God stemning i Madrid — men på 80-tallet var det slagmark utenfor White Hart Lane

Det er en gjensidig respekt som preger «rivaleriet» mellom Liverpool og Tottenham.

• Da ungguttene ble voksne, og Bob Paisley hadde et nytt vinnerlag etter seier mot Tottenham

Europeiske banebrytere

Da Liverpool og Tottenham-supportere valfartet til Madrid i juni, forventet både den spanske og engelske pressen slåsskamper i gatene og krangel på tribunene. Det ble det lite av — med noen små unntak man nesten må forvente når anslagsvis 70 000 supportere samles i en by hvor alkoholen flyter og klubb-sympatiene bæres på utsiden av kroppen.

— I Madrid gikk vi godt overens. Jeg tror de så på oss som europeiske banebrytere. De så til oss for hvordan man oppfører seg i Europa og hvordan man støtter laget sitt. Det var ingen engelsk fiendtlighet mellom oss, jeg tror nesten ikke de så på oss som engelske i det hele tatt, forteller Mike Nevin, Liverpool-forfatter og -journalist.

— For dem var det en stor feiring bare å være der.

Det er Tottenham-supportere vi har snakket med helt enige i.

— Alle var i godt humør i byen, og vi tok noen øl med Liverpool-supportere vi møtte kvelden før kampen. De fleste var der jo for samme årsak: å støtte klubben sin og feste med venner og familie, sier Kieran Knight, en ung Tottenhamsupporter som tidligere drev Twitterkontoen kalt @TheSpursBrain men nå tvitrer under eget navn på @Kieran_N17.

Det spanske politiet oppmuntret supporterne til å oppføre seg som turister, og satt inn 1300 ekstra politifolk på jobb den helgen for å holde engelskmennene i tøylene i det som ble karakterisert som en «high risk match».

I stedet var det videoer av de to lagenes supportere som sang sammen som spredte seg på sosiale medier.

— Det var ingen problemer, bare litt vennlig erting som man må forvente, forteller Rob Lunn, en annen Tottenham-supporter som er bosatt i Liverpool.

— I tillegg var det en kjedelig kamp, som ble ødelagt etter straffesparket ett minutt inn i kampen. Jeg mener fortsatt at det ikke var straffe, men at Mané var smart, fortsetter Lunn.

— Synger om eget lag

John Gibbons fra The Anfield Wrap reiste med resten av podcast-gjengen med minibuss til Madrid. Han opplevde også stemningen som god.

— Å nå en Champions League-finale er en herlig ting, og begge lags supportere virket fokusert på å nyte det. Jeg så ikke mange Tottenham-supportere etter kampen, men de få jeg møtte sa de var veldig takknemlige. Selv om begge lag virkelig ønsket å vinne var det ikke den samme gleden over å se det andre laget tape som det hadde blitt med andre engelske topplag.

— Det er verdt å merke seg at Spurs er en av få klubber som kommer til Anfield og ikke synger om arbeidsledighet i Liverpool, men heller synger om sitt eget lag, fortsetter Gibbons.

For Lunn, en Tottenham-supporter i Liverpool-land, var det en velsignelse å ta bussen hjem fra Madrid etter kamp. Det betydde at han var et sted i midten av Frankrike da paraden foregikk hjemme på Merseyside. Nå, seks måneder senere, er han lettet over at alt har roet seg.

— Jeg er bare glad de endelig har tatt ned alle flaggene i byen!

Tottenham har slått seg opp som ett av ligaens topplag de senere årene, men har sjeldent funnet seg i direkte konkurranse med Liverpool om ligaen. Spesielt ikke nå. De ligger hele 28 poeng bak Liverpool på tabellen.

— Vi jobber ikke akkurat etter det samme målet for øyeblikket så vi er ikke rivaler, sier Knight, som ikke legger skjul på at Liverpool ikke akkurat er noen favorittklubb av den grunn.

— Liverpool er ikke høyt oppe på listen over engelske klubber jeg liker, men jeg må jo beundre hva de gjør med tanke på hvor de var da Klopp tok over. Spesielt også med tanke på at Spurs endte over dem på tabellen i fire år på rad for ikke så lenge siden.

Slagmarken på Seven Sisters

Det har dog ikke alltid vært god stemning mellom Liverpool og Tottenhams supportere. Nevin forteller om et blodig oppgjør på White Hart Lane i FA-cupen i 1980.

— Seriøst, det var som en slagmark. På Seven Sisters Road (en av hovedfartsårene inn og ut av White Hart Lane) var det tre kilometer med kriging, forteller han.

— Liverpool hadde rundt 9000 supportere der men var helt overmannet og fikk fullstendig juling. Gutter ble kuttet opp med kniv og slått med balltre.

— Jeg var bare 12 år og var der med onkelen min, og vi måtte gjemme oss i en butikk.

— På veien hjem så jeg noen av de verste skadene jeg har sett. Jeg tror de fleste Liverpool-supportere fra den tiden vil si at det var den verste julingen vi har fått.

Men det var og er likevel ikke noen spesiell fiendtlighet mellom de to lagenes supportere.

— Det var bare sånn det var på den tiden. Alle ville slåss, forteller han.

Dette var også en tid hvor Tottenham begynte å hevde seg på banen, og de vant blant annet FA-cupen i både 81 og 82.

— Vi pleide å synge at «dere har ikke vunnet på Anfield siden Titanic sank.» For det hadde de ikke, frem til 1985.

— Men det var en periode, i tiden som fulgte slåsskampen i 1980, hvor jeg mener at Liverpool og Tottenham var de beste lagene i landet.

Nevin kan forøvrig takke the Lily Whites for at han holder med de røde fra Merseyside i dag. Evertons største tap kom mot Tottenham i 1958. The Toffees tapte 10-4 og tilstede på Goodison Park den dagen var Nevins far og bestefar.

— Det var pappas første kamp, og bestefar spurte han etterpå om han syntes det var gøy med 14 mål og alt. Han sa ja, men ikke søren at jeg ser en Everton-kamp igjen. De var ræva, ler han.

— Og sånn ble jeg Liverpool-fan.

— Forventer rundjuling

Tottenham har vunnet bare én av sine siste 16 kamper mot Liverpool, og det er de røde som må tåle favorittstemplet.

— Jeg tror alle Spurs-supportere forventer det samme, og det er en rundjuling, sier en ærlig Knight.

— Selvtilliten i laget er på det laveste og det er det samme blant supporterne.

— Etter en dårlig periode er Liverpool det siste laget man vil møte, spesielt i formen de er i nå. Når det er sagt, vi har ikke lykkes i å ta poeng fra motstandere vi hadde forventet å ta poeng fra, så det er egentlig ikke en ideell motstander for Spurs nå for tiden.

I den røde leieren er stemningen langt mer positiv.

— Man forventer at Liverpool vinner, gjør man ikke? Man skal selvfølgelig ikke bli for tilfreds og selvgod men dette laget er så sterkt og har seiret i alle utfordringer det har møtt så man forventer bare mer av det samme. Førstelaget har hatt en fin liten pause også, så de burde ha friske bein og være klare til å spille, sier Gibbons.

— Jeg følte alltid at Poch sine lag var litt Liverpool-aktige. Like i stil, men ikke like sterke i noen nøkkelområder, så jeg var alltid sikker på at vi skulle slå dem når det trengtes, noe som viste seg i Madrid, fortsetter Gibbons.

— Mourinho vil selvsagt løse det på en annen måte. Der Poch var nølende til å ofre sin spillestil i enkeltkamper, er Mourinho mer pragmatisk, kan man si.

Mourinho har hatt kontrollen på 12 Tottenham-kamper så langt. De har endt i seks seire og fire tap. Han har møtt Liverpool i 28 kamper og vunnet 12, tapt syv.

— Under Pochettino var kampene mot Liverpool vanligvis jevne, så han passet godt han også, selv om det oftest ikke gikk hele veien. Jeg vil si at Mourinho burde være mer egnet til å få et resultat, avslutter Knight.

• - Nå har Mourinho en unnskyldning for å drepe kampen