Tolv måneder før den spanske hovedstadsklubben la rundt 30 millioner pund på bordet i 2009, kunne Alonso havnet i Juventus eller Arsenal.

Daværende manager Rafael Benítez forsøkte å selge midtbanespilleren for å få penger til å hente blant andre Gareth Barry.

Ble ikke enige med andre klubber

Gjennom et intervju med Simon Hughes, i forbindelse med boka «Ring of Fire: Liverpool FC into the 21st Century – The Players’ Stories», avslører Alonso hva som skjedde bak kulissene.

– Jeg var overrasket. Og jeg var skuffa, for jeg trivdes godt i Liverpool, sier 34-åringen, ifølge The Guardian.

– Jeg kunne gå nedover ei gate, og folk tuta på meg og vinket. Ikke noe av dette betød noe for Rafa, selvsagt, men hvorfor skulle det gjort det? Han var manageren. Han hadde sin måte å gjøre ting på.

– Rafa kom til meg og var veldig klar. Han sa: «Xabi, vi trenger penger for å signere andre spillere som jeg ønsker.» For å få de pengene, var navnet mitt først på salgslisten. Jeg sa: «Ok, Rafa, ikke noe problem. Jeg er profesjonell. Jeg forstår det.» Det var interesse fra Juventus og Arsenal. Men klubbene kom ikke til enighet.

Selv om Alonso hadde forberedt seg på å forlate klubben i 2008, ble han derfor likevel værende.

– Jeg var klar for å dra, for manageren ønsket at jeg skulle dra. Men det skjedde ikke.

– Følte det var riktig

– Så året etter var situasjonen annerledes. Jeg snakket med Rafa: «Ok, for ett år siden ønsket du at jeg ville dra, og jeg aksepterte det. Nå vil jeg dra.» Til slutt kom vi til enighet, men det var ikke enkelt, for på det tidspunktet ville han at jeg skulle bli værende.

Alonso påpeker at han ikke bærer nag til landsmannen, ettersom det ikke ligger i hans natur, men den nåværende Bayern München-profilen innrømmer at forholdet til sjefen ikke var like bra som i begynnelsen.

– Men jeg ba ikke om å dra på grunn av det. Jeg hadde vært i Liverpool i fem år. Jeg følte at det var det riktige å gjøre, forklarer han.

Nær Premier League-gull

– Å dra fra Liverpool til Madrid var det vanskeligste når det gjaldt avgjørelsen. Men jeg følte at jeg hadde nye ting å lære, nye utfordringer i vente.

– Det eneste jeg angrer på, er at jeg ikke vant Premier League med Liverpool. Jeg får aldri vite hvordan det føles, eller kjenne på reaksjonen til byen, slik som etter Istanbul.

– Det er smertefullt fordi jeg vet folket ønsker å vinne ligaen mer enn noe annet.

I den siste sesongen hans på Merseyside havnet Liverpool på andreplass, med hele 86 poeng – og kun fire bak ligamester Manchester United. Alonso mener de helrøde hadde et bedre lag og spilte mye bedre fotball enn under jubel- og debutsesongen fra 2004 til 2005.

Han skryter spesielt av «ryggmargen» i Liverpool-laget, med Steven Gerrard, Jamie Carragher, Fernando Torres, Pepe Reina og Daniel Agger. Alonso tror ligaseier i 2009 ville vært enda mer tilfredsstillende enn triumfen i Champions League.

– For å vinne ligaen, trenger man alt. Det var øyeblikkene jeg likte best i Liverpool: Pepe til Agger, Agger til meg, jeg til Stevie, og Stevie til Torres. Noen ganger tok det mindre enn ti sekunder.

– Stammen i det laget er den beste jeg har spilt med. Du har også Carra og (Javier) Mascherano der, to klassespillere. Det var ferdigheter, stål og hurtighet; det var veldig konkurransedyktig, veldig intenst. Veldig, veldig krevende og engasjerende. Dette laget vant ingenting sammen, men vi følte vi kunne vinne alt mulig.

Frustrert

– Vi hadde noen tåpelige uavgjortkamper på hjemmebane, og til syvende og sist er det grunnen til at vi ikke vant ligaen. Vi hadde hele tiden den følelsen, den troen og selvtilliten.

– Ingen skremte oss. Vi dro til Bernabéu og vant. Vi dro til Old Trafford og vant. Vi dro til Stamford Bridge og vant; store kamper, store hendelser som definerer sesonger.

– Det frustrerer meg så mye. I 2005 vant vi Champions League med et ikke så altfor bra lag. I 2007 tapte vi Champions League-finalen med et bedre lag og en mer overbevisende prestasjon. I 2009 spilte vi den beste fotballen og tapte færrest kamper, men vant fortsatt ikke ligaen. Det er vel det som er sjarmen i fotballen. Det er ikke så enkelt som en rett linje.

Den populære pasningsmesteren, som kom til Liverpool som 22-åring, sier innflytelsen han fikk av lagkompisene, hjalp stort i utviklingen.

I diskusjoner med Carra

– Carra, Stevie, Sami (Hyypiä) og Didi (Hamann) hadde stor påvirkning på oss andre. Alle var forskjellige karakterer med sterke personligheter. Hver gang noen av dem pratet, hørte jeg etter. De hjalp meg med å bli bedre som spiller og som person, og da jeg dro tilbake til Spania for å spille for landslaget, følte jeg meg mye bedre etter tiden med dem.

– Jeg likte Carra mest. Han er den største scouseren i verden. Vi kom godt overens fra dag én. Jeg tror han respekterte at jeg argumenterte mot ham. Han var veldig høylytt; man kunne høre stemmen hans over alle andres. Jeg kunne si: «Carra, hold kjeft, du har ikke peiling!» Han likte alt sånt, å bli konfrontert.

Alonso spilte totalt 210 kamper for Liverpool fra 2004 til 2009, og scoret 19 ganger. Han vant Champions League, UEFA Super Cup, FA-cupen og Community Shield før overgangen til Real Madrid – og senere Bayern München.