Liverpools egne supportere buet han ut, men ti år senere forlot han klubben med banner på tribunen

Den 21 mai 2017 spilte Lucas Leiva sin siste kamp for Liverpool. Etter ti år i klubben, forlot han og familien Merseyside med scouse-dialekt og røde hjerter. Men starten på oppholdet var langt fra rosenrødt.

Fra helt til null

«Jeg dro fra Brasil som en helt, og ankom som et null,» sa Lucas Leiva i et intervju med the Anfield Wrap i 2017. Det klinger litt bedre på engelsk, et språk brasilianeren måtte plukke opp kjapt etter at han kom til Merseyside som 20-åring.

«Boks til boks»-midtbanespilleren kom til Anfield i 2007, hvor supporterne sang en sang om at midtbanen de allerede hadde var den beste i verden. «Xabi Alonso, Momo Sissoko, Gerrard and Mascherano-o-o» hadde runget gjennom gatene i Athen før og etter Champions League-finalen det samme året, hvor Liverpool tapte mot AC Milan. At en 20-åring skulle trenge seg inn der virket usannsynlig helt fra starten.

Supporterne visste ikke så mye, men det var likevel knyttet noen forventninger til han da han hadde nylig vunnet Bola de Ouro-prisen som den beste spilleren i den brasilianske ligaen, hvor han spilte for Gremio. Tidligere vinnere var spillere som Zico, Falcao, Romario og Kaka så lysluggen var i ekstremt gjevt selskap. Han hadde vært kaptein for Brasils u20-lag, og Gremio hadde tatt seg helt til finalen i Copa Libertadores hvor de tapte 5-0 sammenlagt mot Boca Juniors like før han flyttet til England.

Syndebukken

Men supporterne lot seg ikke imponere de første årene. Han manglet kreativiteten og finessen man forventet fra en brasilianer, han sendte for mange pasninger sidelengs, han var til tider klumsete. Også var det den straffen han forårsaket mot Wigan i januar 2009 som førte til en sen utligning, og bare en uke senere ble han utvist i Merseyside-derbyet som Everton vant 1-0. Og Rafa, som flere og flere supportere begynte å tvile på, insisterte på å bruke han. Liverpool jaktet tittelen, men ting raknet den vinteren og supporterne lette etter en syndebukk.

«Jeg innser i dag at jeg kanskje ikke var klar for å spille for Liverpool på den tiden,» fortsatte han til The Anfield Wrap.

Før han kom til Liverpool ble han omtalt som en spennende boks til boks-spiller, men konkurransen var stor. «Siden vi hadde Stevie og andre spillere som kunne gjøre boks til boks var sjansene mine begrenset i den posisjonen,» fortalte han i podcasten. Han klarte heller ikke å holde samme tempo i Premier League som han hadde gjort i Brasil og etablerte seg derfor som en mer defensiv midtbanespiller etter en kamp mot Newcastle i desember 2008.

«Jeg startet kampen som dyptliggende midtbanespiller, og det føltes godt. Måten jeg spilte på og tilpasset meg på gjorde at jeg følte at kanskje det skulle være min posisjon. Jeg tror vi vant den kampen 5-1, og jeg startet dyptliggende før jeg ble flyttet ut på høyrevingen og fikk et målgivende. […] Jeg lærte mer i den rollen og det føltes godt og jeg forbedret meg fysisk. »

Ble buet på

Negativiteten kulminerte da Lucas ble buet på av the Kop i en kamp mot Fulham i november 2008. Rafa hadde valgt Lucas fremfor Xabi Alonso for å spille ved siden av Mascherano på midten, og da 35 uinspirerte og målløse minutter hadde gått, begynte supporterne å bli utålmodige. Det ble buet og ropt på Alonso i oppgjøret som til slutt endte 0-0.

Lucas har omtalt situasjonen som det «verste øyeblikket» men han hadde også en viss forståelse. «De hadde forventet Xabi den gangen og han satt på benken. Kampen var ikke bra, vi spilte ikke godt så jeg forstår. Å spille bra er den eneste måten man kan forandre det på,» sa han til the Independent ett år senere.

Senere i sesongen, da Lucas ble byttet inn i det 70. minutt i en kamp mot Sunderland, fikk han samme behandling. Det ble nærmest slåsskamp på tribunen blant supportere som buet og supportere som mente man selvfølgelig ikke skal bue sin egen spiller.

Poulsen tok plassen

Sommeren 2009 forsvant Xabi Alonso til Real Madrid og det ble en åpning som ga Lucas mer spilletid. Men da Rafa var ferdig på Anfield i 2010 mistet Lucas sin kanskje aller største støttespiller.

Og inn kom Roy Hodgson med en liste med blant annet Lucas sitt navn på. En liste over spillere de ønsket å kvitte seg med. Lucas skjebne skulle avgjøres av hva Javier Mascherano ville gjøre. Hvis han ble, var det ikke plass til Lucas. Hvis han dro, måtte klubben holde på han.

Benitez hadde fått en ny jobb i Inter Milan og Lucas hadde tilbudet om å bli med, men da Mascherano dro, ville ikke Liverpool slippe Lucas.

Med ny manager fulgte også noen nye spillere, som Christian Poulsen som «tok» Lucas sin plass. Noen måneder senere var Hodgson borte, og Poulsens Anfieldkarriere levde på lånt tid. Kenny Dalglish kom inn og lot Lucas blomstre.

Midtbanen raknet uten Lucas

«Det var den tiden jeg likte best,» sier han om tiden under Kenny Dalglish. «Alt han sa var spot on. Man kunne ikke lære fra en bedre person, fra en bedre spiller. Han fikk meg til å føle meg fri. Jeg nøt den tiden mest.»

Brasilianeren hadde kommet ut av Hodgson-perioden og reiste seg som en føniks. Han etablerte seg som en av Liverpools mest stabile, viktige spillere under Liverpool-legenden. Mandag 27 november 2011 kom Manchester City på besøk og Lucas briljerte mot Yaya Toure. Bare to dager senere, onsdag kveld, ventet Chelsea på Stamford Bridge i kvartfinalen i Ligacupen. Dalglish roterte mesteparten av laget, men beholdt tre-fire spillere.

«Jeg var en av dem. Jeg ville spille. Jeg følte meg så bra, jeg hadde en fantastisk kamp mot City. Det var litt min feil,» sa han om det som skulle skje på Stamford Bridge hvor Liverpool vant 2-0 men han måtte forlate stadion på båre. I en duell med Mata skadet han venstrekneet. Skaden var så alvorlig at han var ute resten av sesongen.

Dermed gikk han glipp av to finaler, både Ligacupfinalen hvor Liverpool vant og FA-cup-finalen hvor Liverpool tapte. Hvis noen supportere fortsatt var i tvil om hvor viktig Lucas var for laget, ble det klart i fraværet. Midtbanen raknet, spesielt i andre halvdel av sesongen hvor Liverpool tapte 11 av de 19 ligakampene.

Respektert og beundret scouser

I de senere årene ble Lucas Leiva en kjempe i garderoben. Han snakket flytende portugisisk, spansk og engelsk og ble derfor en god link blant spillere som ikke alltid kunne forstå hverandre og ikke minst en trygg havn for flere nyankomnere. En av de som nøt godt av Lucas sin tilstedeværende var Philippe Coutinho.

«Enhver person som slutter seg til Liverpool og ser seg om etter en rollemodell, for meg trenger du ikke å se lengre enn til Lucas Leiva. Han setter standarden på profesjonalitet og holdninger til hva det er å være Liverpool-spiller. I garderoben er det ingen som blir respektert eller beundret mer,» sa kaptein Jordan Henderson etter derbyet på Anfield i 2016/17-sesongen.

Og det var ikke bare spillere fra spansk- og portugisisk-talende land Lucas tok vare på. Også britene, blant annet Henderson selv.

«Jeg kom fra nord-øst og hjelpen og støtten han ga meg både i starten og den dag i dag er enorm. Det har ikke noe å si for Lucas om du er fra Runcorn eller Rio, han tar seg tid til deg og tilbyr sin erfaring for å hjelpe personer eller laget når det trengs.»

I 2014 ble Leiva tildelt Bill Shankly-prisen på klubbens Players’ Awards Dinner for sine tjenester til den veldedige organisasjonen Liverpool FC Foundation, og for å ha opprettholdt klubbens verdier, og vist verdighet, enhet, engasjement og ambisjoner.

Lucas snek seg sakte men sikkert inn i supporternes hjerter fordi han «skjønte det». Etter ti år på Merseyside ble han mer og mer lik en scouser, og ikke minst har han blitt far til to Liverpudlians hvor spesielt sønnen Pedro ble godt integrert og spilte for Liverpools akademi.

I 2017 signerte han kontrakt for Lazio. Det var ikke lengre plass til han i Jürgen Klopps Liverpool. «Han har litt problemer når han ikke får spille! Men vi har alltid hatt en respektfull forståelse for hverandre. Det var veldig fint. Da han dro, hadde vi begge tårer i øynene. Det var et spesielt øyeblikk,» sa Klopp til Liverpool Echo.

Da Lucas byttet ut Liverpool med Lazio, mistet Liverpool sin lengstværende spiller på den tiden. Det var det neppe mange som hadde spådd da de sto på the Kop og buet i 2008.