Den hjemvendte sønn -  Robbie Fowler kom tilbake til sitt kjære Anfield.

Da Gud vendte tilbake til Anfield

Det er i dag 12 år siden The Kop fikk se sin hjemvendte sønn, Robbie Fowler. Vi har sett på spillere som ble solgt, for så å komme tilbake til en ny periode i helrødt.

«They should never come back», het det i profesjonell tungvektsboksing for en del år siden, da gamle mestere ble lokket tilbake i ringen med lovnader om penger og berømmelse. Ofte endte det med knall og fall.

Liverpool har dette de siste tiårene hatt noen enkelttilfeller hvor etablerte spillere, sågar stjerner, har vendt tilbake til kjente drakter. Det ble imidlertid aldri helt det samme.

Kort exit for Rushie

I det 19. århundret scoret skotske George Allen 45 ligamål på to ligasesonger for Liverpool, før han hadde fylt 22 år.

Sikkert lokket av penger og andre goder tilbrakte Allen den neste sesongen i Celtic, før han vendte tilbake til Anfield for sesongen 1888-89. Tragisk pådro imidlertid den første virkelige toppscoreren til LFC seg tuberkulose og døde i 1889, bare 24 år gammel.

I moderne tid var det et sjokk da Ian Rush offentliggjorde at han hadde fått et tilbud fra Juventus han bare ikke hadde råd til å si nei til. Med rubbel og bit, inkludert straffespark i finalen i Roma, hadde Rushie scoret 50 mål i sesongen 1983-84 og var det heteste på markedet når det var snakk om angripere.

I fem av seks sesonger hadde han vært toppscorer foran The Kop og det ble startet en aksjon for å prøve å beholde waliseren. Riktignok hadde størrelser som Kevin Keegan og Greaeme Souness forlatt den røde skuta tidligere, men dette var vanskelig å svelge for mange.

Hjemmekjære Rushie tilbrakte et år i italiensk fotball, preget av skadeproblemer, og da det kom en antydning om mulighet til å kjøpe spissen tilbake etter at han ble solgt for drøyt £3M ble det ikke nølt hos LFC. Manager Kenny Dalglish fikk et lite avslag på prisen da Ian kom tilbake, slik at man tjente inn de £300.000 som i sin tid hadde blitt betalt til Chester for en ung angriper.

Ian Rush scoret Liverpools to siste mål da Liverpool vant den følelsesladede finalen i FA-Cupen mot Everton i 1989, i kjølvannet av Hillsborough. Han scoret også da Sunderland ble beseiret på Wembley i 1992, og Rush fortsatte sin fantastiske statistikk med mål i finaler i FA-Cupen. Rush ble også toppscorer i Liverpool i ytterligere tre sesonger, og endte opp som tidenes mestscorende i klubben.

Med Barnes, Beardsley og Aldridge hentet inn av manager Kenny Dalglish, den tidligere fremspilleren til Rush, fikk imidlertid Ian Rush aldri helt den samme posisjonen igjen. Til tross for at Dalglish valgte å selge John Aldridge, som lignet Ian både av utseende og som avslutter.

Råskarpe Ian Rush var imidlertid forsvunnet i Italia, og eldre supportere snakker gjerne om «Ian Rush før og etter Juventus».

Steve Staunton

Graeme Souness har flere ganger gjentatt at Steve Staunton var en spiller han aldri skulle ha solgt. En regel som fortalte at irer ville bli å regne som utlendinger skal imidlertid ha påvirket Souey til å la ham gå til Aston Villa.

Venstrebente Staunton kunne spille både som back og som flankespiller på midtbanen, og sentralt også om det skulle knipe. Ja, han kom inn for Ian Rush som spiss mot Wigan i en kamp i ligacupen i 1989, og scoret et hattrick(!) Faktisk det første hattrick som noen spiller fra Liverpool gjorde som innbytter.

Roy Evans benyttet sjansen til å hente «Stan» tilbake sommeren 1998, rett før den famøse overenskomsten som gjorde at han skulle dele manageransvaret med Gérard Houllier. Tilnavnet Stan fikk Steve fordi man mente han hadde en likhet med Stan Laurel som spilte Halvan i Helan og Halvan. Om det var noe med den humoristiske sansen til Houllier skal være usagt, men han benyttet Staunton lite.

Det tok ikke så langt tid før han var tilbake i Aston Villa, og han ble altså signert to ganger av både Liverpool og Villa.

Slagferdig -   Craig Bellamy har nettopp scoret borte mot Barcelona.

Craig Bellamy

Kan du løpe fort og score mål, da er du gjerne ettertraktet, og er du i tillegg ispedd et fyrrig temperament og har en tendens til å få strekkskader, da er det kanskje ikke så rart at du vandrer fra klubb til klubb?

Craig Bellamy vil i Norge trolig bli husket mye for mannen som slo John Arne Riise med ei golfkølle etter en fuktig kveld, og at det hører med til historien at det var de samme to spillerne som noen dager senere scoret begge målene da Barcelona ble beseiret med 2-1 på Camp Nou.

Vokst opp som Liverpool-supporter hadde ikke waliseren vært sen å be da Liverpool var klar til å løse ham ut fra en salgsklausul på £6M fra Blackburn, men Rafa Benitez var ikke den første manageren som slet med å tøyle Craig og få det beste ut av ham. Når det i tillegg var episoden med golfkølla ble det med en sesong for Bellamy.

Da Kenny Dalglish fire år senere skulle prøve å snekre sammen en slagkraftig tropp var Bellamy en overraskende signering på transfervinduets siste dag sommeren 2011. Igjen bidro Craig Bellamy med en og annen viktig scoring, men igjen var det nokså sporadisk, og da spilleren som var i sitt 33. år ønsket å flytte tilbake til sørlige Wales og Cardiff av familieårsaker ble det nok ikke grått for mange tårer.

Robbie vender hjem igjen

Har det vært noen bedre avslutter i Liverpool FC enn Robbie Fowler? Hans venstrefot var i stand til det meste og scouseren var en sensasjon da han som ung spiller scoret over 30 mål for Liverpool i tre påfølgende sesonger midt på 90-tallet.

Oppvokst i et belastet strøk rett utenfor Liverpool sentrum ble han på The Kop oppfattet som en av dem, medfødt med et naturlig talent for å spille fotball. Mens Roy Evans lot sin store stjerne i stor grad få frie tøyler, var forholdet mer betent til den gamle skolelæreren Gérard Houllier. Riktignok scoret Robbie både i finalen i ligacupen og i UEFA-Cupen da de røde vant tre cuper i 2001, og nettet også to ganger i siste ligakamp mot Charlton da plass i Champions League ble sikret, men det luktet konflikt lang vei.

I kjølvannet av en episode med assisterende manager Phil Thompson forsvant Fowler til Leeds for om lag £12M noen måneder senere, noe som i flere år var rekordsalget fra Anfield. Robbie Fowler gikk snart videre fra et Leeds som ikke lenger hadde penger til Manchester City.

Rush, Staunton og Bellamy hadde kommet tilbake til Anfield, uten at det hadde blitt noen stor suksess. Alle hadde imidlertid kostet mindre enn de først ble solgt for. Da Rafa Benitez i januar 2006 dro opp kaninen av hatten i form av en overraskende signering av Robbie Fowler var det nok ikke særlig mange røde supportere som helt trodde på at de ville få se mannen som The Kop omtalte som «Gud» tilbake i nærheten av sitt beste. Han var uansett den hjemvendte sønn som ble tatt i mot med åpne armer.

Robbie var centimetere fra å score et seiersmål i sin første kamp tilbake, som innbytter mot Birmingham, noe som ville ha løftet taket på Anfield. Benitez benyttet ham mest i hva de du vil kalle de litt mindre viktige kampene, og mens Robert Bernard Fowler i sin første periode hadde et scoringsnitt på mål i annenhver kamp, nettet han nå i snitt tredje hver kamp.

Det var nok til å beholde en status som Gud, og som siden har blitt ambassadør for klubben sammen med bl.a. Ian Rush.