Liverpool FC Women var pionerer i kvinnefotballen – nå rykker de ned
Herrene har en luke på 25 poeng på toppen av tabellen. Kontrasten er enorm til Liverpools kvinner som rykker ned etter manglende investeringer.
Samtidig som Liverpool Football Club har håvet inn rekordmye penger, har kvinnelaget kollapset. Det virker unektelig som at kvinnene har blitt ofre for en litt tonedøv beslutning om å ikke investere, samtidig som de største rivalene pumper penger inn i damelagene sine.
Ti fast ansatte
Etter at kvinnenes Superliga ble suspendert og til slutt kansellert, har flere spillere forlatt klubben. Da den skotske landslagsspilleren Christie Murray fortalte at hun dro fordi hun hadde «lyst til å få gjøre det jeg elsker igjen,» var hun bare den siste i rekken av en mengde spillere og trenere som har uttrykket bekymring og frustrasjon over kvinnelaget til Liverpool.
Klubben som tidligere var en av pionerene i kvinnefotballen har i dag kun ti fast ansatte, og bare fem spillere, manager og trenere som har fulltidskontrakt på over 20 timer i uka. De resterende spillerne og støtteapparatet er ansatt på deltid.
Kvinnenes øverste liga ble avgjort på points-per-game fredag, og der Chelsea gikk seirende ut måtte Vicky Jepsons jenter bite i det sure eplet og forberede seg på en sesong i Championship. Laget hadde kun tatt seks poeng på 14 kamper. De sto med bare én seier, men Liverpool lå bare ett poeng bak Birmingham City som de fortsatt hadde en hjemmekamp til gode mot.
Den tidligere spissen Courtney Sweetman-Kirk har sagt at klubben har lidd under et sakte men sikkert fall i investering. Kvinnene deler hjemmebane med Tranmere Rovers på Prenton Park, og det er ikke planlagt at de får tilgang til det nye treningsanlegget som bygges i Kirkby og som skal stå ferdig senere i år.
Til sammenligning spiller Chelseas kvinnelag på AFC Wimbledons Kingsmeadow stadion, men i motsetning til Liverpool betaler de ikke bare en leiepris. Chelsea bruker også sitt eget banemannskap fra Stamford Bridge på å holde gressmatta i topp stand.
Chelseas manager Emma Hayes kalte det faktum at Liverpool spilte på Prenton Park for en skam, og at Liverpool «burde tilby kvinnelaget betraktelig mer enn det de gjør.»
Liverpool FC hevder på sin side at de aldri har investert mer i kvinnelaget enn nå. I sommeren 2019 ble de med herrene på preseason-tur til USA, som det første kvinnelaget i historien som fikk være med et Premier League-lag. Kvinnene fikk også mulighet til å spille Merseyside-derbyet på Anfield for 23 000 tilskuere.
Gjennomsnittet på 827 supportere på tribunen hver kamp ligger ganske langt under rivalene i Chelsea (3338), Arsenal (2209) og Manchester City (2149).
Mister spillerne til rivaler
Mangelen på investering har gjort at Liverpools spillere har flokket til naboklubbene, blant annet relativt nyoppstartede Manchester United Women som ble etablert i 2018. Etter bare én sesong rykket de opp til kvinnenes Superliga, hvor de endte opp på en fjerdeplass etter at sesongen ble avsluttet på points-per-game. Siden klubbens etablering har Liverpool mistet hele syv av sine spillere til erkerivalen.
Da målvakt Siobhan Chamberlain tok til Twitter for å annonsere at hun skiftet klubb til nyoppstartede Manchester United i 2018, avslørte hun Liverpool FC Women’s problem: «Det er viktig for meg å være i et miljø som utfordrer meg. Jeg vil vite at jeg er en del av et prosjekt som gjør så mye det kan for å utvikle kvinnefotballen.»
FLYTTET TIL MANCHESTER: Landslagsspiller Alex Greenwood skiftet rødfarge og flyttet til Manchester United i 2018.
Også landslagsspiller og scouser Alex Greenwood bestemte seg for å skifte rødfarge. For stjernespilleren var det mer attraktivt å gå til et lag i en divisjon under, enn å bli værende i Liverpool.
Samme sommer kom tidligere Leeds herremanager Neil Redfearn til i det som ble ansatt som en svært positiv signering. Men Redfearn varte ikke lenge. Etter bare én kamp inn i sesongen, trakk han seg. Han var frustrert over forholdene i klubben og mangelen på investeringer den sommeren.
Investering hadde rask effekt
Manglende investering var ikke alltid tilfellet, og Liverpool er et godt eksempel på hvor viktig satsning er i damefotballen.
I 2012 endte Liverpool på 8. plass på tabellen i kvinnenes toppdivisjon. Det høres kanskje ikke så dårlig ut, men divisjonen bestod av åtte lag. Vinner var Arsenal, for niende år på rad, og da 2013-sesongen ble sparket i gang, jaktet the Gunners på sin tiende ligatittel på rad.
Men plutselig bestemte FSG seg for å ta kvinnelaget på alvor og legge inn investeringer. Liverpool FC Women ble det aller første laget i England som trente på fulltid. Arsenal, som var det soleklart sterkeste laget over lang tid, trente for eksempel bare to ganger i uken. Liverpools manager, Matt Beard, fikk også muligheten til å slutte i jobben som eiendomsmegler så han kunne fokusere på fotballen.
Med satsningen kom også spillerne. Liverpool tiltrakk seg store navn som Fara Williams, Natasha Dowie og Lucy Bronze, og resultatene fulgte. Bare ett år etter at de havnet nederst på tabellen, ble Liverpool kronet ligavinnere i 2013.
I 2014 fulgte de opp bragden, men litt av gleden ble borte da Lucy Bronze annonserte at hun sluttet seg til nysatsningen Manchester City. I et intervju med sin nye klubb sa Bronze at «måten City har vokst på, ambisjonene de har og det de ønsker å gjøre med laget er utrolig. I kvinnefotballen er det helt nytt,» forklarte hun. Satsningen og investeringene Liverpool gjorde to år tidligere ble plutselig matchet av et lag fra nabobyen.
Den følgende sesongen var det et skadeplaget Liverpool som endte nest sist på tabellen, mistet trener Matt Beard, og har ikke returnert til toppen av tabellen siden det.