REDNINGEN:  Hallvard Flatland og Janco Visjon ble redningen med sine Bonus-Tippekamper.

Formann Møller:– Hallvard Flatland åpnet TV-verdenen for oss

NRK flørtet med vesttyske Tippekamper og i hegene var prøvebildet alt norske TV-seere fikk se. Før Flatland og Janco Visjon ble redningen.

Formann Pål Chr. Møller blir ivrig når han blir bedt om å fortelle om da Flatland inviterte supporterklubben på besøk i TV-studioet.

– Jeg husker ikke helt hvordan kontakten ble opprettet, men vi opplevde at medlemstallet vokste ganske fort og sendte våre medlemsblader til profilerte journalister, slik at de skulle være oppmerksom på at vi eksisterte, mimrer Møller.

– Jeg ble plutselig spurt om jeg ville være ukens tippegjest hos Hallvard på Janco. Det takket jeg selvfølgelig ja til. Jeg var bare 22 år gammel og nokså smånervøs da jeg skulle på TV for første gang rett før julen i 1983. Det var en ny opplevelse for oss, men jeg husker spesielt godt hvor proff Hallvard var og fikk roet meg ned og skapte en god atmosfære i studio, fortsetter formannen ivrig.

Supporterklubben hadde vært omtalt i Dagbladet og sammen med medstifter Torbjørn Flatin hadde Møller vært innom på besøk i ”Ukeslutt” i NRK Radio.

– Da var i oppe i NRK-huset på Marienlyst. Det var enormt, mens det var nokså enkle forhold i Janco. Vi var på et loft over Torggata bad i et bittelite rom med et lite bord og en lyseblå rullegardin som ble rullet ned som bakgrunn. Det var bare ett kamera i studioet, men de hadde god sendetid og vi hadde god tid til å prate både om Liverpool og ikke minst supporterklubben. Det var veldig viktig, for vi hadde ikke penger til å annonsere, sier Møller.

Kontingenten var på ti kroner og fire frimerker for å dekke portokostnadene.

– Vi kunne ikke gjøre ting som kostet penger. Vi fikk inn noen små notsier i Tippebladet Tips, Sport i Bilder og spesielt FotballAvisen, som vi samarbeidet ganske tett med. Vi hadde vært intervjuet i Dagbladet, men det var stort å få lov til å komme inn i et TV-studio. Det var en milepæl da Hallvard inviterte oss. Du når ut til langt flere mennesker og mange ble kjent med at det faktisk fantes en supporterklubb for Liverpool Football Club, sier formann Møller.

FORMANNEN:  Pål Christian Møller er formann i supporterklubben.

Flatland la til og med ut sponsorplakat med kontaktinformasjon, slik at norske Liverpool-fans lettere skulle bli medlemmer. Møller er evig takknemlig for at Flatland, som senere ble TV-konge i Norge med suksessen ”Casino” på TVNorge. Janco var den spede begynnelsen og forløperen til megasuksessen Flatland skapte med TVN.

– Da vi ble tatt seriøst av seriøse sportsjournalister, fikk vi et kvalitetsstempel på det vi drev med i Supporterklubben. Det vi gjorde var av en viss kvalitet. Det var veldig hyggelig. Jeg husker ikke hvor mange riktige jeg hadde på Tippekupongen, men det var vel ni rette som vanlig, humrer Møller.

Flatland, som selv har helrøde sympatier – noe dere har kunnet lese om i The Kopite, var ikke sen med å invitere Møller da Liverpool sommeren 1987 møtte Vålerenga på Bislett stadion.

- Hallvard hadde definitivt rukket å utvikle konseptet ganske mye mer og Janco fremsto langt mer profesjonelle. Det var jo ikke så lenge til de begynte med TVNorge (desember 1988). Det var en stor begivenhet da Liverpool kom til Norge for å møte Vålerenga. Klubben hadde vært i Halmstad i Sverige året før, men nå kom de til Norge. Ian Rush var nettopp solgt til Juventus, mens John Aldridge sto klar til å overta. Dette var første gangen mange fikk se ham live. Han scoret hattrick, kranglet med dommeren og ga alt, selv om det var en treningskamp, sier Møller.

Selv satt han på ærestribunen som en takk for at han skrev om Liverpool i kampprogrammet.

- TV-kameraet sto rett ved meg. Da kassetten var tom, scoret selvfølgelig Liverpool. Derfor mangler det ene målet i 4-1-seieren. Noen dager etterpå ble jeg invitert til Jancos sportssending. Nå var det langt flere innslag og bilder. Opptaktene fra Vålerenga – Liverpool er lite kjent i verden. Mange visste ikke engang at de eksisterer. Etter matchen dro jeg på byen med Liverpool- og Vålerenga-spillerne. Liverpool-spillerne likte veldig godt å komme til Norge, for her kunne de ta seg en god fest etter kampene uten for mye oppstyr. 

– Hallvard var den første som tok oss på alvor i norsk TV, men neste gang vi kom på norske skjermer var bakteppet et helt annet, nemlig Hillsborough-tragedien, sier Møller og blir langt mer alvorlig.

Å få innpass i NRK derimot var veldig vanskelig for supporterklubbens ildsjeler.

– Jeg kan aldri huske at NRK inviterte oss. Det skjedde ikke noe mer på TV-fronten før TV 2 kom inn i bildet. NRK-sporten viste veldig liten interesse. Det ville vært det ultimate å være på NRK i forbindelse med en Tippekamp, men de prioriterte så mye annet, sier Møller. 

Midt på 1980-tallet gjorde de grufulle Tippekampene fra Vest-Tyskland sitt inntog på norske skjermer. Anfield, Maine Road og Filbert Street ble byttet ut med Bayer Uerdingen, Nürnberg og Köln.

Eller ingenting. Så ille var situasjonen at Møller og andre stiftet Supporterunionen for Engelsk fotball i 1986. Man fryktet for de høyt elskede Tippekampene fra balløya. ”Få opp øynene, NRK”, skrev Møller i en sint leder i medlemsbladet. I 1986/87-sesongen sendte Fjernsynet bare sju kamper fra England – tidenes tynneste Tippekamp-sesong. Hele 3702 underskrifter støtten kampen om flere engelske kamper – uten at NRK-ledelsen var interessert.

Så ille var situasjonen at Norsk Tipping på Hamar gikk lei, spyttet inn penger og 28. februar 1987 kunne Hallvard Flatland stolt vise engelsk Tippekamp på sitt Janco. Manchester United og Everton møttes i en riktignok målløs kamp, men starten på TV-monopolets fall var startet.

I en faksimile kan dere selv lese NRK-sportens svar fra sjefen i Idrettsavdelingen, Rolf Rustad. Kortfattet mente Rustad at ”påstanden om en stadig reduksjon i antall Tippekamper ikke er riktig”  og at ”idrettsbildet er under kontinuerlig forandring og dette påvirker sendeskjemaet”. Rustad brukte også argumentet om at de engelske klubbene var utestengt fra E-cupen som et argument for færre sendinger. Formann Møllers oversikt over hva NRK sendte i stedet, eller egentlig ikke sendte i det hele tatt, sier vel det meste.

– Det vitner bare om den arrogansen NRK hadde i monopoltiden. De sa at undersøkelser viste dit og datt, men de hadde aldri foretatt undersøkelser. Mens de undersøkelsene som faktisk eksisterte, viste det motsatte. Eksperimentet med tysk fotball vartet imidlertid ikke så lenge. De skjønte etter hver at folk ikke var interessert, sier Møller.

VG hadde en undersøkelse som viste at kun tre prosent av seerne foretrakk vesttysk fotball.

– Men kommentatorene var helt annerledes. Det må jeg påpeke. Jeg husker flere episoder, blant annet da Rolf Hovden ringte meg før den berømmelige Tippekampen der Liverpool vant 5-0 mot Everton. Han spurte om den fakta og ting og tang. Jeg fortalte blant annet at Ian Rush egentlig var Everton-fan. Da han kommenterte kampen, ble jeg veldig stolt – for han rukte fire-fem ting av det jeg hadde sagt, mimrer Møller.

– Og Arne Scheie skrev brev til meg og syntes vårt initiativ med supporterklubb var veldig bra. Og da Knut Th. Gleditsch sluttet i NRK og begynte med radio før TV3-tiden, ble jeg to ganger invitert til hans sendinger fra toppen av SAS-hotellet, sier Møller.

INNLEGGET:  Pål Christian Møllers innlegg fra 1987.

Vi ber Møller lese sitt krasse innlegg fra 1987.

– He he. Den skrev jeg i 1987. Det er jo helt utrolig bra hvordan tilstanden var. Du ser hvor lavt ned de prioriterte engelsk fotball. De hadde rettighetene, men gadd ikke sende kamper. Det var bare prøvebilde flere lørdager, sukker Møller.

– De viste jo kamper på svensk TV, og vi startet Supporterunionen for engelsk fotball. Det var en av grunnene, at engelsk fotball sto litt i fare. Vi begynte å se mer fra Tyskland i Tippekampene. Det var de engelske lagene som hadde supporterklubber, men NRK mente at det var mer interessant å vise tysk fotball. Det jeg skrev var sterke saker. Nå vises det jo nesten flere kamper på en helg enn gjennom en hel Tippekamp-sesong på 80-tallet. Før begrensningene om 16-kampene kom, sendte man vel mer. Det var få andre steder enn supporterbladene å få med seg stoff om favorittlaget. Det er imponerende at så mange beholdt interessen når det bare ble vist sju kamper den vinteren. Noen sesonger fikk du aldri sett ditt lag, sier formann Pål Chr. Møller.

Men én mann forsto hva seerne virkelig ville ha: Engelsk fotball og gameshows. Hallvard Flatland, Bonus-Tippekampens far, ble redningen fra prøvebilder.

I alle fall for dem som hadde kabel-TV.