Anført av en glimrende John Barnes, som etter 22 ligascoringer ble årets spiller i England, var nok Liverpool hele tiden favoritt til ligagull i 1989-90. Det hadde imidlertid vært rusk i maskineriet. Etter et tap med 1-0 for Tottenham i London gikk manager Kenny Dalglish og Liverpool til det uvanlige skritt å låne angriperen Ronny Rosenthal fra Standard Liege for resten av sesongen.

Israeleren vil ha vært et helt ubeskrevet blad for de fleste involvert med engelsk fotball, men Kenny satte ham opp som reserve i neste kamp mot Southampton. Det startet etter oppskriften på Anfield med en tidlig scoring av Barnes, men den tidligere favoritten Jimmy Case var først involvert i en utligning rett før pause og satte inn et ledermål for gjestene like etter hvilen med et typisk knallhardt skudd.

Tjue minutter før ordinær tid var over sendte Dalglish utpå Rosenthal, for Steve McMahon. Tre minutter senere hadde debutanten presset fram en corner, som Osman sendte i eget nett. Ian Rush scoret så seiersmålet noen minutter senere.

EKTE HATTRICK

Ronny Rosenthal ble værende på benken da Wimbledon ble beseiret med 2-1, men etter et smertelig 4-3 nederlag mot Crystal Palace i FA-Cupens semifinale, var det klart for hans første start da turen igjen gikk til London og et ligamøte med Charlton.

Der fikk også røde supportere for alvor se hva Ronny Rosenthal dreide seg om. Midtveis i 1.omgang forserte han framover, med ballen i beina og hadde tilsynelatende kommet for langt ut på siden, før han brente til med høyrefoten og ballen gikk i nettet fra skrått hold. Tidlig i 2.omgang gjorde han noe av det samme, bare at denne gang var avslutningen med venstre og høyt oppe i nærmeste hjørne.

«Ronny the runner» var hurtig, han var sterk, han var direkte og uredd, og han kunne avslutte med begge føtter. Han var også en individualist som krummet nakken, så mest ned i bakken, og bare løp. Du ville ikke vedde mye penger på at han kom høyt på statistikken for målgivende.

Bare for å understreke at han var en goalgetter fullførte han sitt hattrick mot Charlton, det som altså var hans første kamp fra start for Liverpool, med en stupheading etter et strålende overlegg fra John Barnes. Et «ekte» hattrick med fulltreffere fra hver fot og hode. Barnsie fastsatte så sluttresultatet til 4-0 mot slutten av kampen

LIGAGULL

26-årige Rosenthal startet tre av de fire neste kampene, og scoret mot Nottingham Forest og Chelsea. Han var innbytter i neste kamp mot Derby.

Som spillertype kunne han minne om David Fairclough. Farlig og uberegnelig, men som samtidig må ha vært veldig vanskelig å lese for medspillerne. Noe av det han ikke delte med David hos LFC, var det å være ekstra effektiv som innbytter. Litt overraskende kanskje, når en tenker på hvilken spillertype han var, men bare fire av de 22 målene som Rosenthal bokførte med en liverbird på brystet kom som innbytter.

Da han var på utlån fra Standard Liege våren 1990, spilte han fem kamper fra start og hadde tre innbytter. Totalt satte nykommen inn sju fulltreffere. De to siste kom da Liverpool kunne feire ligagullet med 6-1 seier i siste kamp borte mot Coventry. Det er ikke akkurat noen hemmelighet at det er den siste pokalen som de røde fra Anfield har kunnet sette i premieskapet som tegn på at de er ligamestere, og ikke i uvesentlig grad inspirert av en helt ukjent lånesoldat fra Israel. Med bare åtte bokførte kamper ble det imidlertid ingen medalje på Ronny Rosenthal.

BLE KJØPT

Rosenthal var definitivt ikke A4 som fotballspiller, og langt unna det en gjerne forbant med en angriper hos Liverpool. 5-a-side kampene på Melwood var for eksempel ikke hans greie, hvor det gjerne skulle gå på en touch med «pass and move».

Etter sju scoringer under innspurten i 1989-90 var det ingen overraskelse at det ble bladd opp £1M for å sikre seg Ronny på en permanent overgang. Det var imidlertid ikke lenge før en fikk den samme følelsen med Dalglish og Rosenthal som det var med Paisley og Fairclough, at manageren hadde veldig «lett» for å sette ut sin «enstøing» på topp.

Faktisk vil en trolig kunne hevde at Ronny Rosenthal huskes like godt for en miss han hadde mot Aston Villa i 1992, som den innflytelsen han hadde da gullet ble sikret drøyt to år tidligere. Ronny rundet keeper Nigel Spink etter å ha fått et langt fremspill, og fra omtrent straffesparket med en blank goal gapende foran seg satte han avslutningen i tverrliggeren(!)

Den siste scoringen for Liverpool kom 20. mars 1993, da han som innbytter satte inn seiersmålet på Anfield i sluttsekundene i lokaloppgjøret mot Everton. Ingen dårlig avslutning det, selv om det ennå tok noen måneder før han endte opp i Tottenham for £250.000. Nærmere bestemt 26.januar 1994. Det var dagen etter at Liverpool hadde blitt slått ut av Bristol City på Anfield i FA-Cupen, og vil så vidt ha blitt nevnt i en liten notis, da alles øyne var rettet mot en antatt sparking av Graeme Souness, som skjedde to dager senere.

Slik løp Ronny inn i solnedgangen like ubemerket som han var kommet, mens hans scoringsglade uker våren 1990 fortjener ikke å bli glemt.