Liverpool vant semifinalen:Fem ting om kampen
Mohamed Salah skinte, Ben Woodburn trives i en dypere rolle og Jürgen Klopp gjør det vanskelig å lese hånden hans.
Salah skinte
For en fart! Å stille med aldrende spillere i backlinjen er antageligvis ikke så lurt mot Liverpool denne sesongen. De gangene Mohamed Salah satte fart, hadde ikke Damien Delaney eller Scott Dann sjanse til å henge med.
Denne gangen resulterte det ikke i målpoeng, men det er lett å se hvor mye det betyr for laget å ha en spiller som Salah på flanken. Midtbanespillerne får plutselig mange flere alternativer med hans konstante løp i bakrom.
I tillegg var han nær å score da han skar innover i banen på Coutinho-vis. Nettopp Coutinho må nok sies å ha vært Liverpools farligste spiller denne kampen, men Salah gir en ny dimensjon i angrepsspillet.
Woodburn trives sentralt
Den andre kampen på rad der 1999-modellen spiller sentralt på midtbanen.
Plutselig viser Woodburn sine kvaliteter – også på førstelagsnivå. I cupkampene i fjor kunne man se waliserens teknikk, men han så ut til å være litt for veik til å komme seg i gode posisjoner. Dypere i banen klarer han å prege kampen med godt overblikk, og han har teknikken til å vende seg ut av pressede situasjoner.
Jürgen Klopp sa ved kampslutt at Woodburn er for ung til å låses til én posisjon. Se ikke bort fra at han ender opp som offensiv midtbanespiller.
Henderson er bankers
Det er ikke godt å si hvordan Jürgen Klopp kommer til å legge opp midtbanekabalen sin kommende sesong, men det er svært overraskende dersom Jordan Henderson ikke er en del av den.
Styrte spillet som dyptliggende playmaker i første omgang. Han så hele tiden etter gode løp, og fant spesielt Trent Alexander-Arnold en rekke ganger langs høyreflanken.
I tillegg løp han opp det meste Crystal Palace prøvde på gjennom midten.
Det var ikke Hendersons beste forestilling i Liverpool-drakt, men tatt i betraktning hvor lenge han har vært ute og hvor tidlig det er i preseason spilte han en meget god kamp. Ble litt vel mange langpasninger til tider, men det kommer med formen. Kapteinen blir viktig kommende sesong.
Klopp varierte hendene
Før kampen ba han supportere og journalister om å ikke lese for mye mellom linjene i laguttaket. Han ville ikke vise Frank de Boer og Crystal Palace, Liverpools motstander i andre ligarunde, for mange av hendene sine.
Ikke så lurt om du spiller poker, påpekte Klopp.
Han begynte med en offensiv midtbanetreer der Henderson styrte bak Lallana og Woodburn. En formasjon det ville vært lett å se for seg at Coutinho tok Woodburns plass i første seriekamp.
Da Coutinho kom innpå, spilte han i den vanlige rollen til venstre. Riktignok trakk han ofte innover i banen, og det var de gangene Liverpool klarte å spille seg til sjanser i andre omgang.
Frank de Boer derimot, kunne ikke spilt med mer åpne kort. Han ville ligge dypt og satse på kontringer. Selv på stillingen 2-0 – med ingenting å tape – var han ikke særlig giret på å presse høyt.
Unggutter spilte seg nærmere
Oppløftende kamp fra Joe Gomez, som – naturlig nok – har sett litt rufsete ut etter han kom tilbake fra skade. Hadde noen svake involveringer også i dagens kamp, men klarte å vise noe av det talentet han viste da han debuterte for Liverpool.
Fortsetter det slik, kan han ta opp kampen med Ragnar Klavan om å bli Liverpools tredjevalg på stopperplass. Har en fordel med at han er mer komfortabel med ballen i beina, noe han viste da han spilte Salah fint frem.
Takter igjen fra Trent Alexander-Arnold, som leverte til godkjent mot en av forrige sesongs beste vinger i Wilfired Zaha. Ser ut til å ha løftet seg noen hakk defensivt, og går som alltid på farlige løp offensivt. Nathaniel Clyne synes neppe dette er et godt tidspunkt å være skadet på.
Dominic Solanke grep også sjansen, og scoret på vakkert vis. Spilte i en noe uvant rolle som hengende spiss, men prestasjonen stod ikke tilbake for en førstelagsspiller som Divock Origi. For eksempel.