Hendersons jobb ble hardere etter taktisk endring
De første 23 minuttene var Jordan Henderson nært arbeidsledig som vikar på høyrebacken. Så gjorde Claude Puel en endring som forandret kampbildet.
Med Joe Gomez og Trent Alexander-Arnold ute med skade, Nathaniel Clyne på utlån og James Milner suspendert ble det lenge spekulert i hvilken backrekke Liverpool skulle stille med mot Leicester, og om de skulle stille med tre eller fire bak. Da kampen ble sparket i gang var det Henderson som hadde fått ansvaret med å forsvare Liverpool sin høyreside i en firebackslinje.
Alene på backen
Med en sentral midtbanespiller på høyrebacken kunne dette virke som en åpenbar svakhet i Liverpool-laget som Leicester burde utnytte, særlig med tanke på deres raske, offensive spillere. Men ifølge Andy Hunter hos the Guardianhadde ikke kapteinen en motspiller å passe på i begynnelsen av kampen.
«Med James Maddison på innsida av venstresida, og Demarai Gray på Leicester sin høyre side hadde ikke Henderson en direkte motstander å følge de første 23 minuttene av kampen.»
Det at Henderson ble etterlatt så alene på sin side ga han muligheten til å bidra offensivt, og tidvis var han faktisk høyere oppe på banen en Mohamed Salah.
«Dette plasserte ham i den perfekte posisjonen til å levere inviterende innlegg for Xherdan Shaqiri og Roberto Firmino gjennom Liverpool sin lyseste periode av kampen,» skriver Hunter.
Gray byttet side
Den første halvdelen av den første omgangen hadde Henderson med andre ord få bekymringer å tenke på når det gjaldt hans defensive plikter. Dette var helt til Leicester manager Claude Puel gjorde en taktisk genistrek.
Han bestemte seg for å flytte Gray over på venstrekanten, den siden som Henderson skulle forsvare. Dermed måtte Liverpool sin kaptein begynne å tenke mer defensivt enn tidligere, noe Liverpool sin midtbane bar preg av.
«Hans fravær på midtbanen ble merket da Naby Keita og Shaqiri fikk vansker,» skriver Hunter. Man kunne se at midtbanen virket svekket utover i kampen, og de slet med å håndtere Leicester sitt kompakte forsvar og raske kontringer.
Disse kontringene var Gray en sentral del av, og han kom til en stor sjanse sent i andre omgang, da han kom seg til avslutning i enden av en kontring. Dersom han hadde sett opp og fått med seg at han hadde medspillere tilgjengelig i bedre posisjoner, kunne angrepet blitt ordentlig farlig, og kanskje sørget for at Liverpool ikke fikk med seg det ene poenget de gjorde fra Anfield.