Vi undersøker påstanden«Liverpool har kjøpt seg til suksess»

Mange bruker pengene som en forklaring for hvorfor Liverpool har blitt så gode.

Flere supportere av andre lag prøver forklare Liverpools suksess med at de bare har brukt mye penger. Den påstanden er svært forenklet, og når vi ser på hvor mye de ulike klubbene har brukt de siste årene ser vi hvorfor påstanden ikke stemmer. 

Når vi ser på "net spend" fra 2016, hva klubber har brukt på spillere etter at salg er tatt med i betraktningen, er de tradisjonelle topp-6-lagene interessante å studere, samtidig som Leicester og Everton er lag det kan være relevant å ta med. 

"Net spend" til topp-6 lagene + Everton og Leicester:

Manchester City: 600M£, Manchester United: 450M£, Arsenal: 270M£, Everton: 240M£, Leicester: 130M£, Chelsea: 130M£, Liverpool: 115M£, Tottenham: 100M£. 

Bare Tottenham bruker mindre

Når vi ser på tallene ser vi kjapt at det bare er Tottenham som har lavere "net spend" enn Liverpool, og at alle Man City, Man United, Arsenal og Everton har betraktelig høyere netto forbruk. Chelsea og Leicester er de andre lagene som ikke har brukt veldig mye mer enn Liverpool. 

Chelseas tall er sannsynligvis mye mindre enn de vanligvis hadde vært grunnet deres overgangsnekt, og mye tyder på at det vil komme flere dyre kjøp inn dørene på Stamford Bridge i 2020. Tottenham har brukt lite grunnet stadionflytting, og det har ført til at Pochettino mistet jobben og at stallen virker å trenge en stor overhaling. 

Pep Guardiola og Manchester City har sprengt banken, og de har fått suksessen de håpet på - selv om de ikke har oppnådd det store målet om Champions League-triumf enda. På den annen side har også Manchester United, Arsenal og Everton brukt enorme penger i forhold til deres spillersalg uten at det har ført til suksess. 

MÅTTE GÅ: Pochettino mistet jobben i høst. Mye av grunnen virker å være mangelen på fornying av spillerstallen.

MÅTTE GÅ: Pochettino mistet jobben i høst. Mye av grunnen virker å være mangelen på fornying av spillerstallen.

Smarte kjøp

Liverpool har brukt mye penger på spillere, men de aller fleste kjøpene er finansiert av salg av spillere som ble sett på som unødvendige for Klopps mannskap. 

Sadio Mané (35M£), Gini Wijnaldum (25M£) og Joel Matip (gratis) ble dekket av salgene av Benteke (30M£), Ibe (15M£) og Joe Allen (15M£) i Klopps første sommer. 

De smarte kjøpene førte til Champions League-fotball i 17/18-sesongen, og det gjorde at Klopp så seg nødt til å forsterke med Mohamed Salah (35M£), Alex Oxlade-Chamberlain (35M£) og Andy Robertson (8M£). De salgene ble blant annet finansiert av salg av Sakho, Lucas, Stewart og Wisdom, mens man også hentet inn lånebeløp for Sturridge og Origi. 

I tillegg fikk man et overskudd i den forrige sommeren som bidro til å dekke kjøpene. 

I januar 2018 ble Coutinho solgt for godt over 100M£ - de pengene ble brukt til å kjøpe Virgil van Dijk og Alisson Becker. 

STJERNER: De to kanskje viktigste Liverpool-spillerne ble signert for Coutinho-pengene.

STJERNER: De to kanskje viktigste Liverpool-spillerne ble signert for Coutinho-pengene.

Sommeren 2018 var den første da Liverpool virkelig brukte av annet enn penger fra spillersalg, da de kjøpte Keïta, Fabinho og Shaqiri for over 100M£ uten å tjene mye av det tilbake på spillersalg. 

I den forrige sommeren ble det i hovedsak hentet inn spennende unggutter som Sepp van den Berg og Harvey Elliott, mens man kvittet seg med Ings, Kent og Mignolet for fine summer. I januar ble Minamino hentet inn for bare 7.5M£ fra Salzburg. 

Gjennom Klopps periode har Liverpool truffet på omtrent alt av overganger. Salah, Mané, Robertson, Wijnaldum, Matip og Fabinho har utviklet seg til verdensklassespillere etter å ha blitt kjøpt fra mindre klubber for mindre summer, og i tillegg har man truffet blink på de store signeringene av Alisson og Van Dijk. 

Keïtas tid i Liverpool har så langt vært en skuffelse, men man har sett tydelige tegn på at han vil bli bra når han kvitter seg med skadene. 

Kjøpene har blitt finansiert av geniale salg. Ibe, Benteke og Sakho er blant spillerne man har fått ufortjent mye penger for, mye grunnet Michael Edwards fantastiske forhandlingsevner. 

Motstanderne bommer

I mellomtiden har vi sett at våre rivaler bommer gang på gang med spillerkjøp. 

Søndagens motstander har et netto forbruk på hele 450M£ - helt vanvittige tall. Det har blitt brukt på blant andre Mkhitaryan (40M£), Pogba (100M£), Bailly (35M£), Lukaku (75M£), Matic (40M£), Fred (50M£). Flere av de har enten blitt solgt, eller ønskes solgt fra klubben. 

I tillegg har Harry Maguire blitt kjøpt for hele 80M£, selv om det har vist seg at han muligens var Leicesters tredje beste stopper bak Evans og Soyuncu. Aaron Wan-Bissaka er god på sklitaklinger, men hans offensive evner hører ikke hjemme i et topplag.  

BOMKJØP? Wan-Bissaka og Maguire har ikke gitt valuta for pengene så langt.

BOMKJØP? Wan-Bissaka og Maguire har ikke gitt valuta for pengene så langt.

Manchester City har stort sett fått det de har betalt for, men flere mener at det er høyst kritikkverdig at det meste av innkjøp er finansiert av penger fra moralsk tvilsomme (i beste fall) land. Everton og Arsenal har også brukt mye på overganger, uten å oppnå resultater. 

Liverpools rekruttering har vært nær perfekt de siste årene. Speiderne plukker ut gode spillere, Klopp overtaler spillerne til å komme til de røde, Edwards forhandler frem optimale overgangsavtaler, før Klopp gjør spillerne til noen av verdens aller beste. Det fungerer som en godt oljet maskin. 

De fantastiske summene Michael Edwards har forhandlet frem for spillere som Jordon Ibe, Christian Benteke og Mamadou Sakho gjør at alle påstander om at Liverpool har kjøpt seg til suksess virker meningsløse. Det er mer riktig å si at Liverpool har solgt seg til suksess. 

Søndagens oppgjør mellom Liverpool og Manchester United er på mange måter et oppgjør mellom to motpoler når det kommer til rekruttering. Laget fra Merseyside gjør smarte signering for optimale overgangssummer og øker spillernes verdi gjennom god spillerutvikling, mens laget fra Manchester gjør svake signeringer for det som virker som vanvittige summer, samtidig som spillernes utvikling virker å stagnere.