– Det var perioder der jeg gjorde akkurat det som var nok

At Virgil van Dijk har lagt fra seg den uvanen gjør at han holder bedre på konsentrasjonen.

6. aug 2019 kl 20.35 Arild Skjæveland

Virgil van Dijk har blitt intervjuet av journalisten Graham Hunter, i podcastserien «The Big Interview». I intervjuet som ble sluppet i dag snakker Virgil om kampen mot Barcelona, sin tidlige karriere, og at han alltid ønsket å spille i England.

Nederlenderen er nå favoritten til å vinne Ballon d’Or. Det har bare to forsvarsspillere klar før ham siden prisen først ble delt ut i 1956. Den første var Franz Beckenbauer i 1972. Den andre Fabio Cannavaro i 2006.

28-åringen forklarer hvordan han har utviklet seg de siste årene etter at han kom til England.

– Det var tider i Groningen, og selv i Celtic, der jeg bare gjorde akkurat det som var nok. Dersom det var en sprint, og jeg visste at jeg ville vinne, så løp jeg bare akkurat nok slik at jeg kunne ta ham og spille ballen tilbake. Jeg har lært med årene at du er nødt til å gi alt, sier landslagskapteinen i podcasten.

– Det gjør at ting ser lettere ut, men du gjør også ting enklere for lagkameratene dine, så det er noe jeg definitivt har utviklet meg på, sier han.

Bedre konsentrasjon

Noe av kritikken mot Van Dijk i tiden hans i Skottland, var at ting ofte så ut til å være for enkelt for ham, og at han derfor tok sjanser og gjorde feil.

Det at han gir alt, heller enn akkurat det som er nok, har hjulpet for å holde på konsentrasjonen.

– Det gjør at jeg er mer konsentrert i kampene, og gjør at jeg er mer klar over farene. Jeg tror det bidrar til at jeg gjør færre feil, sier han.

Han gir Ronald Koeman mye av æren for hvordan karrieren hans har utviklet seg. Det var Koeman som hentet ham til Premier League, og som gjorde ham til landslagskaptein for Nederland.

– Det var en stor drøm for meg å spille i Premier League. Da det skjedde med Koeman, så var det et dobbelt pluss for meg, fordi jeg hadde ønsket å jobbe så lenge med ham.

– Dersom vi for eksempel gjorde en pasningsøvelse, 10 til en side, og 10 til den andre, så ville han kanskje følge med på meg og to andre. Alle slår 10 pasninger, og jeg slår ni bra og én dårlig, mens de andre slår fem gode pasninger og fem dårlige - men han ville kjefte på meg. Alle hørte det også, det var bare noe han gjorde. Han ønsket veldig gjerne å jobbe med meg også, og forbedre meg og gjøre meg til en bedre spiller.

Har du innspill til journalisten?
[email protected]