Det var få nordmenn til stede da Liverpool ble mestere for 30 år siden. Vi har snakket med to av dem
Hvordan var stemningen på tribunen forrige gang Liverpool vant ligamesterskapet?
I dag er det 30 år siden Liverpool slo Queens Park Rangers på Anfield og tok ligatittel nummer 18. Vi har snakket med to av de få nordmennene som var tilstede på Anfield denne lørdagen.
Tre nordmenn på tribunen
Styreformann og en av grunnleggerne av supporterklubben, Pål Christian Møller, var en av få nordmenn til stede på Anfield den dagen. Han og hans kommende kone, Bjørg, tok en tidlig bryllupsreise til Liverpool for å få med seg kampen. Bryllupet sto helgen etter.
— Kampen mot QPR var første gang Bjørg var på Anfield. Neste gang var i 1995, da Liverpool slo Blackburn i siste kamp og Blackburn vant ligamesterskapet. Hun opplevde altså at ligamesterskapet ble avgjort de to første gangene hun var på kamp i Liverpool!
Det var Møllers tredje kamp den sesongen.
— Vi arrangerte supportertur med ca 50 reisende til Tottenham i november, og jeg var også på lokaloppgjøret mot Everton i februar.
GULLGUTTER: Liverpool fikk pokalen utdelt etter kampen mot Derby, tre dager etter at de ble bekreftet ligamestere etter å ha slått QPR.
Men det var svært få nordmenn til stede på Anfield den lørdagen, og generelt færre som reiste på fotballturer i 1990 enn slik vi er vant med det i dag. De få som reiste, ordnet seg på egen hånd. Supporterklubben arrangerte et par turer i året, men utenom det var det ingen aktører som tilbød «fotballpakkene» vi kjenner i dag.
— Den eneste nordmannen jeg kan huske jeg traff var Bent Rongve fra Ålesund som reiste mye på den tiden. Tror nok det var ytterst få nordmenn på den kampen. Kan heller ikke huske at det var noen turister i byen, sier Møller.
BENT RONGVE: Rongve var en av bare tre norske Liverpoolsupportere vi vet var til stede for å se Liverpool vinne sitt seneste ligagull - for 30 år siden.
Bent Rongve sier seg enig. Han hadde tatt melkeruta fra Ålesund til Bergen til Stavanger til Newcastle og så til Manchester, og sjekket inn på Liverpools YMCA.
— Det norske Liverpoolmiljøet var ikke så stort den gang, og vi visste stort sett hvem som var over, forteller Rongve, som bodde i Liverpool i 1991/92-sesongen da det fortsatt var lite nordmenn og turister å se rundt stadion.
Fikk billetter fra Liverpoolspiller
Rongve hadde sesongkort i 1989/90-sesongen og reiste over på mange kamper i løpet av året.
— Jeg tror jeg hadde kommet meg inn på face value-pris uansett. Det var nesten fullt hus på QPR og Derby-kampen. Tenk deg hva det ville ha kostet i dag, sier Rongve som tror at forskjellen på å vinne ligaen i 1990 og 2020 ville vært som natt og dag.
Møller fikk billetter direkte fra Glenn Hysén. Den svenske forsvareren spilte 90 minutter for Liverpool den dagen.
— Vi traff ham i Director’s Lounge før kampen, og satt ved siden av kona hans på Main Stand. Traff også CEO Peter Robinson, som jeg hadde avtalt å møte på forhånd.
Rongve dro opp til stadion tre timer før kampstart.
— Jeg var innom the Albert før kampen, og det var som vanlig mye folk men ikke noe særlig stemning, forteller han. Det var det heller ikke inne på stadion, hvor han hadde billetter på the Kop.
FRA GLENN: Billetten til Pål Christian og Bjørg, som de fikk fra Glenn Hysen.
— Fansen sang litt før kampen, men under kampen var det stort sett rolig.
Feiret for tidlig
Det var langt fra garantert at Liverpool skulle vinne ligaen den dagen. Queens Park Rangers tok også ledelsen på Anfield etter 14 minutter, før Liverpool snudde og vant 2-1. Men for å bli bekreftet ligavinner måtte Aston Villa tape poeng i sin kamp mot Norwich.
— Jeg husker det var nervepirrende på slutten. Noen stod med radio, og vi fikk stadig info fra Villa Park, forteller Rongve.
— Da dommeren blåste av kampen var det stor jubel blant supporterne, vel vitende om at ligaen var sikret.
UTLIGNET: Ian Rush utlignet for Liverpool i det 40. minutt, før John Barnes scoret vinnermålet på en straffe etter en drøy times spill.
Men feiringen var dristig og prematur. I kamprapporten fra the Guardian sto det: «Villa-kampen sluttet fire minutter etter kampen på Anfield, så Liverpools spillere ble værende på banen og tok imot applausen fra supporterne uten å vite om de hadde vunnet ligaen eller om de fortsatt måtte slå Derby på Anfield tirsdag.»
— Etter at dommeren blåste sluttsignalet, var det stor jubel og spillerne løp æresrunden. Etterpå fikk vi vite at kampen til Aston Villa fremdeles ikke var ferdig da Liverpool feiret ligagullet, og at Villa faktisk hadde et skudd i tverrliggeren på overtid! mimrer Møller.
Det ble 3-3 på Villa Park. Villa hadde derfor ikke teoretisk sjanse til å ta igjen Liverpool. Pokalen ble utdelt etter at the Rams ble slått 1-0 tre dager senere.
— Det var brukbar stemning da det ble klart at Liverpool var ligamestere, men ikke i nærheten av noen av de klassiske storkampene, sier Rongve.
Saken fortsetter under bildet.
ADELPHI: Møller foran det en gang så fasjonable Adelphi Hotel midt i Liverpool sentrum.
— Det var «business as usual»
The Times skrev i sin kamprapport at «etter skammen og sorgen over Heysel og deres personlige sorg over Hillsborough, var det en ordentlig glede å se for første gang på fem år på Anfield på lørdag da Liverpool tok tilbake ligatittelen og tok et steg mot Europas åpne armer.[…] Det var nesten som at Liverpool følte de hadde vunnet tilbake deres verdighet, uavhengig av om de mottar Europas anerkjennelse eller ikke.»
Engelske klubber hadde blitt utestengt fra europeiske turneringer etter Heyseltragedien 1985, men klubbene og FA hadde lagt press på UEFA i mange år for å tillate klubbene å returnere til Europa. Ved å vinne ligaen, kvalifiserte de seg til Europacupen men valget falt til slutt på å ikke la Liverpool delta. Engelske klubber fikk returnere i 1990-91-sesongen, men Liverpool måtte vente til 1991-92.
— Liverpool hadde jo vunnet flere titler etter Heysel, så den forstår jeg ikke helt, sier Møller når vi viser han kamprapporten.
— Jeg var selv på FA Cup-finalen i 1989, en drøy måned etter Hillsborough. Det var en utrolig blanding av glede og lettelse, så det var her de virkelig sterke følelsene kom ut, forteller han.
Det var glade spillere som feiret klubbens 18 ligatittel, i følge the Times. «Det kunne se ut som det var første gang de vant tittelen, så entusiastisk var feiringen blant spillerne og trenerne.»
Supporterne så det ikke helt på samme måte.
— Liverpool vant jo noe hvert eneste år på den tiden, så det var nærmest «business as usual», sier Møller.
Så «business as usual» var det at medlemsbladet the Kopite gikk i trykken med den beryktede «Ligamester… og hva så?»- forsiden.
— Vi må huske på at dette var det tiende ligamesterskapet på 15 sesonger. Vi var bortskjemt, og Liverpool fikk kritikk den sesongen for å ikke spille bra nok fotball, mimrer Rongve.
— Etter kampen var det inn på the Albert, hvor det nå var bra stemning. På kvelden dro jeg ned til byen, hvor jeg var innom The Crown Hotel og The Vines i Lime Street og der var det veldig god stemning. Det var første gang jeg hadde sett så mange Liverpool-fans i byen etter kamp, sier Rongve.
Det var klart at ligamesterskapet var viktig, til tross for at de voldsomme feiringene og paradene uteble.
— At Liverpool vant ligamesterskapet denne sesongen var selvsagt veldig viktig. Både på grunn av Hillsborough, det hadde jo nettopp vært ett års markering for tragedien, men også måten vi tapte hjemme mot Arsenal året før.
— Det var selvsagt god stemning i Directors’ Lounge etter kampen, men det var ikke noen spesiell feiring i byen etter det jeg kan huske, forteller Møller.
Hadde noen fortalt Liverpools supportere at det skulle bli minst 30 år til neste gang hadde nok feiringen vært på et litt annet nivå.
— Det var det nok ingen som tenkte på, sier Rongve.
— Jeg hadde vært på Liverpools cupfinaler på Wembley i 1987, 1988 og 1989 og på den tiden forventet man at de skulle vinne noe hvert eneste år, så det var umulig å forestille seg at det skulle gå 30 år til neste gang, sier Møller.