Mirakelet på Ataturk StadionRafael Benitez om kvelden i Istanbul for 15 år siden som forandret alt
Liverpools manager i 2005 har vunnet titler både før og siden, for små og store klubber, men han vil for alltid huskes for comebacket og triumfen mot Milan.
I et intervju med uefa.com forteller Rafael Benitez om sin oppvekst som supporter av Real Madrid, og som en midtbanespiller i den samme klubben fra han var 13 år gammel. Han greide ikke helt å bryte igjennom på førstelaget, men kom på innsiden av en institusjon som var programmert til å vinne. Ikke minst mottok han lærdom fra erfarne og vinnervante folk i Real.
Rafa studerte kroppsøving ved siden av og begynte å trene junior- og ungdomslag i den kongelige klubben i Madrid. Inspirert av legender i Real, men også Arrigo Sacchi i Milan som var hans store trenerbilde og hvor han bl.a. det offensive presset som hersket der på juniorlaget i Real.
Imponerende CV
Benitez hadde vunnet ligaen to ganger med Valencia da han kom til Liverpool i 2004, og hadde også nettopp triumfert i UEFA-Cupen. Imponerende i kamp mot store spanske klubber. I kjølvannet av tiden på Anfield har han også vunnet pokaler i Inter, Chelsea og Napoli. Han har sørget for opprykk i klubber som Tenerife, Extremadura og Newcastle.
Likevel, han huskes først og fremst for en ting, en kveld, da han ledet de helrøde til seier i Istanbul onsdag 25. mai 2005. Først og fremst for det utrolige comebacket mot Milan i finalen på Ataturk Stadion, men også for en imponerende vei til sluttkampen.
Spanjolen berømmer de hardtarbeidende menneskene i Liverpool, med en lidenskap, håp og tro på deres lag. Han innrømmer at språket var et problem den første tiden, inkludert når han skulle gjøre seg forstått i sin viktigste pauseprat med 0-3 i finalen i Champions League mot et stjernespekket Milan.
0-3 ved pause mot Milan
- Folk sa at vi var heldige i finalen, men var vi heldige i de tidligere rundene da vi beseiret Chelsea, Juventus og Bayer Leverkusen? Spillerne gjorde en glimrende jobb og de hadde stor tro på at vi kunne klare dette, forklarer Rafa Benitez til Telegraph.
- Folk husker kanskje ikke alle spillerne som var der, som var ute på banen, men selv vil de alltid huske det. Måten vi gjorde det på.
– Vi var uheldige tidlig i kamper da vi mistet Harry Kewell og vi måtte forandre på alt, og vi var heldige som scoret tre mål i løpet av noen få minutter. Vi var imidlertid bedre enn dem i ekstraomgangene. Da kontrollerte vi kampen.
– Da vi slapp inn mål nummer to tenkte jeg på hva jeg skulle si til spillerne i pausen, og da nummer tre gikk inn bare så jeg opp mot himmelen. Jeg visste at jeg måtte si noe lurt på engelsk og min engelsk var ikke så god på den tiden.
– Jeg sa at vi var nødt til å få en redusering for å komme inn i kampen igjen. Jeg visste Didi Hamann ville kontrollere midtbanen og gi noe frihet til Gerrard, noe de ikke greide å håndtere.
– Det å vinne ligatitler og UEFA-Cup med Valencia hadde forandret mitt liv, men det å komme til England og vinne Champions League var enormt. Det forandret alt.
RAFAEL BENITEZ ANNO 2005: Siden har håret fort blitt gråere.
Straffeskytterne
– Jeg kunne se i øynene til spillerne at de fortsatt hadde troen, fortalte Rafa Benitez angående den påfølgende straffespark-konkurransen til Liverpool Echo, etter at tre scoringer på seks minutter i 2. omgang hadde sørget for 0-3 til 3-3.
– Jeg hadde åtte mann foran meg. Hamann skulle skyte først. Siden Cissé, som følge av den kraften han hadde i skuddet. Riise var helt sikker på at han ønsket å ta en. Kvaliteten til Smicer var hans presisjon, og så skulle Gerrard være den siste. Nøyaktig den personen du ønsker når presset er så intenst og alt kan avgjøres med et spark.
- Hvis jeg behøvde dem, var Xabi Alonso, Luis Garcia og Carra også klare. Selv om Xabi var vår vanlige straffeskytter ville jeg ikke sette ham under for mye press ut fra hva som hadde skjedd tidligere i kampen. Touchen til Garcia var ikke alltid den mest stabile. Carra, etter en heroisk prestasjon, var fortsatt plaget med krampe.
En merker seg at alle Liverpools innbyttere, Hamann, Smicer og Cissé, tok straffe og scoret. De to som Rafa ikke regnet med, var Sami Hyypiä og Djimi Traore.
Da Dudek reddet
– Det er lett å si at straffespark er lotteri, men det er veldig urettferdig. Alle managere, keepere og keepertrenere forbereder en mulig straffespark-konkurranse. Vi visste hvor vi trodde spillerne til Milan ville skyte. Vi hadde sjekket det siste halve dusinet som var blitt tatt av straffer fra hver enkelt spiller og delt målet inn i seks ruter. Hver rute fikk et nummer.
– Jerzy Dudek hadde sett nummeret til hver Milan-spiller på PC før kampen, men det var lett å glemme og vår keepertrener Ochotorena signaliserte febrilsk nummeret til ham før hvert straffespark. Det vi ikke hadde planlagt før kampen var Dudek’s hopping på streken, som Carra hadde visket til ham før det hele startet.
- Serginho var først for Milan. Brasilianeren ville normalt sikte lavt i keeperens høyre hjørne. Med Dudek hoppende rundt skjøt han høyt over.
– Pirlo, så viktig for Milan, skjøt lavt til høyre for Dudek, slik som vi forventet. Redning i rute seks.
KEEPERHELT: Jerzy Dudek redder fra Shevchenko og Liverpool er mestere.
– Ocho skrek også «seks» til Dudek da Shevchenko gikk fram. Dudek kastet seg ned til høyre, Shevchenko prøve en chip midt i målet, men Jerzy fikk en hånd på ballen.
– Ingen var gladere enn meg, selv om det kanskje var mer synlig på noen av spillerne. Det var en blanding av lettelse, etter å ha vunnet når alt så ut som det var tapt, og stolthet over å ha oppnådd noe du hadde arbeidet så hardt for. Gjennom en sesong, gjennom en karriere.