Mesterne fra 1978 – hvor er de nå?

Dobbeltmesterne fra Anfield, som hadde fått et meget sterkt anstrøk av skotsk briljanse.

21. mai 2018 kl 12.31 Torbjørn Flatin

Det hadde ikke vært uvanlig med vinnere av E-Cupen som greide å gjenta tittelen. Real Madrid vant de fem første årene, siden tok Benfica og Inter dobbelt, før Ajax med Cruyff og Bayern med sine verdensmestere tok tre på rappen tidlig og på midten av 70-tallet.

Nå var Liverpool favoritter i finalen mot belgiske Brugge, på Wembley. Etter at man denne gangen hadde slått finalemotstanderen fra 1977, Borussia Mönchengladbach, i semifinalen.

Det som kanskje var mer overraskende, var at Bob Paisley hadde byttet ut fem spillere fra startoppstillingen i Roma, og flere av dem som kom inn skulle bli store profiler i helrødt i årene som kom.

Angående dobbeltmestere, vinnere over minst to år på rad, gjentok Nottingham Forest bedriften i de to årene etter at Liverpool vant og under en periode hvor engelsk fotball dominerte i Europa. Det strålende laget til Milan med nederlenderne van Basten, Gullit og Rijkaard vant i 89 og 90, men så tok det 25 år før Real Madrid gjorde det de to foregående sesongene.

For de spillerne som ble omtalt fra 1977, er ny tekst markert med uthevet skrift.

1. RAY CLEMENCE – 29 år da finalen ble spilt.
Clem måtte gjøre en redning da Alan Hansen gjorde sin eneste store feil og ga Brugge sin beste sjanse. For øvrig hadde han en meget rolig kveld. Han valgte overraskende å gå til Tottenham i 1981, rett etter at han vunnet Serievinnercupen for tredje gang med Liverpool. Hos Spurs vant han FA-Cupen og UEFA-Cupen før han la opp i 1988 og startet å arbeide i trenerstaben på White Hart Lane. Han arbeidet seg oppover hos Tottenham og assisterte en liten periode manageren og sin tidligere lagkamerat og venn Doug Livermore, før han hadde en kort periode som manager hos Barnet. Fra 1996 var han keepertrener for England i totalt over ti år og fire managere samtidig som han også arbeidet med aldersbestemte landslag. Ray Clemence trakk seg tilbake i 2013, etter bl.a. å ha fått påvist prostatakreft i 2004, og bor i London. Sønnen Stephen er en tidligere profesjonell spiller som nå er i trenerstaben i Aston Villa.
Liverpool – 1968-81 – 656 kamper/ 0 mål – 33/0 i Serievinnercupen – Tottenham (1981-88)
(alle tall som spiller)

2. PHIL NEAL – 27 år
Angrepene startet gjerne med at Clemence trillet ballen ut til «naboen» Neal, de bodde i det samme området nord for Liverpool. Den allsidige forsvarsspilleren var det første kjøpet til Bob Paisley i 1974 var spillende manager og manager hos Bolton etter avskjeden med de røde. Han hadde også noen måneder som assistent for Graham Taylor på det engelske landslaget før han var innom klubber som Coventry, Cardiff og Manchester City uten å oppnå særlig suksess som manager. Han har fortsatt å bo i Formby, like utenfor Liverpool, og har de siste årene vært mye brukt som «after dinner speaker» og som representerer Liverpool FC på kampdager og ved andre tilstelninger.
Liverpool – 1974-86 – 633+2 kamper/ 59 mål – 57/10 i Serievinnercupen – Bolton (1985-89)

3. PHIL THOMPSON – 24 år
Lokale Thommo kom fra Kirkby, samme sted som Terry McDermott vokste opp, rett nord for bygrensen. Han fikk sitt gjennombrudd fire år før i FA-Cup finalen mot Newcastle, med kompisen McDermott på andre siden av banen. Han mistet imidlertid finalen i 1977 i Serievinnercupen med skade. Nå var han tilbake, med uvanlige nr. 3 på ryggen, og ryddet opp for sin unge partner Alan Hansen ved å redde returen som belgierne fikk fra Clemence på streken. Senere kaptein, og den neste som kunne ta i mot pokalen med de store ørene, forlot Phil aldri sine røtter. Etter karrieren som spiller har han både vært juniortrener, assisterende manager og fungerende manager i Liverpool FC, det siste da Gérard Houllier var hjertesyk. Han har i tillegg hatt sine forretningsforetak på Merseyside, inkludert å selge dører, peiser etc. I tillegg er han et kjent fjes i media, hvor han nå i flere år har arbeidet for Sky Sports.
Liverpool – 1971-83 – 459+7 kamper/ 12 mål – 30+2/0 i Serievinnercupen – Sheffield U (1984-86)

4. ALAN HANSEN – 22 år
Den unge skotten Alan Hansen var blitt hentet fra Partick Thistle, i skyggen av mer kjente landsmenn, og fikk nesten litt ubemerket en og annen kamp utover i sesongen. Da Tommy Smith greide å skade seg selv under arbeid i sin egen hage noen få uker før finalen, endte det opp med unge Alan i midtforsvaret ved siden av Phil Thompson. Med unntak av en stygg feil, som først medførte nevnte redninger av Clemence og Thompson, beholdt han imponerende godt roen i sin første store finale. En ro som senere skulle være noe av grunnlaget for at han ble en av tidenes beste i helrødt. Etter å ha lagt opp som følge av en langvarig kneskade i 1990, da han var kaptein på det siste laget fra Liverpool som vant ligaen, begynte han som en dyktig og meget profilert ekspert på BBC, inkludert å arbeide med det legendariske programmet «Match of the Day». Han har nylig pensjonert seg, Hansen er nå 62 år, slik at han nå kan konsentrere seg enda mer om sin andre lidenskap, golf. Det spiller han bl.a. rett utenfor Southport, hvor han har bodde hele tiden siden han kom ned fra Skottland.
Liverpool – 1977-90 – 601+2 kamper/ 14 mål – 42+1/3 i Serievinnercupen.

5. RAY KENNEDY – 26 år
Kennedy var det siste kjøpet til Bill Shankly, som en ung og tung spiss som hadde vunnet The Double hos Arsenal. I Liverpool fungerte han imidlertid ikke sammen med Kevin Keegan slik John Toshack gjorde, og manager Bob Paisley omskolerte ham til å spille på venstresiden av midtbanen. En liten genistrek, da roen som Kennedy hadde med ballen, hans blikk og presise fremspill, samt evnen til å komme sent og til rett tidspunkt inn i straffefeltet, ikke minst passet ute i Europa. I denne sesongen ikke minst vist ved at han scoret det første målet i returen på Anfield i semifinalen mot Borussia Mönchenladbach. Litt overraskende var Kennedy en av de som tok turen fra Anfield og til John Toshack i Swansea, da han i 1981 bare var 30 år gammel. Det skulle imidlertid senere bli påvist at han allerede da hadde fått symptomer av Parkinsons sykdom. Etter perioden i Swansea prøvde han seg en kort stund i Hartlepool, før han ble værende i sitt opprinnelige nordøst hvor han siden har pleiet sin sykdom.
Liverpool – 1974-82 – 381+3 kamper/ 72 mål – 32/6 i Serievinnercupen – Swansea (1981-84), Hartlepool (1983-84)

6. EMLYN HUGHES – 30 år
Kapteinen på skuta, som hadde både være en energisk back og midtbanespiller under Bill Shankly, før han endte opp som en spillende midtstopper. I denne finalen, nummer 6 til tross, var han tilbake som «vikar» på venstrebacken da Paisley rokkerte sitt forsvar i skadefraværet til Tommy Smith, ved å sette unge Alan Hansen i midten og Emlyn Hughes ut på siden. Hans entusiasme var ubestridelig og alle som fikk ta del av øyeblikket vil huske hans enorme glis da han kunne løfte den enorme pokalen på vegne av Liverpool FC etter finaleslutt. Etter to finaletriumfer i Serievinnercupen med Liverpool ledet han Wolverhampton til seier i ligacupen i sin første sesong i 1979-80. Han prøvde seg siden som spillende manager og manager i mindre klubber, uten særlig suksess. Han ble imidlertid kjendis som kaptein for sitt lag i spørreprogrammet «A Question of Sport» på BBC, hvor kjente idrettsmann og kvinner satte hverandre stevne. Boende stort sett i Yorkshire brukte han de siste årene mest sitt navn som tidligere kaptein for Liverpool og England til å underholde på tilstelninger, inntil han i 2004 døde bare 57 år gammel av en hjernesvulst i sin daværende hjemby Sheffield.
Liverpool – 1966-79 – 657 kamper/ 48 mål – 22/1 i Serievinnercupen – Wolves (1979-81), Rotherham (1981-83), Hull (1982-83) & Swansea (1983-84)

7. KENNY DALGLISH – 27 år
Kenny Dalglish hadde kommet inn for stjernen Kevin Keegan, og avsluttet en strålende første sesong ved å bli matchvinner på Wembley. Hans herlige vipp over danske Birger Jensen i målet til Brugge var typisk Dalglish. Snart ble han «King Kenny» på The Kop og ikke bare en enda større stjerne enn Keegan, men for mange tidenes beste spiller på Anfield. Senere suksess i LFC som spillende manager og manager, samt den innsatsen han gjorde i etterkant av Hillsborough, gjør ham til klubbens største nålevende legende. Han vant Premier League som manager for Blackburn, før han hadde mer blandet suksess hos Newcastle og Celtic. Hjertet hans var imidlertid rotfestet på Merseyside, og han har hele tiden hatt base i Southport. Han er nå ambassadør for Liverpool FC.
Liverpool – 1977-90 – 482+16 kamper/ 168 mål – 46+1/10 i Serievinnercupen

8. JIMMY CASE – 23 år
En av de yngste på laget, var Jimmy Case en lokal spiller som var blitt hentet fra amatørfotball. En tøffing med et knallhardt skudd, og som ikke minst fikk vist det i Europa hvor han scoret sju mål i Serievinnercupen. Fire av disse kom i 77-78 sesongen, med to mot Dynamo Dresden, et borte i kvartfinalen mot Benfica og et i semifinalen mot Borussia Mönchengladbach på Anfield. Noen disiplinære problemer kan ha medført til at Paisley solgte ham overraskende tidlig i 1981 til Brighton, hvor han bl.a. spilte finale i FA-Cupen. Case spilte profesjonell fotball til han var over 40 år, da han var tilbake i Brighton. Han har siden holdt til på sydkysten, hvor hans døtre og deres familier bor, og arbeidet en del i media.
Liverpool – 1974-81 – 237+24 kamper/ 45 mål – 19+3/7 i Serievinnercupen – Brighton (1981-85), Southampton (1984-91), Bournemouth (1991-92), Halifax (1992-93), Wrexham (1992-93), Darlington (1993-94) & Brighton (1993-96)

9. DAVID FAIRCLOUGH – 21 år
«Super-reserven» til Liverpool startet i denne kampen fra start, og selv om David Fairclough aldri vil glemmes for seiersmålet han satte inn mot St. Etienne i kvartfinalen foran et kokende The Kop i 1977 hevdet han senere at dette var en kamp som betød enda mer for ham. Å få spille en stor finale, på Wembley, i 90 minutter. Han ble også den yngste som har vunnet den gjeveste europacupen for Liverpool. Forøvrig brukte Bob Paisley ham stort sett bare hvis det var skader, eller som innbytter når laget lå under. Liverpool har for øvrig hatt fem forskjellige nr. 9 de fem gangene de har vunnet E-Cupen, det kan kanskje være noe å tygge på? Den hurtige rødtoppen hadde etter Liverpool en nokså omflakkende karriere, inkluderende opphold i Canada, Sveits og Belgia. I etterkant har han bl.a. arbeidet noe som rådgiver for andre spillere og sidekommentator og ekspert hos Liverpools egen fjernsynskanal LFC TV, boende på Merseyside.
Liverpool – 1975-83 – 88+62 kamper/ 52 mål – 5+6/3 i Serievinnercupen – Toronto Blizzard (lån 1982), Luzern (1983-85), Manchester City (1985), Norwich (1984-85), Oldham (1985-86), Rochdale (1986), Beveren (1986-89), Tranmere (1989-90) & Wigan (1990-91)

10. TERRY MCDERMOTT– 26 år
Terry Mac hadde begynt å danne en vellykket duo med Graeme Souness på Liverpools sentrale midtbane, hvor Souness tok defensivt ansvar og spilte fram, og McDermott løp og scoret. Riktignok ble det bare en «pinne» i Serievinnercupen denne sesongen, mot Benfica i kvartfinalen, men trøye nr. 10 tilhørte nå Terry McDermott. Den humørfylte scouseren vendte tilbake til Newcastle da han mistet plassen på laget i Liverpool, og rykket sammen med bl.a. Kevin Keegan opp i toppdivisjonen med «skjærene». Siden ble han assistent både til Keegan, Kenny Dalglish og Graeme Souness da han fortsatte å arbeide og bo i nordøst.
Liverpool – 1974-83 – 310+12 kamper/ 75 mål – 30+1/12 i Serievinnercupen – Newcastle (1982-84), Cork (1984-85) & Apoel Nicosia (1985-87)

11. GRAEME SOUNESS – 25 år
Rett før 65 minutter var spilt ble Kenny Dalglish funnet av Graeme Souness med en pasning inn i straffefeltet til Brugge, og resten er som de sier historie. Dalglish, Souness og Hansen inn på noen måneder, den skotske troikaen må være tidenes transfersuksess. Seks år senere ledet han Liverpool til seier i Roma, mot Roma, som var hans siste kamp for klubben. Sampdoria lokket med italienske lire, før Rangers så på Souey som mannen som kunne få dem til å fravriste hegemoniet til Celtic i Skottland. I Glasgow startet en fascinerende manager-reise som inkluderte Galatasaray, Southampton, Torino, Benfica, Blackburn og Newcastle. Han var også et populært valg blant røde fans da han ble valgt ut til å etterfølge kameraten Kenny Dalglish som manager i LFC, men dessverre pekte pila raskt nedover med Souness i sjefsstolen og han greide aldri å ha i nærheten samme innflytelsen som sportslig sjef sammenlignet med den fantastiske jobben han gjorde som midtbanespiller og kaptein.
Liverpool – 1977-84 – 350+2 kamper/ 55 mål – 35+1/6 i Serievinnercupen – Sampdoria (1984-86) & Rangers (1986-90)

12. STEVE HEIGHWAY – 30 år
Ray Kennedy var blitt flyttet ned som venstre midtbanespiller, og Heighway var som regel en av de som var partner til Kenny Dalglish på topp, i konkurranse med Fairclough og David Johnson. Passert 30 begynte det å nærme seg slutten i helrødt og i finalen kom han inn som innbytter for Jimmy Case, rett før Dalglish scoret. Steve hadde for øvrig et bra innhopp på Wembley og ga Liverpool litt mer fart mot defensive belgiere. Han flyttet snart til USA, både for å trappe ned og avslutte sin karriere som spiller, men også for å utdanne seg som trener. Kenny Dalglish hentet ham til Melwood i 1989 og gjorde ham til sjef for klubbens junioravdeling. Da Heighway ga seg i 2007 hadde han bl.a. hjulpet til å få frem spillere som McMamanan, Fowler, Owen, Gerrard og Carragher, i tillegg til å være instrumental i utformingen av klubbens moderne akademi i Kirkby. Etter å ha hatt uoverensstemmelser både med Gerard Houllier og Rafael Benitez reiste Heighway igjen tilbake til statene, før han for noen få år siden kom tilbake til Merseyside og nå igjen har en liten rolle på akademiet til LFC.
Liverpool – 1970-81 – 443+26 kamper/ 76 mål – 22+4/4 i Serievinnercupen – Minnesota Kicks (1981) & Philadelphia Fever (1982)

13. STEVE OGRIZOVIC – 20 år
Tidligere politimann kom svære «Oggy» fra keeperfabrikken Chesterfield som den siste av reservene til Ray Clemence, og trolig den beste. Han fikk i hvert fall senere en lang og god karriere for Coventry, hvor han siden også har arbeidet i trenerstaben.
Liverpool – 1977-81 – 4 kamper/ 0 mål – 0/0 i Serievinnercupen – Shrewsbury (1982-84) & Coventry (1984-00)

14. JOEY JONES – 23 år
Impulsive, rastløse, engasjerte Joey Jones hadde etter en meget bra første sesong endt opp i klammeri med både den ene og andre, og nok kommet i Bob Paisleys svarte bok. Da han var med i troppen til sin andre finale i Serievinnercupen hadde han allerede spilt sin siste kamp for LFC, noe som ble understreket av at Alan Kennedy ble kjøpt sommeren 1978. Joey reiste tilbake til sitt kjære Wrexham, før han hadde perioder i Chelsea og Huddersfield, før han igjen endte opp i Wrexham hvor han siden har arbeidet i trenerstaben. Han bor også nord i Wales, men med bare tre kvarters kjøring til Merseyside er han å finne på et og annet arrangement i Liverpool.
Liverpool – 1975-78 – 97 kamper/ 3 mål – 11/0 i Serievinnercupen – Wrexham (1978-83), Chelsea (1982-85), Huddersfield (1985-87) & Wrexham (1987-92)

15. IAN CALLAGHAN – 36 år
Superveteranen startet den første semifinalen mot Borussia Mönchengladbach i Tyskland, men det ble også hans siste kamp. For å holde det gående reiste han til den amerikanske ligaen og spilte for Fort Lauderdale sommeren etter finalen mot Brugge, og da han kom tilbake skrev han under for Swansea under ledelse av John Toshack. Siden var han innom en del mindre klubber, og skrev bl.a. kontrakt med Sandefjord som ble avvist p.g.a. manglende arbeidstillatelse. Etter at han sluttet å spille fikk han noen tilbud om å bli trener/manager, men han sa nei hver gang da han ikke ønsket å flytte fra Merseyside. I Liverpool var han bl.a. involvert som rådgiver for tippeselskap, i tillegg til andre prosjekt som inkluderte drift av hotel og pub bl.a. sammen med tidligere lagkamerat Geoff Strong. Nå brukes han fortsatt av LFC i forbindelse med kamper og til å underholde fansen.
Liverpool – 1959-78 – 842+7 kamper/ 68 mål – 30/3 i Serievinnercupen – Ford Lauderdale (lån 1978), Swansea (1978-80), Canberra (lån 1979), Cork (1981) & Crewe (1981-82)

16. COLIN IRWIN – 21 år
En annen lokal spiller som hadde den heller utakknemlige oppgaven av å være en mulig vikar for stopperparet Thompson og Hansen, selv om den høyreiste og ganske elegante forsvareren også kunne brukes på venstrebacken. Han fikk flest kamper da Liverpool var preget av skader i 1980-81, men greide aldri helt å bryte igjennom og endte også opp hos Toshack og Swansea. En kneskade stoppet spillerkarrieren nokså tidlig og han var en periode trener for Phil Neal hos Bolton før han reiste til Australia. Han har blitt værende i Australia, hvor han nå bor i Perth og livnærer seg ved å levere drikkevarer til puber og restauranter.
Liverpool – 1979-81 – 40+4 kamper/ 3 mål – 4+1/0 i Serievinnercupen –Swansea (1981-84)

Har du innspill til journalisten?
[email protected]