Video30 år siden cupfinalen mot Everton
På denne dag i 1989.
I dag er det 30 år siden FA cupfinalen mellom Liverpool og Everton på Wembley. Du kan se høydepunktene i videovinduet over.
Formann i supporterklubben, Pål Christian Møller, omtaler kampen som hans sterkeste minne som Liverpool-supporter.
«FA-cupfinalen 20. mai 1989 var ikke bare mitt største øyeblikk i denne tradisjonsrike turneringen. Denne kampen står faktisk igjen som mitt aller sterkeste minne som Liverpool-supporter noen sinne – endog sterkere enn Champions League-finalen i Istanbul 2005» skrev Møller i The Kopite nummer fire denne sesongen.
«Etter tragedien på Hillsborough, som inntraff under semifinalen i den samme turneringen, var det en helt spesiell atmosfære på Wembley denne maidagen. Nesten hundre Liverpool-supportere hadde mistet livet og langt flere var blitt skadet, da de gikk på kamp for å heie favorittlaget sitt frem til nettopp denne cupfinalen på Wembley. Nå var dagen kommet da finalen skulle spilles.
Været var nydelig med knall blå himmel og varmt som midt på sommeren. Supporterne fra Everton og Liverpool var bare vennlige mot hverandre. Det var en avdempet og respektfull stemning i timene før kampen, og atmosfæren var annerledes enn ved noen annen finale. Før avspark var det ett minutts stillhet. Fra et fullsatt Wembley kunne man ikke høre en lyd. Hårene på kroppen reiste seg, og de sterke følelsene tok nesten overhånd».
«Da Gerry Marsden fra Gerry And The Pacemakers sang «You’ll Never Walk Alone» helt alene – uten musikk – fra midten av gressmatten, var det en av de sterkeste opplevelsene jeg noen gang har vært med på».
Sterkeste minne som Liverpool-supporter
«Så startet kampen, og supporterne heiet og sang som alltid. Etter bare 4 minutter scoret scouseren John Aldridge, og jubelen var enorm. Liverpool holdt ledelsen gjennom nesten hele kampen, inntil Evertons reserve Stuart McCall utlignet ett minutt før slutt. Det var klart for ekstraomganger.
Liverpool hadde allerede satt inn Ian Rush for Aldridge, og bare 4 minutter inn i ekstraomgangene sendte waliseren Liverpool foran. Så utlignet McCall enda en gang, men bare minuttet etter scoret Rushie igjen. Everton resignerte. Dette var kampen Liverpool ikke kunne tape. Jubelen var enorm. Lettelsen og gleden var ufattelig».
«At jeg fikk anledning til å oppleve denne finalen, vil for alltid være mitt sterkeste minne som Liverpool-supporter».