Liker å spille i flere posisjoner

Ben Woodburn bryr seg ikke om hvor han spiller så lenge han blir tatt ut, og begynner nå å bli vant til profflivet.

28. jul 2017 kl 08.31 Arve Corneliussen

– Jeg er fortsatt ung og ønsker ikke å bli låst til én posisjon. Jeg vet ennå ikke hvilken rolle jeg er best i. Jeg tror ikke noen vet det akkurat nå, så jeg må bare vise hva jeg kan gjøre i forskjellige posisjoner. Tiden vil vise hvor jeg ender opp, sier Ben Woodburn til Liverpoolfc.com.

Waliseren har vanligvis spilt på kanten for førstelaget, men har blitt prøvd i en sentral midtbanerolle flere treningskamper.

– Jeg liker å spille både på vingen og sentralt. Jeg liker egentlig å spille overalt!

– Det er fint å spille på midtbanen. Spesielt ved siden av Henderson og Lallana, for de er toppspillere som gjør det lettere for meg å spille. De snakker til meg hele tiden på banen. Begge to er kapteiner på hver sin måte – Henderson er kapteinen, men begge snakker til meg, gir meg råd og ros, noe som gjør det mye lettere for meg, forklarer Woodburn.

DØDBALLTAKER:
DØDBALLTAKER:  I enkelte førstelagskamper har Ben Woodburn tatt Liverpools hjørnespark og frispark.

Hjelp av Klopp

Talentet forteller at han snakker daglig om utviklingen med Jürgen Klopp, noe han mener hjelper spillet hans betraktelig.

– Jeg føler vi har et ganske godt forhold. Han forteller meg om jeg bør gjøre noe annerledes, og han gir meg ros. Han har tatt godt vare på meg siden jeg kom opp til førstelaget. Det har hjulpet meg mye.

Woodburn ble historisk som tidenes yngste målscorer for Liverpool da han scoret mot Leeds i ligacupen i høst.

– Jeg tror den første klemmen jeg fikk av ham var etter Leeds-kampen. Det var en stor en! Det gjør det spesielt når du får råd av en manager som ham, og han er en av de beste i de han gjør, mener waliseren.

– Jeg håper jeg kan betale ham tilbake på banen, legger han til.

I TROPPEN:
I TROPPEN:  Ben Woodburn ble tatt ut i 30-mannstroppen som reiste på treningsleir til Tyskland. Dermed ligger det til rette for mer spilletid mot Hertha Berlin og i Audi Cup.

Stor forskjell

1999-modellen påpeker at du må vise mye mer modenhet i spillet på seniornivå, noe han nå jobber med å forbedre.

– Noen avgjørelser kan du komme deg unna med for U23, men du kan ikke det for førstelaget. Du kan ikke spille like risikable pasninger hele tiden, og må beholde ballen, utdyper Woodburn.

– Jeg jobber også med å komme meg i bedre form. Her i Liverpool er høyt press åpenbart en viktig del av spillet, og derfor er det noe jeg må bli bedre på.

Han håper nå å bygge videre på de ni kampene han har fått hittil for førstelaget.

– Jeg håper jeg kan spille en god del kamper, og forhåpentligvis kan laget vinne minst ett trofé. Jeg tar bare ting som det kommer for øyeblikket. Jeg setter meg noen mål, men stort sett handler det bare om å få meg noen kamper og noen scoringer.

– På en måte føler jeg at jeg er nær lagoppstillingen, men jeg vant at det er langt, langt opp til der jeg ønsker å være.

Vant til profflivet

Da Woodburn fikk sin førstelagsdebut, fikk han kjenne på hvordan det er å være en kjent person.

– Livet har forandret seg mye, og en gang i blant stopper folk meg for å ta et bilde. Første gangen var det ganske rart, for jeg var ikke vant til det i det hele tatt. Nå begynner jeg å venne meg til det, forklarer Woodburn.

RART:
RART:  Ben Woodburn forteller at det var rart for ham første gangen han så en supporter i Woodburn-drakt, men sier han ikke har noe imot å stille opp på bilder.

– Alle vennene mine og familien behandler meg likt, så det er ikke en massiv forskjell utenom at noen stopper meg på gaten. Jeg har ikke noe imot det, og det er noe som hører med.

17-åringen bor fortsatt hjemme med foreldrene sine, noe som hjelper ham med å ikke ta av.

– De behandler meg ikke noe annerledes. Jeg må fortsatt gjøre husarbeid for moren min, som å rydde rommet og ta oppvasken. De vet at livet mitt har forandret seg, men de hjelper meg med å holde føttene plantet på jorden.

Han begynner også å bli mer vant til å trene rundt stjernespillerne på førstelaget.

– Å være i troppen begynner å føles normalt. De andre karene behandler meg som en helt normal spiller – det er ikke slik at jeg får spesialbehandling bare fordi jeg er ung. De gjør det lettere for meg å være rundt dem og be om ballen på trening og i kamper.

Har du innspill til journalisten?
[email protected]