– Å spille her var definitivt... flaks
Tidligere Liverpool-spillere om opplevelsen og privilegiet med den røde drakta.
I forbindelse med helgas «Legends of the North» har flere av spillerne blitt bedt om å fortelle hvordan det var å spille for og i Liverpool.
For The Athletic hagler det med lovord, om supportere, en klubb og en by utenom det vanlige.
– Den første gangen du går ned trappene og ut på banen, og du hører massene synge You’ll Never Walk Alone. Hver gang er et uforglemmelig øyeblikk. Når jeg ser det på TV og du ser spillere oppleve det for første gang minner det meg om de gangene jeg opplevde det. Jeg savner det, sier Fábio Aurélio som var i klubben fra 2006 til 2012.
– Jeg hadde noen stunder her med skader hvor jeg slet. Men jeg følte meg alltid skikkelig omfavnet av alle, ikke bare i klubben men spesielt byen. Den støttet var alltid viktig. Det oppmuntret meg til å fortsette kjempe.
Det var flaks at jeg spilte for Liverpool
Et annet venstrebein, Mark González, hadde et vesentlig kortere opphold i 2006/2007.
– Å spille her var definitivt ... flaks. Jeg vet ikke hvordan jeg ellers skal forklare det.
– Det er den største klubben i verden og jeg er så heldig å være den eneste fra Chile som har spilt for Liverpool.
De to sør-amerikanerne får støtte av fanfavoritten Xabi Alonso (2004 til 2009).
– Anfield er noe annet. Du har flotte stadioner over hele verden med bra atmosfære, Champions League-kvelder, men dette er Anfield. Sjelen, tribunen, lysene. Det er fotball på sitt reneste. Det er derfor jeg elsker å være her som spiller, og som en supporter, fortalte Alonso til Liverpoolfc.com.
Mark González scoret lørdag, sammen med Florent Sinama-Pongolle (2001-2006).
– Mot The Kop! Jeg er veldig glad, alltid spesielt å score for Liverpool, for the Reds, det er alltid noe unikt. Å være her igjen, bidra til glede mot Man United, rivalene, sa franskmannen til Liverpoolfc.com.
– Jeg savner det! Jeg gjør vanligvis din jobb i media, jeg var heldig. Ofte kommer jeg hit til Anfield med jobben.
Alt
Martin Škrtel, som var her i litt nyere tid (2008 til 2016), er ikke i tvil om hvor stort det var å spille for de røde.
– Alt. Støtteapparatet. Byen. Fansen. Klubben. Melwood.
– Hver eneste dag jeg spilte for Liverpool forsøkte jeg å nyte det. Det var en stor ære og jeg visste alltid at Liverpool ville bli i mitt hjerte fordi min sønn ble født her, det gjør det enda mer uforglemmelig.
Jerzy Dudek, 2001 til 2007, fikk også oppleve familieforøkelse på Merseyside.
– Jeg tilbrakte mer enn fem år her og to av døtrene mine ble født her så det er veldig spesielt å være tilbake.
– Når du er i en klubb, noen ganger klarer du ikke å verdsette det der og da. Og når du er ferdig begynner du å tenke ’wow, jeg var så priviligert som fikk representere den klubben’.
– Støtten fra Liverpool-fansen er utrolig, og jeg vil selvsagt aldri glemme støtten ved halvtid i Istanbul i Champions League.-finalen i 2005. Vi lå under 3-0 mot AC Milan og da vi gikk ut på banen igjen sang supporterne You’ll Never Walk Alone til oss i et vanskelig øyeblikk.
