Georginio Wjinaldum ble kraftig linket til Liverpool sommeren 2010. Midtbanespilleren spilte da i Feyenoord, hvor han tre år tidligere ble den yngste debutanten i klubbens historie, bare 16 år og 148 dager gammel.

– Jeg husker det godt, sier 26-åringen i et eksklusivt intervju med Melissa Reddy i Goal.com.

– Det var historier i avisene nesten hver dag, og på den ene spurte Leroy Fer meg: «har du gått til Liverpool?». Han hadde lest i avisen at de hadde kjøpt meg for 11 millioner euro, og at jeg hadde tatt den medisinske testen. Så jeg spilte med, og sa «ja, alt er i boks». Han ble så opprømt over at jeg hadde fått den store overgangen, og kunne ikke stoppe å snakke om det og gratulere meg, så jeg måtte fortelle ham at jeg bare spøkte.

Dirk Kuyt skal ha snakket mye om spilleren fra sin gamle klubb.

– Dirk pleidde å fortelle meg at de snakket om meg på Melwood, og jeg visste at speiderne fulgte meg. Han sa alltid at klubben ville passe meg bra, og det var fint å høre, men jeg hadde ingen planer om å forlate Feyenoord da.

– Jeg var ung, og trivdes der, så jeg ønsket å fortsette. Jeg tenkte ikke på å gå til en ny klubb og ville bli der med familie og venner.

Kenny Dalglish var en av dem som fulgte «Gini» tett.

– For noen uker siden snakket jeg med Kenny Dalglish, og han fortalte meg at han kjente til alle mine kvaliteter, for han hadde fulgt meg lenge. Han beskrev mål jeg scoret for Feyenoord, og hvordan jeg spilte i spesifikke kamper. Han husker så mye!

Kom til slutt

Seks år senere ble han klar for klubben, da Liverpool la 25 millioner pund på bordet og hentet ham fra Newcastle.

• – Det er lettere i de store kampene

– Både klubben og jeg hadde en god følelse for overgangen. Jeg var så glad for at forhandlingene gikk så bra, og at vi hadde samme oppfatning. Til slutt var timingen riktig for at overgangen kunne skje.

Trives best sentralt

Siden debuten som 16-åring har han spilt for Feyenoord, PSV Eindhoven, Newcastle og nå Liverpool. I sine ti år som profesjonell har han blitt brukt i mange ulike posisjoner, men trives best sentralt.

– I karrieren har jeg måttet slåss for å komme tilbake i midten. Mange managere fortalte meg at jeg er mer komfortabel som ving enn som midtbanespiller, men jeg har alltid hatt tro på meg selv og mine kvaliteter. Fordi jeg var rask, teknisk god og kunne drible ble jeg sett på som en ving, og måtte spille der.

– Da jeg var sju år spilte jeg midtstopper. For U11 og U12 spilte jeg høyreback. Min daværende manager Cyril Helstone sa så at jeg ikke var en forsvarer, men burde spille midtbane. Det var en stor endring i min karriere, for fra da og frem til debuten min for førstelaget spilte jeg i den posisjonen. I min tredje sesong var Gertjan Verbeek kommet som manager, og ønsket å bruke meg som høyreving. Jeg spilte bra der, så der ble jeg, selv om jeg alltid selv synes jeg er best på midten.

• Alle må ofre seg for laget

– Nå spiller jeg på venstresiden i midtbanen, og vi har James Milner på venstreback. Han angriper mye, så jeg må legge merke til og se hans bevegelser, i tillegg til spillerne ved min side, foran og bak. Jeg må vite hva som skjer rundt meg for å ta de beste avgjørelsene for laget.

Han forteller at han har lov å angripe fra sin midtbaneposisjon.

– Jeg har tillatelse fra manageren til bryte fremover, men selv om jeg vil det, så er det ikke alltid mulig på grunn av situasjonen i kampen.

– Jeg føler jeg har vokst meg bedre og bedre utover i denne sesongen, og du må lære hvilke posisjoner og rom lagkameratene dine vil være i. Hvilke pasninger de ønsker, og hvilke løp de vil gå på.

– I starten kjente jeg bare medspillerne mine som motstandere, men visste ikke om deres kvaliteter, og vi måtte samspilles. Det kommer etter trening og spill sammen, så forholdet vårt utvikles, og vi kommer bare til å bli bedre.