«Mo Salah, Mo Salah, Mo Salah Running down the Wing. Salaaaaaaaaah-lalala The Egyptian King!»

129 kilometer fra den egyptiske hovedstaden Kairo, i landsbyen Nagrig, vokste Mohamed Salah opp med to foreldre som hadde statlige jobber og som den eldste av fire barn.

Ved siden av drev faren også handel av jasmin-blomster - som er et av stedes eksportvarer og en blomst som blir my brukt i parfymeproduksjon.

Det var også her de første frøene ble sådd for en magisk fotballspiller. I den spede begynnelse med en ball laget av sokker.

Når reportere har oppsøkt landsbyen for å finne røttene til Salah er det ikke bare stoltheten av at Premier Leagues heteste nysignering kommer fra landsbyen som er tydelige - men også at han langt ifra har glemt hvor han kom fra.

Penger til par som skal gifte seg

Salah kjøpte treningsutstyr til samfunnshuset som nå bærer hans navn, han har betalt for en fotballbane som skal bygges på skolen Mohamed Ayyad Al-Tantawy, som han selv gikk på som liten, han har donert penger til en intensivenhet på Basyoun Central Hospital og til et religiøst senter som ikke er bygget ennå, bidrar til ulike veldedigheter og har til og med gitt penger til par som ønsker å gifte seg.

– Han kommer fortsatt tilbake til Nagrig hver ramadan for å gi premier til lokale barn. Han kommer og spiller bordtennis og biljard, han signerer autografer til alle som vil ha og han stiller opp for alle som vil ta bilder. Han har ikke forandret seg noe, uttalte barndomsvennen Mohamed Bassyouni til Daily Mail, da de laget en spesialsak fra Salahs hjemsted før jul.

• Rekordmange mål med venstrebeinet

Kona Magi, som han giftet seg med da han var 20, og datteren Makka, oppkalt etter den hellige byen Mekka, pleier å være med han på disse turene.

I en annen sak fra The Times heter det at de som kjenner Salah vet at han er både utrolig generøs og stille, men også humørfylt.

– Han er veldig beskjeden. Han er den samme Mohamed nå, som da han var åtte år, selv om han er Afrikas beste spiller, sier Said el-Shishini, som er tidligere trener i Arab Contractors til AFP.

Skulket skolen for å rekke trening

Selv om man lokalt visste at Salah hadde en enorm venstrefot og stor fart allerede som ung, var utfordringen hvordan han skulle komme seg videre fra en bortgjemt landsby og ut i verden.

Den første muligheten kom med Pepsi League, en turnering brusselskapet arrangerte for skoler. Arab Contractors FC (El Mokawloon) hadde speidere på plass, og inviterte han til å spille med dem da han var 14 år.

For å klare det måtte han bruke opptil åtte timer om dagen for å nå fram. Enten kjørte faren han eller så tok han flere busser.

– Det var da min profesjonelle karriere virkelig startet. Arab Contractors var fire og en halv time unna, og tre-fire busser til Cairo. Den turen måtte jeg ta fem ganger i uka.

– Jeg gikk glipp av ganske mye skole fordi det var den eneste måten jeg kunne rekke å komme fram til trening i tide. Noen ganger var jeg bare på skolen i to timer fra 7 til 9, og så dro jeg. Å bli fotballspiller var alltid min drøm, sier Salah i sitt intervju med FourFourTwos marsutgave.

Ble lovet å aldri mer være venstreback

Etter hvert ble han invitert til å bli værende i klubben. På stadion Ahmed Osman hadde de rom for spillerne for å motivere dem. Salah hadde rom 510.

– Han var villig til å ofre alt, uttaler Hamdi Nooh, som var hans første trener i El Mokawloon til Daily Mail.

Han forteller om en disiplinert gutt, som allerede fra tidlig alder passet på å legge seg tidlig og alltid lyttet til rådene han fikk om hvordan han skulle lykkes.

I en kamp som 15-åring for El Mokawloon spilte Salah som venstreback i en kamp der laget vant 4-0 mot ENPPI i Cairo Youth League. Til tross for seieren var Salah svært nedstemt og på gråten fordi han fem ganger i kampen hadde driblet seg fra eget forsvar til å komme en mot en med keeper - for så å brenne alle fem sjansene.

Hans daværende trener Said El-Shishini gjorde da to ting ifølge FourFourTwo:

Han ga ham 25 egyptiske pund for å få opp humøret og lovet at han aldri skulle spille venstreback igjen. Logikken var at hvis han startet høyere oppe på banen ville han ikke være for utslitt når han skulle avslutte.

Da sesongen var over hadde Salah scoret 35 mål totalt for U16 og U17.

Den løpsøkonomien Salah lærte seg der har han hatt siden. Selv om han jobber og står på, er han effektiv i bevegelsen og beveger seg sjelden mer enn han må i forsvar eller angrep, påpekes det i magasinet.

Derfor har han også krefter igjen mot slutten av kamper.

Fra tragedie til prøvespill

Før han ble statsminister i Egypt, var Ibrahim Mahlab styreformann i El Mokawloon.

Han avslo tilbud fra Egypts største klubber Zamalek og Al-Ahly to år på rad for Salah - for han følte han hørte hjemme i en klubb i Europa.

Den sjansen kom ut av en stor tragedie da Salah var 19 år. Etter katastrofen på Port Said stadion1. februar 2012, der 74 mennesker mistet livet, ble den egyptiske ligaen innstilt for sesongen.

På samme tid hadde Basel et dilemma. De hadde gått med på å selge Xherdan Shaqiri til Bayern München.

– Shaqiri var den store stjernen, alles yndling. Vi var under press til å finne en spektakulær spiller, og diskuterte overgangsmål med speideravdelingen. Denne egypteren er interessant, sa de. Så så jeg ham og jeg ble forbløffet, har den tidligere sportsdirektøren Georg Heitz uttalt til The Times.

Det endte med at Basel inviterte det egyptiske OL-laget til å spille en vennskapskamp 16. mars 2012.

– Salah spilte 45 minutter og scoret to mål. Vi sa «ok» vi tar han, sier Heitz.

– Den eneste grunnen til at vi ønsket den kampen var for å få sjansen til å se Mohamed Salah spille live, uttaler president Bernhard Heusler til Sky sports.

– Jeg vil aldri glemme hva jeg så den dagen på banen. Vi var så imponert. Det var bitende kaldt, men han var utrolig. Han spilte bare andre omgang, men jeg hadde aldri sett en spiller med så mye fart i hele mitt liv.

Den påfølgende måneden signerte han for Basel. De trengte heller ikke bekymre seg for at egypteren skulle finne seg til rette.

– Han var en veldig åpen, ydmyk og intelligent person. Etter to måneder snakket han flytende engelsk, sier Heitz.

Arbeidsmoralen til Salah smittet også over på de andre spillerne i trening. Han scoret også vinnermålet mot Chelsea i Champions League på St. Jakob-Park i november 2013 etter at han hadde utlignet mot dem i september.

– Jeg husker det vinnermålet mot Chelsea. Vi prøvde å gratulere han i garderoben, men han ville ikke ta det imot. Han sa at han hadde hatt sju skudd, og at seks av dem hadde gått opp på tribunen. Han forsøkte seg bare på det sjuende på grunn av den troen treneren, kollegaene og alle i klubben hadde vist ham. Det var en flott ting å si, sier Heusler.

Liverpool favorittklubben

Men han ble der bare i 18 måneder. I Basel ble han oppdaget av Liverpools speidere i 2013, han var på vei til Liverpool, men ble så overbevist av Jose Mourinho om å velge Chelsea.

Selv om Chelsea signerte han for 11 millioner pund i 2014 stoppet ikke Liverpools interesse, og han ble fulgt med argusøyne både på lån i Fiorentina og i sin periode i Roma.

Ikke minst ble sjansen til å kapre egypteren stor av at han følte han hadde noe å bevise i Premier League, etter at han hadde blitt offer for omstendigheten under Jose Mourinho i Chelsea og bare fikk 13 seriekamper under han.

Det bekrefter han også til FourFourTwo.

– For tre år siden fikk jeg ikke spille mye. Fra dagen jeg var tilbake i England, ønsket jeg å vise hva jeg kan gjøre. Jeg synes jeg gjør det bra, sier han.

– Siden jeg var et barn, har jeg vært Liverpool-fan. De var min favorittklubb i Premier League. Jeg har elsket denne klubben fra jeg var ung og visste det var dette laget jeg ønsket å spille for.

• – Jeg har alltid ønsket å spille for Liverpool

Historien Heusler fortalte fra garderoben i Basel blir også brukt som en illustrasjon på hvorfor en inkluderende og entusiastisk trener som Jürgen Klopp har fått så mye mer ut av Salah enn Mourinho-gjorde. Det og at Klopp ønsker angrepsfotball med stor fart.

Populariteten på The Kop har økt rekordraskt - noe 29 scoringer per dags dato har bidratt sterkt til.

«The Egyptian King», synges det nå på The Kop. Men også i hjemlandet har han fått en enrom heltestatus.

Straffescoringen mot Kongo i oktober sendte landet til VM for første gang siden 1990. I alle sju målene som sendte laget til VM var Salah involvert. Fem mål og to assist bidro han med.

Etter straffemålet fikk han tilbud om å låne en villa av Mamdouh Abbas - Salah ba om en donasjon til Nagrig isteden.

Ga tjuvene penger

Daily Mail skriver også om en annen spesiell sak som viser Salahs store hjerte. Familien hans ble robbet mens han spilte i Alexandria.

Tyvene ble tatt et par dager seinere, men Salah ba faren droppe å anmelde saken.

Isteden ga Salah tyven penger og prøvde å hjelpe han med å finne en jobb.

– Hemmeligheten til hans briljans? Hans beskjedenhet. Han er en superstjerne, men lever som en vanlig person. Han har brukt sine evner til å tjene sitt land og man kan se hva det betyr for han når han synger nasjonalsangen.

– Han kjemper hvert eneste sekund, hvert eneste øyeblikk, hver sprint, hver takling, hvert skudd. Han kjemper. Det er Salah. Det er derfor han er helten til alle egyptere, sier Egypts assistentmanager Mahmoud Fayez.

Samler regionen

– Han har klart noe ingen politikere har gjort, han har klart å samle midtøsten.

– Marokanere, tunisiere, saudiarabere, kuwaitere, emirater, omanere, alle vil ha en Salah-drakt. Jeg har opplevd Man Utd-fans som sender meg melding under kamper med: «dette er så vanskelig for meg, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre». Han bærer håpet til 90 millioner egyptere. Vi har terroristangrep hver uke. Økonomisk trøbbel. Han holder egypt lykkelig. Går du til en kafé i Kairo når Liverpool spiller er det fantastisk. I 90 minutter samler han nasjonen og lar oss glemme alt det dårlige vi går gjennom, sier Hatem Kadous, som leder poscasten Oil Field Index for arabiske Liverpool-fans til The Times.

– Scorer han er vi glade. Vi glemmer. Det gir ekko gjennom hele midtøsten. Messi forener ikke nasjoner eller regioner, ikke sant? Ronaldo gjør det heller ikke. De har ikke den sosiale dimensjonen.

• – Ja, jeg forventet å score så mye