert med hans egne fotballkort.
Nye tider
Noe av det Ødegård savner mest fra epoken, var spillernes lojalitet til klubbene. I moderne fotballtid er det to Liverpool-spillere som har skuffet ham spesielt.
– Michael Owen og Fernando Torres. Da de dro fikk jeg meg en i trynet, for jeg var veldig glad i begge to. Owen dro for en billig penge, og endte til slutt opp i Manchester United. Med Torres var det måten han dro på. Det var hvert fall for pengene. Når man har én million i uken, hva skal man med én million til, spør Ødegård.
– Owen spilte jo med Fowler, og han ville aldri gjort det samme. Fowler må nevnes sammen med Carragher og Gerrard som en lojal spiller i nyere tid.
I helt motsatt ende av Owen og Torres, utmerket Tommy Smith seg for forfatteren. Han fikk 638 kamper for Liverpool.
– Han ofret helsen sin både fysisk og psykisk for å spille for Liverpool, og det for en luselønn. Smith var en beinhard spiller, og det var aldri snakk om at han skulle dra fra Liverpool før han måtte.