Liverpools undervurderte pasningsspill

Liverpools pasningsspill er en undervurdert del av den utrolige suksessen. Vi ser på spillernes roller i det oppbyggende spillet.

Utrettelig «gegenpress», høyoktans kontringsspill og den briljante fronttrioen forbindes ofte med Liverpools mesterlag i angrepet, men pasningsspillet snakkes lite om av ekspertene.

Alisson Beckers millimeterpresise leveranser, Virgil van Dijks dominanse og Gini Wijnaldums trygghet er blant interessante deler av spillet.

The Athletic har tatt for seg Liverpool-spillernes roller i det etablerte angrepsspillet i en interessant artikkel og har diskutert funnene i en podcast.

Keeper - Alisson Becker eller Adrian

Liverpools målvakt er på god vei til å ta gullhansken i Premier League for andre sesong på rad selv om han har gått glipp av ni kamper med skade. I søndagens kamp mot Aston Villa var han blant banens beste da feriefotballen utspilte seg på Anfield, og sørget for et nytt rent bur og tre nye poeng.

Alissons pasningsfot har en viktig rolle i Liverpools oppbyggende spill.

Sisteskansens vanligste pasninger er korte leveranser ut til Andy Robertson på venstrebacken eller Trent Alexander-Arnold på høyrebackene.

Pasningene som kanskje forbindes i størst grad til brasilianeren er de lange pasningene ut mot venstre- eller høyresiden, som får Liverpool effektivt inn i den angripende fasen.

Athletics statistikk viser at Alisson prøver disse pasningene mindre enn den gjennomsnittlige målvakten i divisjonen, grunnet Jürgen Klopps foretrukne oppbyggende spill, men at han treffer med en større andel av pasningene enn gjennomsnittet.

27-åringen treffer langpasningene til høyre- og venstresiden 35 prosent og 40 prosent av gangene, sammenlignet med gjennomsnittet på 30 prosent i divisjonen for begge pasningstypene.

Til sammenligning traff stedfortreder Adrian på 27 prosent og 23 prosent av de samme pasningene, lavere enn gjennomsnittet i divisjonen, samtidig som spanjolen prøvde på langt flere enn førstevalget.

Adrian bruker langpasninger oftere, og har dårligere treffsikkerhet enn Alisson. Tom Worville fra The Athleic forklarer funnene nærmere.

KOLLEGAER: Adrian erstatter Alisson.

KOLLEGAER: Adrian erstatter Alisson.

– Alisson har vært involvert i oppbygningen til syv mål denne sesongen, noen av de er bare enkle pasninger, men han er veldig komfortabel med ballen i beina.

– Når man ser nærmere på det, er det overraskende hvor mye Adrian spilte denne sesongen.

– Det vi ser er at Alisson ikke prøver lange pasninger like mye som den gjennomsnittlige målvakten, men at han fullfører dem 80 prosent høyere enn den vanlige raten når han først går langt.

– Det virker kanskje ikke som mye, men når vi sammenligner med Adrian ser vi at han bruker langpasninger mye mer, og at han er dårligere enn den gjennomsnittlige keeperen når han gjør det.

– Det er de fine marginene man får med 66 millioner pund på transfermarkedet, forklarer analytikeren.

Det kan virke som marginer fra og til, men Alisson Beckers fremragende evner som skuddstopper kombinert med det komfortable angrepsspillet er det man får for 66 millioner pund.

Høyreback - Trent Alexander-Arnold

I Athletics artikkel beskrives scouseren som Liverpools kanon, og når man ser på statistikken kan man forstå hvorfor.

Alexander-Arnolds vanligste pasning er korte støttepasninger til enten Joe Gomez eller Jordan Henderson, og han skaper flest sjanser med korte pasninger til Henderson, Mo Salah eller Roberto Firmino utenfor 16-meteren (8), men det er de risikable pasningene som definerer 21-åringen.  

De horisontale «Gerrard-crosserne», som vanligvis mottas av Robertson, Sadio Mané og Firmino, skiller scouseren fra de andre høyrebackene i Premier League, og han fullfører 50 prosent av pasningene, langt flere enn gjennomsnittet på 31 prosent.

Innlegg fra dypt i banen har vist seg å være en nyttig del av scouserens altomfattende verktøyskrin som brukes for å åpne opp dyptliggende forsvar, og han har skapt fem sjanser med slike innlegg, inkludert assisten til Divock Origi i sesongens første kamp.

Scouseren kan utfordre etablerte forsvarsmurer med presise crossere, utnytte det minste bakrom med presise innlegg og prikke inn angrepsspillerne med smarte pasninger.

I tillegg er en undervurdert del av spillet hans evnen til å «bryte linjer», som vanligvis forbindes med sentrale midtbanespillere. Trent forsøker og fullfører flest linjebrytende pasninger i Klopps mannskap.

– Alexander-Arnold er en playmaker. Han dirigerer spillet, er sterkt involvert i det oppbyggende spillet, slår nydelige innlegg, men det er også mer forfinede deler av spillet hans, forklares det i podcasten. 

– Man har eksempler hvor han har blitt stengt av på høyresiden, men har kuttet inn og slått nydelige pasninger med venstrefoten. Man forventer ikke sånne ting fra en høyreback. Personlig mener jeg at Alexander-Arnold er på et annet nivå enn Robertson.

– Hvis man ser på Chelsea, Man City, Man United og Spurs, er alle deres mest linjebrytende spillere sentrale midtbanespillere. Chelsea har Jorginho, City har Rodri, United har Nemanja Matic, Arsenal har Granit Xhaka, Spurs har Harry Winks og Liverpool har Trent.

– Det er merkelig å ha en playmaker på høyrebacken, og han er faktisk en av de bedre linjebrytende spillerne i ligaen.

Liverpool har en playmaker på høyrebacken, og den 21 år gamle scouseren har tilsynelatende ingen planer om å flytte på seg i løpet av karrieren. Det vil bekymre motstandere som forsøker å stenge muren.

Høyre midtstopper - Joe Gomez eller Joel Matip

Gomez og Matip har rotert på den høyre midtstopperplassen denne sesongen, og begge to har lignende profiler i pasningsspillet.

Gomez fullfører 88 prosent av pasningene, mens Matip fullfører 84 prosent - marginale forskjeller. Begge spillerne spiller mest pasninger sideveis til Virgil van Dijk eller Trent Alexander-Arnold.

JEVNGODE: Både Matip og Gomez er gode makkere til Virgil van Dijk.

JEVNGODE: Både Matip og Gomez er gode makkere til Virgil van Dijk.

Statistikken viser imidlertid at Matip spiller flere risikable pasninger enn Gomez, og forskjellen mellom de to vises i evnen til å få ballen fremover i banen.

Matip forsøker å bryte linjene 7,6 ganger per 90 minutter med 75 prosent suksess, mens Gomez prøver 7 ganger per 90 minutter med 81 prosent suksess.

Gomez fullfører vertikale pasninger mer enn den gjennomsnittlige spilleren i posisjonen, og spiller en viktig rolle i å få ballen til de kreative spillerne.

Tallene understreker det Klopp også virker å tenke - at begge de to høyrebente midtstopperne er strålende ved siden av Van Dijk.

Venstre midtstopper - Virgil van Dijk

Liverpools nederlandske koloss har forsøkt 2847 pasninger denne sesongen, desidert flest i Premier League, og beskrives som lagets metronom av The Athletic.

Stoppergiganten har forsøkt 500 flere pasninger enn Rodri, som er andremann på pasningslista, og flere spillere har hatt lange karrierer i Premier League uten å nå antallet nederlenderen har denne sesongen.

Den gjennomsnittlige Premier League-spilleren måtte ha spilt rundt 80 kamper for å nå Van Dijks pasningsantall denne sesongen.

Flere av pasningene er enkle distribusjoner, for å lure motstandere til å gå ut fra den defensive blokaden for å jakte ballen, og åpne rom bak dem. Pasninger på tvers til makkeren, ut til Robertson eller til midtbanespiller er forsøk på dette.

Vi kan alle se for oss nederlenderen svinge pendelen og slå presise crossere og langpasninger, men disse type pasningene utgjør en liten del av pasningsrepertoaret.

Crosserne til Alexander-Arnold og Salah utgjør to prosent av totalen, mens de vertikale langpasningene, som best kan illustreres gjennom hans nydelige pasning til Mané da Liverpool knuste Bayern München, bare utgjør en prosent av totalen.

Et interessant funn i artikkelen er at Van Dijk er Liverpools mest forsiktige spiller når det kommer til forsøk på å bryte linjer med pasningene. Han prøver å gjøre dette 22 prosent av gangene muligheten åpner seg, mens Gomez og Matip prøver henholdsvis 27 og 32 prosent.

– Han er veldig involvert. Van Dijk er helt oppe der i Premier League, han spiller mer pasninger enn noen andre. Det sier mye om Liverpools spillestil - måten de prøver å være aggressivt posisjonerte og dominere kamper.

– Det andre med Van Dijk er at han kan spille den siste pasningen, ikke bare bidra i det oppbyggende spillet. Det mest innlysende eksempelet er den fantastiske pasningen til Mané borte mot Bayern München. Det har han gjort flere ganger.

– Manés vinnermål mot Bournemouth i 2-1 seieren på hjemmebane viser Van Dijk på en perfekt måte. Han bryter en pasning, ser umiddelbart opp og skrur en pasning bak forsvaret til Mané, som avsluttet på Thierry Henry-vis.

– Den mest lignende pasningsspilleren jeg fant var Harry Maguire. Han spiller mye av de lignende pasningene. Han spiller ikke langpasningene veldig ofte, men når han gjør det er han veldig god til det - han fullfører de pasningene oftere enn den gjennomsnittlige stopperen, forklares det i podcasten. 

Venstreback - Andy Robertson

Robertson får ikke like mye oppmerksomhet som Alexander-Arnold for pasningsspillet, men skotten er svært viktig i Liverpools oppbyggende spill.

Venstrebacken mottar ofte pasninger i posisjoner hvor det ville vært mer naturlig for en ving å motta ballen, og han skaper vanligvis sjanser med smarte pasninger eller innlegg fra 20 meter og innover.

Han er også Liverpool-spilleren som prøver flest linjebrytende pasninger bortsett fra makkeren på høyrebacken, og flere av disse pasningene er mot Mané eller Firmino som har funnet rom bak eller mellom forsvarets linjer.

Sentral midtbane - Fabinho

Liverpools fyrtårn og støvsuger frigjør backene, midtbanespillerne og fronttrioen til å angripe uhemmet, men har også en viktig rolle i pasningsspillet.

Brasilianeren mottar vanligvis pasninger i nærheten av hans arbeidsområde i midtsirkelen, og videreformidler lærkula på tryggest mulig måte til mer offensive og kreative spillere.

Hans sentrale arbeidsområde gjør at han er i best mulig posisjon for å suge opp eventuelle angrepsforsøk og starte nye angrep.

26-åringen har også vist at han kan bidra med den siste pasningen dersom han blir frigjort fra de defensive forpliktelsene, blant annet da han assisterte Sadio Manés åpningsmål mot Manchester United i 2018, og da han hadde den målgivende pasningen til Salah i 4-0-seieren mot Crystal Palace.

– Fabinho er rolig og autorativ når han får ballen. Liverpool sender backene oppover for å skape sjansene, mens midtbanen er der for å sveipe opp alle angrepene tidlig.

Sentral midtbane - Jordan Henderson

Liverpools kaptein ble frigjort fra mye av de defensive forpliktelsene da Fabinho ble klar for å fylle den mest defensive av midtbanerollene, og har virkelig fått luft under vingene i den nye rollen.

Av Liverpools tre mest brukte midtbanespillere er 30-åringen den meste eventyrlystne i pasningsspillet.

Han skiller seg fra andre midtbanespillere i divisjonen med at han ofte slår og mottar pasninger nær den høyre sidelinjen. Han slår enten støttepasninger til den høyre midtstopperen eller pasninger langs sidelinjen til Alexander-Arnold eller Salah.

Henderson kan også slå langpasninger, og er spesielt god til å spre spillet til høyresiden. Gjennomsnittet i ligaen på langpasninger til høyresiden er på 75 prosent, men kapteinen fullfører slike pasninger 95 prosent av gangene.

SAMMENLIGNES: Henderson pasningsspill sammenlignes med Andrea Pirlo.

SAMMENLIGNES: Henderson pasningsspill sammenlignes med Andrea Pirlo.

30-åringen er spilleren som fullfører tredje mest linjebrytende pasninger etter Alexander-Arnold og Robertson, kan slå crossere som Van Dijk og kombinerer bra med de tekniske spillerne på høyresiden - en perfekt balanse i forhold til resten av laget.

– Henderson har vært veldig god når det kommer til pasninger, spesielt i andre halvdel av sesongen - det kan virke som om selvtilliten har vokst i løpet av sesongen, sier analytikerne i Athetics podcast.

– Pasningsspillet hans har vært veldig ekspressivt. Vinnermålet fra Mané mot Norwich var en løftet ball fra Henderson bak forsvaret fra en dyp posisjon. I 5-2 seieren mot Everton spilte Henderson Andrea Pirlo-aktige pasninger og han brukte den selvtilliten i neste kamp, som var borte mot Bournemouth.

– Da spilte han en nydelig ball med luft under til Alex Oxlade-Chamberlain. Han visste åpenbart at Henderson kunne slå en slik pasning. Når det kommer til lange pasninger og sjanseskapende pasninger er Henderson den beste spilleren på midtbanen.

Sentral midtbane - Gini Wijnaldum

Gini er Liverpools bindeledd og trykkventil.

Nederlenderen spiller de tryggeste pasningene av alle spillerne i Premier League, og flere av hans vanligste pasningstyper er sidelengs og bakover.

I tillegg er pasningene som skiller han fra andre spillere i samme midtbaneposisjon preget av et behov for å beholde, ikke et behov for fremgang.

Bare Wolves Leander Dendoncker spiller færre linjebrytende pasninger når muligheten åpner seg, som er enda et tegn på 29-åringens begrensede risiko med ballen.

Tallene kan gi spørsmål om hvorfor Klopp ønsker å ha nederlenderen i sin beste startellever, men det er hans evner under press som gjør han til en uvurderlig del av laget.

Når det bygger seg opp trykk i maskinrommet, er han Liverpools trykkventil.

Wijnaldum fullfører 88 prosent av pasningene sine når han er under press av motstandere, flest av alle Liverpools spillere. I den midtre og fremste tredjedelen fullfører han henholdsvis 89 og 90 prosent av pasningene under press av motstandere, som gjør at Liverpool kan holde angrep gående over lang tid på et enestående nivå.

BEHOLDER: Gini skjermer ballen unna tre Bayern-spillere.

BEHOLDER: Gini skjermer ballen unna tre Bayern-spillere.

– Wijnaldum er favoritten min av trioen på Liverpools midtbane. Han fullfører en høy andel av pasningene når han er under press, over hele banen. Når han er under press fullfører han 89 prosent av pasningene. Fabinho har 82 prosent, og Henderson har 80 prosent, beskriver Worville. 

– Wijnaldum er trykkventilen, og hvis det begynner å gå varmt på midtbanen, eller Liverpool trues med å miste ballen eller gi bort en kontringsmulighet, har han en nyttig beroligende innflytelse.

– Han er en av de beste midtbanespillerne i ligaen når det kommer til å beholde ballen. Pasningsspillet hans er funksjonelt, og han forsøker ikke å få den fremover like ofte, men jeg tror det er Liverpools plan, forklarer Tom Worville i The Athletic.

Angrep - Sadio Mané

Mané forbindes nok av de fleste mest med sin heseblesende fart, den atletiske stilen og fantastiske avslutningsferdigheter, men det viser seg at senegaleseren også spiller en viktig rolle i pasningsspillet.

Mané mottar, naturligvis, flesteparten av pasningene på venstresiden av banen. Han velger vanligvis trygge alternativer i pasningsspillet, og linker opp mest med Robertson og Firmino.

28-åringen skaper flesteparten av sjansene sine fra pasninger inn i boksen fra kanten av 16-meteren, eller presise leveranser etter å ha kuttet innover i banen.

Det som skiller senegaleseren fra andre spillere er ikke pasningene han spiller, men hvor han mottar pasninger.

Han tar ofte imot ballen sentralt i banen, enten fra pasninger innover fra Robertson eller vertikalt fra Wijnaldum. Han evner også å motta langpasninger fra Van Dijk eller Alisson, vanligvis på kontringer og ofte på høyresiden av banen, som utnytter hans utrolige fart og den atletiske stilen.

– Jeg husker at Mané imponerte meg veldig da han ble flyttet til en nummer 10-posisjon i Southampton, og jeg ble overrasket av hvor god han var, forteller Michael Cox i The Athletic.

Angrep - Mohamed Salah

Mo Salah er en noe mer risikabel pasningsspiller enn rekkekameraten Mané, som gjenspeiles i hans treffandel på pasninger.

Egypteren forventes å treffe på 79 prosent av pasningene han spiller, men fullfører bare 75 prosent av pasningene, og man kan se en markant forskjell mellom Liverpools høyre- og venstreside.

Der Alexander-Arnold, Henderson og Salah alle prøver på risikable pasninger som kan gi høy gevinst, er både Wijnaldum og Mané mye mer begrenset i pasningsspillet, i tillegg til at Robertson ikke er like eventyrlysten som Alexander-Arnold.

Salah mottar pasninger i alle mulige posisjoner, hvor det mest vanlige er pasninger fra midtbanen eller pasninger langs sidelinjen, og han kommer til mange sjanser fra pasninger horisontalt inn i boksen fra venstresiden av motstanderens 16-meter.

– Salah hadde også en periode i Fiorentina, på lån fra Chelsea, hvor han spilte som en nummer ti. Når han fikk ballen i tette områder med spissen foran seg var han veldig god til å finne spissen med smarte pasninger. 

– Vi ser det nå også. Målet Mané scoret forrige uke da Salah sendte en fantastisk pasning med det første touchet inn bak forsvaret, som var ganske diskré, men veldig smart.

Angrep - Roberto Firmino

Bindeleddet mellom mye av Liverpools pasningsspill er den brasilianske spissen, og statistikken understreker hvor spesiell rollen hans er i laget.

Firmino mottar ballen i veldig spesielle posisjoner for en spiss. 28-åringens mottatte pasninger ligner mer på offensive midtbanespillere som Jesse Lingard, Abdoulaye Doucoure, Gylfi Sigurdsson og James Maddison.

Brasilianeren spiller i realiteten mer som en offensiv midtbanespiller enn som en spydspiss.

Hans mest vanlige pasninger er for å flytte ballen på den siste tredjedelen, og han liker spesielt å søke ut mot høyresiden for å kombinere med Robertson og Mané, muligens grunnet Wijnaldums restriktive rolle, som vi så nærmere på tidligere.

Firmino skaper sjanser fra alle ulike posisjoner - smarte pasninger ved 16-meteren, horisontale pasninger fra venstresiden av motstanderens boks, fra utsiden av 16-meteren og fra dypere i banen på høyresiden.

KUNSTNER: Firmino kan åpne forsvar på alle mulige måter.

KUNSTNER: Firmino kan åpne forsvar på alle mulige måter.

Brasilianeren bidrar til å åpne opp forsvar på alle mulige måter, og hans allsidige spillestil gjør at han kan utnytte motstandernes svakheter i forsvarsmuren.

– Det er nesten som om han spiller som en nummer 10 med Salah og Mané lenger fremme i banen, og han har blitt mer enn falsk nier enn tidligere sesonger.

– Flere av pasningene han mottar er sentralt i banen, det skiller han fra andre spisser. Enten sidelengs fra høyre eller skrått oppover fra Andy Robertson.

– Han er god på å motta pasninger, han mister ikke ballen og han fullfører pasninger bra under press - 10. plass i ligaen blant alle spissene.

– Flere av pasningene hans er for å bevege spillet fremover kjapt eller hjelpe med å sette sammen angrep. Måten han har blitt brukt denne sesongen er noe av det mer tilfredsstillende med Liverpools spill denne sesongen, og han binder sammen de kjappe angrepene når de ønsker å bruke det våpenet, sa de imponerte analytikerne om Liverpools unike nummer ni. 

Liverpools pasningsspill er et av de mest undervurderte aspektene med suksessen, men som vi har sett spillere flere spillere interessante roller i Liverpools oppbyggende spill. 

Alisson Becker strør presise pasninger, metronomen Virgil van Dijk styrer tempoet, kanonen Trent Alexander-Arnold dundrer opp barrikaderte dører, fyrtårnet Fabinho leder vei, trykkventilen Gini Wijnaldum avløser presset og fronttrioen åpner opp enhver forsvarsmur. 

Pass and Move - The Liverpool Way. 

Se flere eksempler på pasningsfunnene på videoen under, som viser alle målene som sikret Liverpools ligatittel.