126 ÅR:  Liverpool ble stiftet på denne dag i 1892.

Liverpool FC fyller 126 år

Søndag 3. juni er det 126 år siden Liverpool FC ble stiftet.

Søndag 3. juni er det 126 år siden Liverpool FC ble offisielt stiftet. Dette er datoen klubben bruker som dato når de skal markere hvert jubileum.

På de 126 årene har 741 spillere spilt en offisiell kamp for klubben, ifølge lfchistory.net. 449 ulike spillere har scoret mål – og 14493 spillere har møtt Anfield-klubben som motspiller.

Klubben har, ifølge nettsiden, scoret 9743 mål på 5632 gjeldende kamper hittil.

Det har blitt 18 ligatitler, sju FA-cuper, åtte ligacuper, fem Champions League-pokaler, tre UEFA cuper, og en mengde med annet sølvtøy.

Her er litt med om bakgrunnen for akkurat 3. juni – tekst av Kjell Hanssen:

Når ble egentlig klubben vår stiftet?

De fleste av oss vet nok at Liverpool FC ble stiftet i 1892, men hva er det som er eksakt stiftelsesdato?

Selv om Liverpool Football Club i dag feires av mange for sine første 125 år har det de siste årene oppstått diskusjon rundt hva som er riktig stiftelsesdato.

Det er nemlig tre datoer som stikker seg frem. 26. januar 1892, 15. mars 1892 og 3. juni 1892. Klubben hevdet tidligere at den ble stiftet den 15. mars 1892, men nyere forskning, og sporing av foretaksnummer i Storbritannia, har gjort at klubbens selv synes å erkjenne 3.juni som riktig dato.

Det som det er ikke er tvil om er at det var 15. mars 1892 at mennene bak klubben møttes og ble enige om å danne det som kom til å bli en av Englands største fotballklubber.

Dette er bakgrunnen for diskusjonen om stiftelsesdatoen:

Liverpool FC ble stiftet etter lang tid med uoverensstemmelser internt i ledelsen i Everton Football Club. Disse uoverensstemmelsene toppet seg utover høsten 1891 og vinteren 1891/92. På den ene siden Everton FCs president, og eieren av fotballstadionet på Anfield, John Houlding, og på den andre siden stadig flere styrerepresentanter som hevdet at Houlding tjenteformye penger på sitt engasjement i klubben i form av baneleie av Anfield og av salg av egne interesser.

Everton til topps

I april 1891 vant Everton ligaen. Liverpool som fotballby var omsider plassert på kartet. Laget ble hyllet for sitt flotte spill og spilletyper, Anfield (Everton spilte sine kamper her den gang) ble nevnt som et av de flotteste stadionene i hele Storbritannia, og mange mente at man hadde verdens beste president i John Houlding.

Mange hevder at det var politikk og religion som var bakgrunnen for uoverensstemmelsene. Houlding var høyrepolitiker, mens hans motstandere innad i egen klubb var liberale politikere. Utenfor fotballbanen var de motstandere på den politiske banen. Legg så til at de liberale mente at alkohol var dødssynd, og at Houlding drev eget ølbryggeri og at han solgte sine edle dråper til tørste fotballfans før og etter kampene på Sandon Pub, gjorde ikke samarbeidet styrerepresentantene imellom noe enklere.

Det er også interessant å notere seg at medlemsmassen til Everton FC steg voldsomt i 1891. Mest sannsynlig drev Houldings motstandere en omfattende vervekampanje. Dette fordi hvert medlem hadde en stemme på årsmøtet, og dette igjen gjorde det stadig vanskeligere for John Houlding selv å kontrollere klubben han hadde investert store summer i. Houlding hadde rett til å nominere et medlem til Everton-styret. Dette var et punkt Houldings motstandere fant uverdig, og som man sterkt ønsket å avskaffe.

Det er nok den siste setningen ovenfor som undertegnede mener var forskjellen på kamphanene. Houldings motstandere ville ha en åpen klubb, mens Houlding selv ville styre med få menn.

Begge motpartene var skjønt enige om at Everton FC burde bli en børsnotert klubb, men mens Houlding selvsagt ville beholde klubben på Anfield, så ville hans motstandere at klubben skulle flytte til en ny tomt på den andre siden av Stanley Park. Og, da 1891 ble til 1892, så nådde motsetningene bristepunktet.

26. januar 1892

Mandag den 25. januar 1892 var det ekstraordinært styremøte i Everton FC. En spesialoppsatt komité (med flertall av Houldings motstandere) la frem sine forslag for fremtiden. Komiteen konkluderte med at klubben skulle engasjere advokater til å hjelpe til med å gjøre klubben til et børsselskap, et såkalt Limited Company. Møtet endte med at Evertons styreformann, William E. Barclay, trakk seg i protest på bakgrunn av behandlingen enkelte styrerepresentanter hadde gitt John Houlding. Barclay skulle senere bli Liverpool FCs første sekretær.

Neste dag, tirsdag 26. januar 1892, ankom et brev til Storbritannias svar på Brønnøysundregisteret, «Company House», der en klubb med navn «Everton Football Club & Athletic Ground Company, Limited» søkte om å bli registrert som et børsselskap. Ledelsen i det børsnoterte var oppført som: Albert Edward Berry, John James Ramsey, John Dermot, William Francis Evans og John McKenna. Som i Norge fikk den nye klubben et foretaksnummer. Dette nummeret var «35668». Husk dette nummeret for senere i artikkelen!

Det som skjedde denne tirsdagen, var et forsøk på «kupp». Personene nevnt ovenfor var alle John Houldings menn, John McKenna den mest kjente, og skulle bli i LFC frem til 1921. Berry var bror av senere LFC-formann Edwin Berry, mens for eksempel Ramsey var Houldings beste venn og arbeidssjefen for Houldings bryggeri.

John Houlding ville på død og liv beholde Everton-navnet i den nye klubben. Det er her viktig å forstå at Everton-området først ble en bydel i Liverpool by senhøsten 1895. Anfield lå i Everton, så tankegangen var logisk nok.

Noen dager senere kom det nytt brev til «Company House» der Houldings motstandere i Everton FC forsøkte å registrere den riktige klubben som børsselskap. Dette gikk ikke, da det allerede eksisterte en klubb med samme navn. Nå var krigen i Everton FC et faktum, og lokalavisene kastet seg inn i striden. De fleste tok parti med Houldings motstandere. Everton FCs videre eksistens sto på spill. Ingen by hadde på dette tidspunktet to lag som kjempet i toppen, og veldig få trodde det var mulig at to lag fra samme by kunne overleve.

15. mars 1892

Dette bringer oss til den neste datoen, 15. mars 1892. Dette var en tirsdag, og Houldings motstandere som nå hadde kontrollen av klubben, hadde innkalt til ekstraordinært årsmøte med en rekke punkter på dagsordenen, de to viktigste var: 1) Å fjerne personene John Houlding, Alex Nesbit og Thomas Croft Howarth fra klubbens (EFCs) ledelse, og 2) Å stemme for en sammenslåing av den gamle «Everton Football Club» og den nye «Everton Football Club & Athletic Ground Company, Limited».

Sparkingen av Houlding, Nesbit og Howarth var plankekjøring, men de fremmøtte medlemmene stemte ned forslag nr. 2. Ved å lese referater fra dette møtet kan man nesten føle hatet de fremmøtte hadde for Houlding og hans venner. Møtelokalet var fylt til randen, og Houldings motstandere hadde sørget for at nesten alle som kunne krype og gå med gyldig medlemskap, innfant seg. John Houlding & Co hadde syndet da de forsøkte å «stjele» Everton-navnet, og i Everton FC var det ikke plass til syndere.

Det som skjedde videre denne tirsdagskvelden i mars, skal ha vært at etter å ha blitt kastet på dør, så dro Houlding og hans venner hjem til Houldings hus, Stanley House, i Anfield Road. Her ble det bestemt å starte en konkurrerende klubb til EFC med navn Liverpool FC. Dessverre har vi ikke funnet avisartikler som bekrefter dette, men såpass mange kilder refererer til at dette møtet hos Houlding fant sted, og ingen røyk uten ild, som det så fint heter. I 1905 ble det gitt ut en bokserie over fotballens historie i England, og i kapitlet om Liverpool FC oppgis 15. mars som stiftelsesdato. På bakgrunn av dette feiret klubben sitt jubileum hvert år den 15. mars.

LAGBILDE:  Lagbilde utenfor Sandon i 1892.

3. juni 1892

Dette fører oss frem til den siste datoen som ble nevnt innledningsvis, den 3. juni 1892. Her finner vi et sertifikat om navneendring utstedt og stemplet av «Board of Trade» som sa, og som fortsatt sier, følgende:

«Sir,
With reference to your application of the 24th instant, I am directed by the Board of Trade to inform you that they approve of the Everton Football Club and Athletic Grounds Company, Limited, being changed to the Liverpool Football Club and Athletic Grounds Company, Limited.

This communication should be tendered to the Registrar of Joint Stock Companies, Somerset House, W.C., as his authority for entering the new name on the Register, and for issuing his Certificate under Section 13 of the Companies’ Act, 1862.»

** Bare for å forklare datoen 24., så var dette 24. mai 1892 da ledelsen i Liverpool FC sendte inn søknaden om navneendringen. Selve sertifikatet er skrevet den 30. mai 1892, men det magiske stempelet er påført den 3. juni 1892.

Sertifikatet ble sendt til Liverpool FCs advokat Simon Jude, og på selve sertifikatet står klubbens foretaksnummer, 35668. Går du inn på LFCs offisielle hjemmesider vil du også der finne dette nummeret. Og som skrevet ovenfor leder nummeret tilbake til den 26. januar 1892!

NAVNEENDRING:  Everton FC blir Liverpool FC.

Så ubønnhørlig virker dette som om at vår klubb ble stiftet den 26. januar 1892 som «Everton Football Club and Athletic Grounds Company, Limited», og at man bestemte seg for å endre navn til «Liverpool Football Club and Athletic Grounds Company, Limited» i mars 1892, men at dette ikke ble registrert, og gjort offentlig, før den 3. juni 1892.

Hvorfor feiret så klubbens bursdag den 15. mars? Kanskje skyldes det uvitenhet, eller at man en gang i fortiden angret på å ha stiftet klubben «Everton Football Club and Athletic Grounds Company, Limited», for så å ha skiftet navn på den senere?
Kanskje var det latskap, siden man allerede hadde en klubb med foretaksnummer, så kunne man like godt bare endre navnet på klubben?

«Tid var penger» den gangen også. Vi skal vite at frem til våren 1905 var Liverpool FC en privat klubb. Det var bare noen få aksjeeiere, og noen referater fra årsmøter eller lignende slapp aldri ut til «skriveglade» journalister.

Personene bak Liverpool FC

Da klubben «Everton Football Club & Athletic Ground Company, Limited» ble stiftet den 26. januar 1892, var følgende personer oppnevnt som styrerepresentanter på søknadspapirene: Albert Edward Berry, John James Ramsey, John Dermot, William Francis Evans og John McKenna.

I slutten av mars 1892 skrev avisene at den nye Liverpool Football Club hadde hatt avholdt et medlemsmøte der følgende personer ble utnevnt: John Houlding (president), Edwin Berry (styreformann), William E. Barclay (sekretær) og Richard H. Webster (kasserer).

Sommeren 1892 trykket Liverpool FC opp et hefte med klubbens regler for den første sesongen, og følgende styresammensetning var inkludert i heftet:

John Houlding (president og styreleder), Benjamin E. Bailey (visepresident), Doktor J.B. Eldis (visepresident), Ephraim Walker (visepresident), John McKenna (visestyreleder og direktør), William E. Barclay (sekretær), William Francis Evans (direktør), F.C. Everitt (direktør), W. Gunning (direktør), William Houlding (direktør), Thomas Croft Howarth (direktør), Charles Lindsay (direktør), Alex Nesbit (direktør) og Richard H. Webster (kasserer). Vi vet videre at flere personer var knyttet til klubben i forskjellige verv. Disse var John James Ramsey, L. Crosthwaite, Joseph Williams og Simon Jude.

Sommeren 1893 forsvant så Evans, Everitt og Lindsay ut av ledelsen, og nye direktører ble Sidney Cooper, Harry Oldfield Cooper og John Dermot. Alle disse personene nevnt ovenfor hjalp til med driften av den nye klubben. Vi kan også nevne at Alec Dick og J. Richardson ble ansatt som trenere for henholdsvis 1. og 2. laget, og at J.M. Elliott var banemester på Anfield. Det er også viktig å nevne at Bailey og Nesbit gjorde en kjempejobb med både 1. og 2. laget. Bailey fungerte sågar som klubbens faste linjedommer frem til det engelske fotballforbundet startet med offisielle linjedommere på midten av 1890-tallet. I fotballkamper på denne tiden måtte klubbene som møttes, selv stille hver sine linjedommere til disposisjon.

Vervene som «visepresidenter» var såkalte æresverv som ble gitt til viktige samarbeidspartnere eller viktige støttemedlemmer i klubben. Det var ofte folk som John Houlding holdt et utenfor-fotballbanen-forhold til som fikk æren av å ha et slikt verv i et år eller to. Direktørene i klubben hadde hvert sitt ansvarsområde, f.eks. banen, arrangementer, finans eller kontor.

John Houlding døde i 1902, og han overlot sin eiendom til sin eneste sønn, William. William tok også over farens ansvar for Liverpool FC. I 1904 ga han klubben beskjed om at han, og familien Houlding, ønsket å trekke seg helt ut. Klubben var nødt til å kjøpe ut Houlding-familien. Familien eide 2000 av 3000 aksjer i klubben. Videre skyldte klubben John Houlding £10.000, og klubben måtte også dekke en kredittgjeld på £5000. William Houlding ble enig med klubben om at han slettet klubbens gjeld til faren, og overførte familiens aksjer dersom klubben selv dekket kredittgjelden på £5000. På en måte ble klubben nå født på ny, takket være, nok en gang, en Houlding.