Lovren risikerer helsen ved å ta smertestillende
En professor i sportsvitenskap sier at Dejan Lovren er en av mange som kan komme inn i en bokstavelig talt vond sirkel ved å ta medikamenter for å kunne spille kamper.
Dejan Lovren innrømmet nylig at han måtte ta fem smertestillende tabletter for å kunne gjennomføre kamper, i en periode hvor skader har hindret ham i å trene.
Kroaten har spesielt problemer med ryggen, og avisen The Guardian drar sammenligning med Daniel Agger, mannen som Lovren var ment å erstatte på Anfield. Danske Agger hevder han spilte bare på 70-80% av sin kapasitet de siste årene i Liverpool etter kroniske plager i korsryggen, problemer som bare ble verre etter at han reiste hjem til Brøndby. Daniel tok også smertestillende tabletter før kamper og har nå konstante ryggsmerter.
- Det er trolig mer vanlig enn folk er klar over, sier professor i sportsvitenskap, John Brewer, til avisen om det å ta smertestillende midler for å kunne spille. – En del av problemet er at det er en stadig konflikt mellom hva spilleren medisinsk har behov for, som er å restituere seg skikkelig, og de krav som manageren setter for at han skal være på laget.
- Dette er et problem jeg kjenner helt fra jeg begynte å arbeide i fotball for 30 år siden. Spilleren føler press til å måtte spille for å kunne holde på sin plass i laget, og de bruker de midler de kan for å komme på banen.
Hardt program for Lovren
Dejan Lovren har nå spilt tre kamper på åtte dager, før han reiser på tur med det kroatiske landslaget. Kroatia topper sin gruppe i VM-kvalifiseringen og møter Finland hjemme fredag 6.oktober før de reiser til en svært viktig kamp mot Ukraina mandag 9.oktober. 14. oktober ønsker Jürgen Klopp at Dejan Lovren er klar til prestisjemøte med Manchester United
- Den største faren er at etter medikasjonen går ut vil du være i en verre situasjon enn før, siden kroppen ikke har fått gitt respons på smertebeskjeden som forteller at du skal ha hvile, fortsetter Brewer.
- Slik sett kommer du inn i en vond sirkel, og en mindre skade kan utvikle seg til å bli en mer kronisk skade.
Selv om klubber i dag har en medisinsk stab med langt bedre faglig grunnlag enn hva som var tilfellet for noen år siden, understreker Brewer at avgjørelsen om å ta smertestillende midler i stor grad fortsatt ligger hos spilleren selv.