Kampen jeg husker best – WatfordDen første ligakampen ble en flott tippekamp, med Kenny Dalglish og Elton John i hovedrollene på og utenfor banen
Da Liverpool og Watford hadde Englands to beste lag.
Dette er en serie med tilbakeblikk hvor Torbjørn Flatin starter i bunnen av tabellen i Premier League. Med hvert lag plukkes det ut en kamp mot Liverpool som sitter i minnet.
- Kampen jeg husker best - Norwich
- Kampen jeg husker best - Aston Villa
- Kampen jeg husker best - Bournemouth
«Han er en fotballmann, han må være en bra mann». Min venn på The Kop tok sin egen konklusjon over mannen som lagde smektende musikk, iført sine briller, hatter og sko i varierende fasonger. I tillegg elsket Elton John Watford Football Club. Han gjør det vel fortsatt, men nå mer i bakgrunnen og ikke som styreformann med antatt solide økonomiske tilskudd til en klubb som var kommet opp i toppdivisjonen i engelsk fotball for første gang i sin historie.
Sterk helrød årgang
Da Liverpool tok i mot laget rett nord for London 11. desember 1982 var det første gang klubbene møttes til en ligakamp. De med historiekunnskapene i behold ville forbinde Watford med 2. divisjonslaget som slo Liverpool ut av FA-Cupens kvartfinale i 1970. Det var et tap som betød endelig exit for profiler som Ian St. John, Ron Yeats og Tommy Lawrence.
Med den senere landslagsmanageren Graham Taylor og pengene til Elton hadde Watford nå et bedre lag, som faktisk skulle ende sesongen på 2. plass i 1. divisjon. Det var et lag med hva en nok må kalle litt enkel stil med fysikk og direkte fotball, men hvor en også hadde vinger som John Barnes og Nigel Callaghan til å komme fram på sidene for å sende innlegg inn i midten til stjernen Luther Blissett og fyrtårnet Ross Jenkins.
De skulle imidlertid nå få sin ultimate test borte mot ligaleder og regjerende mester Liverpool. Med Alan Hansen og Mark Lawrenson som vel etablert stopperpar i ultraklassen, Graeme Souness som kaptein og sjef på midtbanen og hvor duoen Kenny Dalglish og Ian Rush var i sin pomp på topp. I praksis det laget som Joe Fagan ledet til tre titler året etter og regnes som en av klubbens beste årganger. Nå ble det en siste sesong for Bob Paisley med «bare» ligatittel og finaleseier mot Manchester United i ligacupen.
3-0 til pause
Det var også Tippekamp, i en sesong hvor de direktesendte kampene hadde startet med at Liverpool vant 5-0 borte mot Everton. Hvis en regner med den nevnte ligacupfinalen som Tippekamp ble de helrøde sendt fem ganger på skjermen, med fire seire og en uavgjort, og det var et godt fjernsynsår på den tiden.
Det ble bra med underholdning på Anfield mot Watford også, selv om det hele var avgjort i løpet av 1. omgangen. Dalglish fant Rush med en pasning og waliseren kom i typisk stil inn bak forsvaret litt ute til venstre og avsluttet sikkert ved motsatt stolperot. Det var mer sjeldent at kombinasjonen var motsatt, og mens Rushie pleide å løpe fra sine forsvarere ville Kenny finte dem ut. Og ikke sjelden bli felt, slik som denne gangen da Phil Neal satte inn straffesparket til doblet ledelse. Enda ei straffe ekspedert av Neal sørget for 3-0 til pause, før venstrebacken Wilf Rostron reduserte i 2.omgang.
Video under - Liverpool v Watford etter ca seks minutter.
Elton John i Bootroom
Angående det å være bra mann hvis du er fotballmann, så ble Elton John invitert inn i Boot Room etter kampen. En annerkjennelse. Det legendariske støvlerommet som var tilholdssted for Liverpools trenerstab og hvor ikke hvem som helst slapp inn.
Historien forteller videre at da Elton ble spurt om hva han ville ha å drikke spurte han om rosa gin(!), men fikk høflig beskjed om at han kunne velge mellom Guiness, Brown Ale eller whiskey.
- Jeg tok en øl, smilte popstjernen da han ble intervjuet etterpå. – Det var en herlig opplevelse, både Boot Room og det å få oppleve en kamp mot Liverpool på Anfield. Hvis jeg kunne ønske meg å være en fotballspiller da ville jeg vært Kenny Dalglish.
Ligavinneren beseiret Askeladden
Kenny ble kåret til banens beste og hadde en sesong hvor han ble kåret til årets spiller både av spillerne selv og av journalistene. Det var andre gang i historien at så skjedde, etterfulgt av Terry McDermott fra tre år tidligere.
Watford var en Askeladd som kom til finalen i FA-Cupen året etter, med en stolt og gråtende Elton John på Wembley, selv om det ble tap for Everton. De fikk sju år i toppdivisjonen, men er en klubb du vil forvente skal slite med å holde seg i toppen over tid. Nå har de yppet seg litt de siste årene igjen, og kjemper for at de skal holde i lenger tid enn det som nå er fem sesonger på rad i Premier League.
Liverpool elsket å kunne sett fremadstormende nykommere på plass, og på en dag hvor Dalglish/Rush var for gode for guttene til Elton ble det også et snev av glamour.
Liverpool: Grobbelaar, Neal, A. Kennedy, Thompson (Fairclough 65), Whelan, Hansen, Dalglish, Lee, Rush, Johnston, Souness
Mål: Rush 22, Neal 34 str, 43 str
Watford: Sherwood, Rice, Taylor, Sims, Rostron, Bolton, Jackett, Callaghan, Blissett, Jenkins, Barnes
Mål: Rostron
Werner-samtalene har stoppet opp
