Kampen jeg husker best – Aston VillaDet var starten på slutten da Christian Benteke lurte Brendan Rodgers på mer enn en måte

En plass i FA-Cup finalen lokket, men igjen sviktet Liverpool da det gjaldt som mest.

24. mar 2020 kl 16.35 Torbjørn Flatin tflatin

Dette er en serie med tilbakeblikk hvor Torbjørn Flatin starter i bunnen av tabellen i Premier League. Med hvert lag plukkes det ut en kamp mot Liverpool som sitter i minnet.

Liverpool lå nede, snublende nede hvis en skal prøve et mer billedlig språk. Uten å rippe for mye opp i avslutningen av ligasesongen 2013/14 mistet de røde gullet på oppløpssiden og hvor lagets store stjerne Luis Suarez så forsvant til Barcelona.

Rickie Lambert, Adam Lallana, Emre Can, Lazar Markovic, Dejan Lovren og Mario Balotelli var spillere som skulle dekke tapet av Suarez, men det viste seg snart at gnisten og troen var manglende etter at en sesong i Premier League hvor over 100 mål fortsatt ikke hadde vært nok.

Laget var tidlig på defensiven angående topp fire og de røde gikk ikke videre fra gruppespillet i Champions League på bekostning av Basel. Det ble riktignok semifinale i ligacupen, med et knapt tap mot Chelsea, men da våren var i emning var det bare FA-Cupen igjen å «redde» sesongen på for Brendan Rodgers.

Trekningen hadde vært gunstig hvor Wimbledon, Bolton, Crystal Palace og Blackburn, riktig nok med et par omkamper på veien, hadde blitt satt på plass og sikret billett til semifinale på Wembley. Der skulle motstanderen være Aston Villa, heller ikke avskrekkende. Et lag med Tim Sherwood som manager og som endte på 17. plass i Premier League den sesongen.

Tok ledelsen

Veien til en første finale på tre år synes åpen, men det var et tafatt Liverpool som tok ledelsen etter en halvtime. Raheem Sterling fant Philippe Coutinho på løp inn i straffefeltet og brassen presset inn åpningsmålet.

Noe skadeplaget var Liverpool uten spillere som Sturridge, Sakho, Lucas og Lallana, men Steven Gerrard var tilbake etter karantene som følge av å ha blitt utvist 40 sekunder etter at han kom innpå hjemme mot Manchester United ved starten av 2. omgang i en ligakamp på Anfield. Hodet til kapteinen virket fortsatt ikke å være skrudd riktig på, og det var ikke veldig overraskende at han valgte å si takk for seg etter sesongen og reiste til USA for å spille.

Det var Sterling og Coutinho, men det var også i hovedsak angrepsstyrken med en sentral midtbane med Gerrard, Joe Allen og Jordan Henderson. Vingbacker var Alberto Moreno og Lazar Markovic(!), da de for anledningen gule startet med Dejan Lovren, Martin Skrtel og Emre Can som tre stoppere bakerst, foran Simon Mignolet.

Det ga inntrykk av å være like sikkert som vått papir og før pause hadde Villa utlignet da Christian Benteke kunne bredside et innlegg ut 45 grader fra dødlinje via fingertuppene til Mignolet og inn i nettet.

SLÅTT UT: Balotelli, Henderson, Gerrard og Coutinho fortviler etter tap i semifinalen på Wembley.

SLÅTT UT: Balotelli, Henderson, Gerrard og Coutinho fortviler etter tap i semifinalen på Wembley.

Svake angrepsalternativer

Fabian Delph økte nokså tidlig i 2. omgang, og om en kan grøsse når en ser på den startoppstillingen som Liverpool hadde på Wembley blir en ikke noe mer imponert av benken. Balotelli, Borini og Lambert var angrepsalternativene.

Likevel, dette var en motstander som ikke burde ha nok til å kunne stoppe Liverpool på vei til en finale. Etter hvert begynte mannskapet til Rodgers å trykke litt mer på, og en avslutning i nettet fra Mario Balotelli ble feilaktig annullert for offside.

Det skulle imidlertid vise seg for lite og for sent.

Gikk for sin banemann Benteke

Liverpools manglende kvalitet uten Suarez, og med en Gerrard på vei, ut var lett synlig i tillegg til at troppen synes å ha fått en psykisk knekk etter å ha feilet i gullkampen året før. Måten man kapitulerte på Wembley mot Aston Villa var et godt bilde på det.

Det ble ikke noe bedre av at det ble 6-1 tap i Stoke i sesongens siste ligakamp, hvor Liverpools supportere buet på Raheem Sterling som hadde gått ut og sagt at han ønsket seg vekk. Sterling forsvant, og sammen med Gerrard var dermed Liverpools to mestscorende borte før neste sesong. De hadde riktignok bare ni og sju mål i ligaen, og Stevie G tok som kjent straffene, men Sturridge hadde fått vante skadeproblemer og Balotelli, Lambert og Borini var i større og mindre grad flopper.

Det var derfor ikke rart at Brendan Rodgers var på utkikk etter angripere, spisser som kunne score mål. Manageren hadde, kanskje litt overraskende, fått beholde managerjobben, mot at han tok grep før en ny sesong. Assistent og kompis Colin Pascoe ble «ofret», mens han så mot sin «fiende» som redningsmann og den som skulle score de manglende mål.

Christian Benteke hadde scoret fire mål på fem kamper mot Liverpool før semifinalen og ble signert for £32.5M. Roberto Firmino ble også kjøpt, men skal ha vært valget til den såkalte transferkomiteen.

Spillere som Nathaniel Clyne, Danny Ings, Joe Gomez og James Milner ble også hentet i et totalt sett brukbart transfervindu, men de fikk liten innflytelse i de drøyt to månedene som Rodgers var i jobben før Jürgen Klopp ble fløyet inn til den røde delen av Merseyside med brask og bram.

I realiteten satt Brendan Rodgers på lånt tid og kampen mot Aston Villa vil ha vært en av de som fikk begeret til å flyte over hos eierne FSG. En kan som huskes, av de gale årsakene.

Aston Villa: Given, Bacuna, Vlaar, Baker (Okore 26), Richardson, Delph, Westwood, Cleverley, N'Zogbia (Sinclair 75), Benteke, Grealish (Cole 83)
Mål: Benteke 36, Delph 54

Liverpool: Mignolet, Can, Skrtel, Lovren, Markovic (Balotelli46), Moreno (Lambert 90), Henderson, Gerrard, Allen (Johnson77), Coutinho, Sterling
Mål: Coutinho 30

Har du innspill til journalisten?
[email protected]