AMBISIØS  Alisson Becker valgte å forlate Roma av profesjonelle årsaker.

– Det var vanskelig å forlate Roma

– Jeg gråt, forteller Alisson Becker i et åpenhjertig intervju på sin 26-årsdag.

I et intervju med Gazzetta dello Sport forteller Alisson at han lenge vurderte å droppe overgangen til Liverpool og bli værende i Roma.

– Det var vanskelig å forlate Roma. Jeg gråt mye, sammen med min kone. Det er bare rett at jeg er ærlig om dette. Jeg tok en profesjonell avgjørelse - et steg fremover i karrieren min - og Roma tjente masse penger på meg, konstatererer den brasilianske landslagsmålvakten.

– I hodet mitt hadde jeg bestemt meg for å flytte til Liverpool, men hjertet mitt var fullt av tårer. Jeg tilbrakte to spesielle år i Roma. Min datter ble født der, og jeg har mange venner der utenom fotballen.

– Jeg har gått gatelangs i Roma på nattestid mange ganger, sett Trevi-fonten i mørket, den er så vakker at det er rørende. Men Colosseum er favorittstedet mitt. Du kan puste historien der.

– Jeg tenkte mye på at jeg måtte bli værende i Roma, for jeg var så lykkelig der. Men når en spiller bestemmer seg for hvor han skal spille, er det helt andre hensyn som må tas. 

– Jeg har store ambisjoner, og det har Liverpool også. Nå spiller jeg i den største ligaen i verden. Serie A er ikke langt etter, men den er annerledes og mindre intens.

Har sansen for Klopp

Alisson forteller at han har beundret Jürgen Klopps manageregenskaper siden tyskeren var i Borussia Dortmund.

– Etter at klubbene ble enige, ringte Klopp meg på FaceTime flere ganger og forklarte meg prosjektet sitt, og hva vil vil gjøre sammen. Jeg har beundret ham en stund, siden hans dager i Dortmund. Jeg liker å bli ledet av ham, for han sier ikke så mye, men han vet alltid hva han skal si og hvordan han skal si det.

– Han er en intelligent mann med karakter. Etter tabben min mot Leicester kom han inn i garderoben og begynte å spøke. Han håndterte det på best mulige vis, siden jeg allerede visste at jeg hadde tabbet meg ut. Han fortalte meg at jeg ikke måtte miste troen på meg selv, og at jeg måtte fortsette å spille på samme måte.