Kom i FA-cupstemning med disse:Anfield Rap og andre cupfinalesanger
Cupfinalesanger var lenge en tradisjon som fulgte med FA Cupen. Her er noen av Liverpools bidrag.
FA-cupen er tilbake denne helgen, en cup som Liverpool har vunnet syv ganger. Sist Liverpool nådde finalen på Wembley var i 2013, men da ble det tap mot Chelsea.
På 80- og 90-tallet var en av tradisjonene at finalistene ga ut en sang i forbindelse med kampen. Tradisjonen med cupfinalesanger ble startet av Arsenal på 30-tallet men ble først ordentlig omfavnet på 70-tallet. Dessverre ble tradisjonen stort sett værende igjen i det forrige århundret, med noen få unntak.
Crystal Palace ga nytt liv til en strålende tradisjon før finalen i 2016, med låta Glad All Over Again. Men også Liverpool gjenreiste tradisjonen i finalen i 2006.
Nivået på låtene var aldri høyt. Her er et tilbakeblikk på noen av Liverpools cupfinalesanger.
1986: Red and Blue Together
Da det viste seg at FA-cup-finalen i 1986 ble et rent Merseyside-derby, fikk skolelærer Frank Ravey, fra Huyton, en idé. Han skrev teksten til en felles sang som han kalte Red and Blue Together. Han fikk kjente og ukjente Liverpoolskikkelser til å synge sangen sammen med skolebarn fra St Aidan’s Primary School, skolen han underviste ved.
Frank Ravey var Everton-supporter men det kommer ikke frem av teksten som er en serenade til det spesielle Liverpoolsamholdet på tross av lagene. Låta ble igjen aktuell da de to Liverpool-lagene møttes på Wembley i semifinalen i 2013 og ble lastet opp på YouTube.
Verden var ganske annerledes i 1986, og skolebarna som var med på innspillingen sto på en stand i Church Street og solgte vinylen. Det var en veldedighetssang og inntektene gikk til diverse gode saker, blant annet skolen og blindeskolen.
Sangerne opptrådte under navnet «The Scousers» og Ken Dodd sang hovedvokal. Han ble backet av Brian Jaques, Stan Boardman, Billy Butler, Pauline Daniels, Debi Jones og Johnny Kennedy, sammen med skolebarna.
1988: Anfield Rap (Red Machine in Full Effect)
Den mest beryktede Liverpool-låta noen sinne. Anmelderne mente sangen var helt forferdelig, men lytterne var uenig. Finalesangen gjorde det bedre enn laget som spilte finalen. Liverpool tapte overraskende 1-0 mot Wimbledon på Wembley i 88, mens sangen klatret helt til tredjeplass på hitlistene. Og John Barnes hjemsøkes av den den dag i dag, noe som ikke virker å plage han nevneverdig.
Selv om John Barnes er den man først forbinder med låta, var det midtbanespiller Craig Johnston som hadde mest med den å gjøre. Han skrev sangen sammen med rapper Derek B (Englands første suksessfulle rapper!), og hadde regi på musikkvideoen. Låta handler om lagets mange forskjellige aksenter, da laget besto av et par scousere men hovedsakelig utlendinger. Johnston selv er fra Australia og Barnes fra Jamaica, i tillegg til skottene og irene, dansken og en zimbabwer. Det var mye dialektbasert erting i garderoben, og det ville Johnston formidle.
Sangen er en parodi på hip hop-låtene som herjet hitlistene på den tiden, som LL Cool Js Rock the Bells. Beatles-sangen Twist and Shout spiller også en liten birolle, med gitarriff og Ahhhh-ahhh-ahhhh, i tillegg til lydklipp fra Bill Shankly.
John Barnes står i fare for å bli mer husket for sin karriere som rapper enn fotballspiller (neida). Barnes bidrag var så godt at han ble spurt om å rappe på New Orders Englands landslags-sang for VM i Italia i 1990. Barnes skrev visstnok sin del selv, og spilte den inn på én tagning.
1996: Pass and Move (It’s the Liverpool Groove)
Pass and Move ble sluppet i forbindelse med finalen mot Manchester United i1996. Tilfeldighetene skulle ha det til at også United sin sang fokuserte på bevegelse med låta Move Move Move. Selv om United vant på Wembley var det Liverpool som skulle vinne på hitlistene. I hvert fall for toppnotering, da Pass and Move nådde en fjerdeplass mens Move Move Move en sjetteplass. United-låta lå dog lengre på lista totalt.
Nok en gang fant John Barnes seg i førersetet og ledet resten av det beskjedne og ukomfortable koret bestående av de resterende spillerne. I musikkvideoen er kontrasten stor fra fotballklippene hvor Robbie Fowler og co herjer, til de små guttevalpene som står i innspillingsstudio og synger. Det er ganske tydelig at det ikke er der de hører hjemme.
Låta er “straight out the boot room” og har ganske høy putefaktor, men cup-sangene var aldri kjent for å være noen musikalske mesterverk. Den er kreditert Liverpool FC og Boot Room Boyz (Mary Byker, Trevor Gray og Howard Gray).
2006: Ring of Fire
Der Der Der Der Der Der Der Derrrrr. The Kop gynger. Røde og hvite skjerf svinger i knyttede never, flagg veiver, hender klapper. Der Der Der Der Der Der Der Derrrrr.
Det er samme prosedyre hver gang Liverpool scorer på Anfield.
Der Der Der Der Der Der Der Derrrrr.
Okei, når det står skrevet ned så er det vanskelig å dechiffrere hvilken låt det er snakk om. Men Johnny Cash sin Ring of Fire er en gjenganger på tribunene fra tidlig 2000-tallet, og ble den offisielle cupfinalesangen i 2006. Klubben teamet opp med blant annet Ian McCulloch fra Echo and the Bunnymen i en nyinnspilling av låten. Som bakgrunnslyd kan man høre the Kop som synger sangen.
Liverpool møtte West Ham på Wembley i en kamp som endte med straffespark og Liverpool-seier. Låta ble bare sluppet online, men gikk rett inn på fjerdeplass på nedlastningslista uka etter at seieren var et faktum. Selve låta er ikke spesielt minneverdig men selve finalekampen glemmer vi ikke med det første.