Dette skriver avisene:– Dette er som å gå til en matbank når du har råd til å gå på supermarkedet å kjøpe maten selv
Liverpools avgjørelse om permittere staben har vakt stor harme i britisk presse.
Slagordet «This Means More» sier alt om hvorfor Liverpool ikke kan unngå kritikk for å permittert staben mens landet er nedstengt på grunn av koronaviruset, skriver Melissa Reddy i Independent.
Hun mener at Anfield-klubben har brukt sine sosialistiske røtter for alt det er verdt ved enhver anledning, men har sviktet disse røttene ved å permittere stab som klubben fortsatt har råd til å betale.
– En supporter på Twitter kom med den perfekte analogi til Liverpools avgjørelse om å benytte seg av Regjeringens permitteringsordning: «Det er som å gå til en matbank når man fortsatt har råd til å gå på supermarkedet å kjøpe maten».
– Dette oppsummerer hvorfor dette føles så galt, og hvorfor all kritikken er berettiget, skriver Reddy.
Hun påpeker at det er snakk om verdens sjuende rikeste fotballklubb, med en omsetning på 533 millioner pund og et overskudd før skatt på 42 millioner pund i 2018/19. De har nå permittert rundt 200 fra sin stab som ikke har noen jobb å gå til mens koronaviruset råder grunnen. Regjeringen betaler 80 prosent av de permittertes vanlige lønn opp til 2 500 pund i måneden, mens Liverpool FC betaler de resterende 20 prosent.
– Det meste en Premier League-klubb kan forvente å spare på en slik handling er 1,3 millioner pund i måneden. Men hva er den moralske kostnaden for en organisasjon som er fullt i stand til å betale disse arbeidstakerne selv, som nå skynder seg å benytte seg av en ordning som var ment å holde små bedrifter flytende?
Undrer Reddy.
Svikter sine sosialistiske røtter
– Det er viktig å huske på at dette ikke er hvilken som helst organisasjon heller. Det er en institusjon som er ansvarlig for, og skal representere, sitt lokalsamfunn. En klubb som så sterkt har markedsført sine sosialistiske røtter. Bill Shankly blir sitert ved enhver anledning. You'll Never Walk Alone er klubbhymnen. «This Means More» har vært fremhevet som et slagord, og står skrevet over tunnelen på Anfield.
Reddy mener at Liverpool ikke kan synge fra dette sangheftet, og samtidig svikte alt hva det står for, uten å møte motbør.
– Refrenget kan ikke handle om kjærlighet og tilhørighet dersom klubben blåser alt dette bort nå.
– Permittering av staben var ikke en avgjørelse som ble tatt på Melwood, men en strategi som ble utarbeidet i kontorene i Chapel Street, Bloomsbury og Boston.
– Liverpools avgjørelse om å permittere staben på lørdag føltes ikke bare unødvendig og forhastet, men også urettferdig fordi den gjør spillertroppen til en magnet for kritikk. Avgjørelsen underminerte alle de gode kollektive tingene spillerne har gjort for å hjelpe samfunnet i denne krisen, og har i enda større grad gjort spillerne til skyteskiver for Regjeringen.
– Så mye av det som er blitt bygget etter at Klopp kom til klubben har handlet om samhold. Dette samholdet har også vekket fanbasen på ny. Klubbens avgjørelse om å permittere staben har forårsaket en motsatt reaksjon til alt det som er blitt bygget opp. Det største tapet Liverpool har lidd denne sesongen har de påført seg selv.
Det største tapet Liverpool har lidd denne sesongen har de påført seg selv.
– Det er fortsatt noe som er rett og noe som er galt. Liverpool er ikke perfekte og det er ikke FSG heller, men de er bedre enn dette. Det må de være. For som de har indoktrinert oss: «This Means More».
– Ved å bade i offentlige midler har Liverpool fått en identitetskrise
Simon Hughes i The Athletic er heller ikke videre imponert over Liverpools avgjørelse om å permittere 200 medarbeidere.
– Etter at Liverpool lørdag ettermiddag annonserte at de permitterer halvparten av sin stab, har jeg prøvd å sette meg i deres sko og forsøke å forstå hvordan det føles. Det fikk meg til å tenke på en periode i mitt eget liv som jeg helst ville ha glemt, da jeg jobbet for et forlag som pleide å produsere Liverpools magasin og kampprogram. Jobben var strålende for en ung skribent som ønsket å utvide kontaktnettet og finne ut hvordan en stor fotballklubb fungerer, eller i dette tilfellet ikke fungerer. Dette var en tid med enorme forandringer i Liverpool. Fra Rafael Benitez til Roy Hodgson. Fra Javier Mascherano til Christian Poulsen. Fra Hicks og Gillett til New England Sports Ventures, som de het den gangen.
– Fenway Sports Group, som de ble til, var annerledes enn sine forgjengere, og utvilsomt mer ansvarlige, men prosessen med å profesjonalisere Liverpools forretninger, og få dem til å blomstre, førte til at flere ble skadelidende. Mye handlet om å skvise hver enste penny ut av klubben. Kontrakten til forlaget var noe av det første som røk. Selskapet jeg jobbet for hadde kommet opp med ideen om å gi ut et ukentlig magasin et tiår tidligere, og oppdraget ga jobber til en næring som slet, og holdt folk i jobb i Liverpool.
– Da det i 2012 ble annonsert at Liverpool hadde bestemt seg for å gi kontrakten til et selskap med base i London for en besparelse som utvilsomt ikke ville forandre Liverpools historie, kunne avtalen samtidig ha forandret livene til de Liverpool-fødte arbeiderne som ble mest skadelidende av avgjørelsen.
– I beste fall kunne prosessen beskrives som opprivende. Det var en stygg affære, som splittet arbeidsstokken som tidligere hadde samarbeidet så godt. Det som skjedde med privatlivene til flere av de som ble skadelidende ble selvsagt aldri tatt med i vurderingen.
– Opplevelsen satte definitivt sitt preg på meg, og jeg undrer på om de som ikke lenger vil jobbe for Liverpool fra mandag av vil føle noe lignende. Noen vil ta et steg tilbake og se at Liverpool har sørget for at de får full lønn. Noen, og jeg har snakket med flere, føler imidlertid allerede at en stor skygge er kastet over deres fremtid.
«Hva ville Bill Shankly ha gjort?» Ikke dette, Peter. Ikke dette.
Hughes skriver at The Athletic har fått kjennskap til at Liverpool tok avgjørelsen om å permittere stab fordi inntektsstrømmen er stoppet. Han har regnet ut at Liverpool vil spare et sted mellom 700 000 og 800 000 pund i måneden mens fotballen er satt på vent.
– Dette er selvsagt betydelige summer, men ikke i det store bildet. Og spesielt ikke i en klubb som for fem uker siden offentliggjorde regnskaper som viste 42 millioner pund i overskudd før skatt.
– PR-kostnadene for å rette på skaden dette har påført ryktet til klubben vil trolig bli større.
– Ved å bade i den offentlige lommeboken kan klubben ha påført seg selv en identitetskrise. Liverpools historie bør behandles varsomt. I oktober nevnte daglig leder Peter Moore styrken i sosialismen, og uttalte at hver eneste avgjørelse i klubben var gjort med Bill Shanklys tankesett. «Hva ville han ha gjort?» Ikke dette, Peter. Ikke dette.
