- Vi har stabiliteten vi ikke hadde før

James Milner om den kampen i Europa med Liverpool han minnes best.

25. jan 2019 kl 09.38 Torbjørn Flatin

James Milner stilte nylig opp i en podcast med journalist Graham Hunter. Et tema var store kvelder i Europa, og hvilken han satte størst pris på iført en Liverpooltrøye.

Magisk mot Dortmund

- Alle vil si mot City eller noe lignende, men for meg var en av de beste kveldene på Anfield mot Dortmund, fortalte Liverpools visekaptein.

- Det var bare en av de kampene. Vi virket å være ute for telling. De var et veldig, veldig bra lag. Så får du en scoring og det blir litt tro på tribunene igjen og så får du en til. Måten vi scoret det siste målet, foran The Kop, og hele taket løfter seg.

- I den sesongen spilte vi i små rykk, hvis du skjønner. Vi kunne spille et par kamper hvor vi var virkelig bra, tempoet var høyt, vi presset slik vi skulle gjøre, og vårt angrepsspill fungerte. Deretter kunne vi ha et par kamper hvor vi så ut som et helt annet lag. Det var den første sesongen til sjefen og vi var ikke helt der vi skulle være.

- Jeg tror du kan se hvordan vi har forbedret oss siden da. Nå har vi stabiliteten. Ni av ti ganger kan du se det er Liverpool på måten vi spiller på.

Ikke påvirket av tribunene

- Det å ta et kort frispark var i realiteten en risk, sier Milner videre om kampen mot Dortmund og hvor Liverpool på stillingen 3-3 fikk frispark fra omtrent midtbanen på overtid.

- Jeg sendte ballen ned til Studge (Sturridge), fikk den igjen og sende et overlegg mot den bakre stolpen. Manageren har siden sagt at vi alltid skal tenke på et kort frispark, kanskje det er noe vi bør gjøre mer, fortsetter James om det som skjedde før Dejan Lovren stanget inn seiersmålet.

- Når vi er på vei til stadion vil folk gjøre ting forskjellig. Vi hadde en periode hvor vi spilte et golfspill sammen på våre telefoner bare for å få i gang konkurranseinstinktet. Det er klart at du ser ut av vinduet og slikt, og du ser alle menneskene, bluss og hører lyden.

- Med en gang du er ute på banen er det annerledes. Jeg tror aldri lyden på tribunene påvirker meg, selv om du merker det spesielt når laget spiller bra og det er respons ved hver takling, hver gang du presser.

- Jeg elsker det hvis vi spiller borte og det er en fiendtlig atmosfære. Det er hva du ønsker som spiller, å sørge for at de vil ti stille. Det er ikke noe som er bedre enn å score et bortemål å høre hvor stille det er, hvor det kommer et fjernt brøl fra bortefansen.

Har du innspill til journalisten?