Lite smaker bedre en mandags formiddag enn å se tilbake på tre poeng og 4-0 i åpningskampen. Liverpool leverte fra første spark på ballen, og gjestene fra London fikk omtrent ikke være med på leken – det var en maktdemonstrasjon på Anfield.

• Referat fra åpningskampen

Åpningsrunden preger naturligvis sportssidene i engelske aviser – og for alle som holder med Liverpool er det meget hyggelig lesning.

James Pearce i Liverpool Echo sammenlignet kampen med en boksekamp – der vinneren var soleklar.

– Håndkleet hadde blitt kastet inn

– Dersom dette hadde vært en boksekamp, hadde håndkleet blitt kastet inn lenge før slutten. Manuel Pellegrinis mannskap var offeret for et slagkraftig Liverpool. De offensive tungvekterne, som nådde Champions League-finalen i fjor, fortsetter i samme spor. Ny sesong; samme Liverpool.

Echo-journalisten bemerket seg også bredden i stallen. I åpningsrunden satt blant andre Sturridge, Henderson og nyervervelsene Shaqiri og Fabinho på benken. De tre førstnevnte fikk spilletid, og særlig Sturridge markerte seg positivt med scoring.

– Det ble dermed ingen pustepauser for Hammers.

Naby Keita og Allison Becker var to nye fjes for Anfield-publikummet, og Pearce ble dypt imponert over hva den nyankomne midtbanespilleren viste frem.

– Liverpool har supplert en allerede glimrende startoppstilling med Naby Keita, som hadde en strålende debut. Han var involvert i alt det gode Liverpool gjorde. Keita hadde energi og dynamikk, som gir midtbanen en ny dimensjon. Det er ikke rart Klopp var villig til å vente et år på ham.

– Keita insisterte på at det å bære draktnummer åtte ville være en inspirasjon – ikke en byrde. Dette var således en fantastisk start.

– Allison Becker hadde en rolig formiddag, men tøffere dager vil komme for den nye keeperen, konkluderte Pearce.

– Betryggende gjenkjennelig

– Det var en betryggende følelse av noe gjenkjennelig fra Salah, som scoret Liverpools første mål, før Mané satte to og Sturridge scoret kampens fjerde. Dersom det er press på Salah til å gjenskape den utrolige fjorårssesongen, virker han svært komfortabel med det. Han oste selvtillit gjennom pre-season og nå i sesongens første tellende kamp, skriver Andy Hunter i The Guardian.

Hunter påpeker i likhet med Hammers-treneren at West Ham hadde sjanser til å utligne på stillingen 1-0.

– Gjestene hadde noen muligheter, men Marko Arnautovic misset på to brukbare sjanser. Dette var sjeldne anledninger som West Ham ikke hadde råd til å kaste bort.

Keitas kloke avgjørelse

– Pass! Pass! Nå! Naby Keita hadde nettopp mottatt ballen fra Trent, mens Robertson tok et sugende løp på kanten. Et kollektivt rop og krav fra tribunen var en umiddelbar pasning til Robertson. Men han tok et touch, så et touch til. Han fortsatte fremover med ballen med Declan Rice og Angelo Ogbonna like bak ham. Publikum fortsatte ropene. Keita holdt fortsatt i ballen, men så var han klar og sendte en perfekt vektet pasning til Robertson, som igjen fant Salah.

– At Keita holdt igjen var helt avgjørende. Det skapte nye vinkler og Robertson kunne umiddelbart slå inn til Salah, skriver Dominic King i Daily Mail i sin analyse av åpningskampen.

King bruker også spalteplass til å rose måten Liverpool rekrutterte Keita på.

– I en ideell verden ville Keita vært Liverpool-spiller allerede forrige sesong, men måten Michael Edwards klarte å få Keita bort fra markedet – med klubber som Bayern München og Barcelona interessert – var en god løsning.

– Milner var best

Mens et samlet pressekorps hyller debutanten Naby Keita, påpeker at Paul Joyce i The Times at James Milner var bestemann på Liverpools midtbane.

– Anfield-publikummet bør nå være forberedt på hva Keita har å by på – etter en glimrende debut, men han var ikke den beste midtbanespilleren på banen. James Milner spilte tøft og han stod bak mye av kontrollen Liverpool hadde, selv om gjennombruddet som ledet til 1-0 var det Keita som stod bak.

Joyce mener Liverpool var så suverene at den eneste svakheten var at fansen måtte vente overraskende lenge på 2-0-scoringen - som kom like før pause.

– Liverpool var som en rød sverm – en metode best eksemplifisert av James Milner. Liverpool hadde så stort momentum, driv og sult.